Romania og Bulgaria inn i EU-varmen

EU 27, som man sier i Brussel, har nå litt under en halv milliard innbyggere etter at 21,6 millioner rumenere og 7,7 millioner bulgarere har blitt EU-borgere. Utvidelsen innebærer at befolkningen i EU øker med 6 prosent, mens den tilsvarende økningen i handelen bare er på 1 prosent, ifølge EUs statistikkbyrå, Eurostat.

EØS-forhandlingene fortsetter
Forhandlingene mellom EU og EFTA EØS-landene om utvidelse av EØS-området kom ikke i havn før nyttår. Dermed kunne ikke EØS-området utvides parallelt med EU, og rumenere og bulgarere blir i Norge fortsatt behandlet som tredjelandsborgere. Det innebærer at de må søke oppholdstillatelse på lik linje med borgere fra andre land utenfor EØS-området. Når EØS utvides, har regjeringen foreslått overfor Stortinget at Norge i likhet med de fleste EU-landene innfører overgangsregler for Romania og Bulgaria. Det ble også gjort i forbindelse med utvidelsen i 2004.

Av de opprinnelige 15 EU-landene er det bare Sverige og Finland som åpner fullt opp for arbeidstakere fra Romania og Bulgaria. Derimot er Ungarn det eneste av de 10 landene som ble med i 2004 som har innført overgangsordninger. Regjeringer har foreslått for Stortinget at også Norge vil ha overgangsordninger.

Norges handel med de nye medlemslandene er begrenset, men økende. Inntil det foreligger en avtale om utvidelse av EØS vil det meste av handelen reguleres av Norges frihandelsavtale med EF fra 1973.

Omfattende reformer
Romania og Bulgaria har i likhet med landene som ble EU-medlemmer i 2004 gått gjennom omfattende forandringer i løpet av de 17 årene som har gått siden kommunistregimene falt. De to siste medlemmene av EU-familien har imidlertid ikke vært blant landene som har hatt den letteste overgangen til demokrati og markedsøkonomi, men så var heller ikke utgangspunktet det beste.

Ceausescu-regimet i Romania var blant de mest brutale i Øst-Europa, og det blodige opprøret som kulminerte med henrettelsen av den tidligere diktatoren stod i sterk kontrast til de fredlige omveltingene i de fleste andre østblokklandene. For mange nordmenn ble de grusomme forholdene ved rumenske barnehjem et av de sterkeste bildene som kom fram fra jernteppets skygge.

Spesielt på landsbygda, som her i Bulgaria, er den økonomiske situasjonen en helt annen enn i Vest-Europa.

Siden den gang har de nye EU-landene gjennomført omfattende reformer, ikke minst drevet fram av EUs vekselvise bruk av gulrot og pisk. Romania og Bulgaria har de siste fem årene hatt en gjennomsnittlig vekst på hhv 6,0 og 5,3 prosent, noe som er blant det høyeste i Europa. Kommisjonen venter fortsatt sterk vekst i de to landene også i 2007 og 2008. I 2004 ble de to nabolandene medlemmer av NATO, mens de måtte vente til i år med å bli tatt inn i EU-varmen. Justiskommissær Franco Frattini sier at landenes inntreden i EU er et sterkt signal til reformkrefter i de to landene om at deres innsats har båret frukter.

Fortsatt utfordringer
Til tross for omfattende reformer og sterk økonomisk vekst de senere årene, er det fortsatt mye som gjenstår før Romania og Bulgaria kan kalles gjennomsnittlige EU-land. I likhet med landene som kom med i 2004 har landbruket mye større økonomisk betydning for Romania og Bulgaria enn for EU generelt. Landbruket utgjør om lag 10 prosent av verdiskapningen i de to nye landene, mens det for EU som helhet står for 2 prosent. I tillegg er tjenestesektoren noe mindre i Romania og Bulgaria enn i EU for øvrig.

For et EU som satser på en kunnskapsbasert økonomi er det også bekymringsverdig at de nye landene bruker en mindre andel av BNP på utdanning enn EU-gjennomsnittet. Dette gjelder spesielt for Romania hvor bare 12 prosent av arbeidsstyrken har fullført høyere utdanning, det er bare halvparten så mange som i EU sett under ett.

Arbeidet fortsetter
Selv om Romania og Bulgaria nå har blitt medlemmer, vil EU fortsatt kreve og følge nøye med på gjenstående reformer. Dette gjelder ikke minst tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet og korrupsjon. Matsikkerhet og flysikkerhet er andre områder hvor det er gjort visse unntak, inntil de nye medlemslandene lever opp til europeiske standarder og krav. Det er også usikkert når de nye landene kan erstatte sine leu og lev med euro.

Begge landene har i en tid forberedt seg på EU-medlemskapet som observatører, blant annet i Europaparlamentet. Nå har de 35 rumenske og 18 bulgarske europaparlamentarikerne (MEPs) blitt offisielle, og Europaparlamentet teller dermed 785 MEPs. I tillegg har de fått hver sin kommissær. Rumeneren Leonard Orban får ansvaret for flerspråklighet, mens hans bulgarske kollega Meglena Kuneva håndterer Kommisjonens arbeid med forbrukerbeskyttelse. De to landene har sagt ja til Forfatningstraktaten som en del av pakken da de ble medlemmer. Dermed unngår de i det minste en av de politiske vanskelighetene som noen av deres nye kolleger har å bryne seg på.

Kommisjonspresident Barroso (i midten) tar imot sine nye kollegaer Meglena Kuneva fra Bulgaria og Leonard Orban fra Romania.

Mer utvidelse
I tillegg til den omtalte utvidelsen, markerte nyttår også to andre utvidelser i EU. Slovenia ble det 13. landet som tok i bruk euro som valuta, mens irsk sammen med rumensk og bulgarsk ble offisielle EU -språk. EU har dermed 23 offisielle språk, så de som utdanner seg til tolker kan se lyst på det nye året.