Fornyer Europas energipolitikk

Energi- og klimapolitikken har gjennom det siste tiåret klatret stadig lenger opp på EUs dagsorden, noe som har gitt travle dager for dem som jobber med å utvikle Unionens fremtidige politikk for fornybar energi. For Karina Veum går dette arbeidet snart mot slutten. 30. april har hun sin siste arbeidsdag i Brussel, etter fire år som nasjonal ekspert i generaldirektoratet for transport og energi (DG TREN).

 

Ambisiøst mål
En sentral del av Veums hverdag det siste året har vært arbeidet med EUs foreslåtte  fornybarhetsdirektiv. I følge Kommisjonens direktivforslag, som ble presentert i januar i år, skal 20 % av energien som konsumeres i EU i år 2020 komme fra fornybare kilder. Et ambisiøst mål, dagens 8,5 % tatt i betraktning, og en milepæl i arbeidet for fornybar energi.

- Direktivforslaget legger opp til bindende mål, noe som i seg selv er litt historisk. Videre er det langt mer omfattende enn tidligere tiltak, i og med at det dekker både transportsektoren, energibruk til varme og kjøling, og  elektrisitetssektoren, forteller Veum.

At EU-innsats for å øke bruken av fornybar energi nytter, er Veum overbevist om.

- At det settes krav på EU-nivå bidrar til at medlemslandene går lengre enn det de ellers ville ha gjort.
- Som et eksempel ble det i  2001 innført et direktiv som satte krav til fornybarhet i elektrisitetsproduksjonen. Siden den gang har andelen av fornybar energi i denne sektoren økt betraktelig, mens det samme ikke har vært tilfellet i forhold til for eksempel varme og kjøling, der det ikke ble satt krav den gangen, sier Veum.

 

Utfordringer
Som på så mange andre områder av EUs politikk legges nærhetsprinsippet til grunn i arbeidet for fornybar energi. Mens det settes juridisk bindende mål på EU-nivå for hvilken andel av fornybar energi medlemslandene skal oppnå, er det opp til hvert enkelt land å finne egnede virkemidler for å nå disse målene. EU-Kommisjonen beholder imidlertid retten til å avgjøre hvorvidt medlemslandenes innsats er tilstrekkelig.

Det er nemlig mange forhold som kan hindre effektiv oppfølging av fornybarhetsmålene. Ett er uegnet infrastruktur. Linjenettet er i mange land basert på å distribuere elektrisitet fra noen få sentraliserte varmekraftverk. Dette skaper problemer når spredte vindkraftverk eller småskala vannkraftverk skal kobles opp på det nasjonale nettet. Et annet er lokal motstand mot utbygging, på engelsk kjent som NIMBY-ism (Not In My Back Yard).

- All energiproduksjon har negative konsekvenser for miljøet. Det handler imidlertid om å finne de løsningene som forårsaker minst skade. Vi kan jo ikke helt slutte å bruke energi, sier Veum.

 

Infrastruktur tilpasset gårsdagens energikilder er ofte et hinder for fornybar energi.