Forord

Rådets og Kommisjonens arbeidsprogrammer gir oversikt over hvilke saker EU prioriterer. De er viktige styringsdokumenter for EU, og har stor betydning for Norge selv om vi ikke deltar i beslutningsprosessen i Rådet og Europaparlamentet. EUs første treårige langtidsprogram ble vedtatt av Det europeiske råd i desember 2003. EU har siden den såkalte rådsreformen i 2002 også årlige arbeidsprogram. Programmet for det østerrikske og finske EU-formannskapet ble vedtatt i desember 2005. Her redegjøres det for planlagt fremdrift og nye forslag. Det gis også en foreløpig oversikt over hvilke saker som skal behandles på de ulike rådsmøtene. Kommisjonens arbeidsprogram ble lagt frem i januar i år. Alle disse dokumentene er viktige referanser for Norges arbeid med EØS-saker.

I et EU med 25 medlemsland må allianser bygges og posisjoner avklares før vedtak i Brussel. Vi ser at også EU-landene legger større vekt enn tidligere på å trekke de bilaterale stasjonene inn i arbeidet med EU-sakene. Vi ønsker også å bidra til å styrke dialogen og samarbeidet om konkrete saker mellom EU-delegasjonen og de bilaterale ambassadene, og mellom utenriksstasjonene og fagansvarlige departementer/berørte etater i Norge.

Arbeidsprogrammet inneholder korte omtaler av enkeltsaker på EUs dagsorden der godt samspill mellom ute- og hjemmeapparatet vil kunne øke våre påvirkningsmuligheter overfor EU. Dette er med andre ord ikke ment som en uttømmende liste over de viktigste sakene i Norges forhold til EU/EØS, men snarere som en oversikt over saker hvor økt oppmerksomhet og mer systematisk arbeid fra utenriksstasjonene vil kunne gi merverdi.

Arbeidsprogrammet vil gi en nødvendig oversikt over saker som følges med interesse i Norge, og hvor den offentlige debatten i tjenestelandet er av interesse for norske myndigheter.

Dokumentet vil bli oppdatert jevnlig.

Europaavdelingen, UD
Juni 2006

Horisontale prosesser

Forfatningstraktaten

Den foreslåtte nye forfatningstraktaten (FT) har bl.a. som formål å forenkle og effektivisere beslutningsprosessene i EU. Etter det franske og nederlandske nei til FT i folkeavstemningene i mai/juni 2005 er det svært lite sannsynlig at FT vil tre i kraft i sin nåværende form. EU-toppmøtet i juni 2006 ventes å vedta en videreføring av tenkepausen i spørsmålet i ett år.

Dersom et nytt traktatgrunnlag opprettholder avviklingen av søylestrukturen, kan det bli vanskeligere å bestemme om EU-saker er EØS- eller Schengen-relevante. Blir dessuten EU-samarbeidet utenfor våre avtaler større, blir en relativt mindre del av EU-samarbeidet dekket av nevnte avtaler. Uansett utfall av den videre prosessen blir Norge berørt av fremtidige endringer i EUs traktatverk. Måten EU utvikler seg på og virker på, herunder endringer i EUs traktatverk, er viktig for Norge.

EU/EØS-utvidelsen

Samtidig med at EU utvides, må også EØS utvides gjennom en egen avtale. Bulgaria og Romania kan bli EU-medlemmer i 2007. EUs råd besluttet 3. oktober 2005 å starte medlemskapsforhandlinger med Kroatia og Tyrkia. Videre ga Det europeiske råd 15. – 16. desember 2005, på grunnlag av Kommisjonens vurdering av 9. november 2005, kandidatstatus til Makedonia. EØS/EFTA-landenes deltakelse i det indre marked kan i praksis ikke fungere uten at EØS utvides parallelt med EU.

Hovedansvarlig departement: Utenriksdepartementet

EUs langtidsbudsjett (2007-2013)

Det ble oppnådd enighet blant EUs stats- og regjeringssjefer om EUs langtidsbudsjett på toppmøtet i desember 2005 med en ramme på 1,05 % av medlemslandenes samlede BNI for perioden. I april ble det oppnådd politisk enighet mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen om en interinstitusjonell avtale som innebærer mindre påplusninger og andre justeringer i forhold til resultatet fra toppmøtet. Langtidsbudsjettet har en samlet ramme på € 864 mrd. (2004-priser). I tillegg kommer enkelte poster som holdes utenfor rammen. Langtidsbudsjettet ble vedtatt av Rådet og Parlamentet i mai. Kommisjonen vil fremlegge reviderte forslag til programmer, som vil bli behandlet av Rådet og Parlamentet. Kommisjonen skal i 2008-09 avgi en rapport om gjennomgangen av EUs budsjett, spesielt nevnt er CAP og den britiske rabatten.

Norges deltakelse i EU-programmer vil bli berørt i form av utgifter for deltakende departementer. Det må koordineres på norsk side i forhold til statsbudsjettet for 2007. Det kan antas at "vekstbudsjetter" vil vedtas for de fleste EU-programmer som Norge planlegger å delta i for perioden 2007-13 . Selv om størrelsen av veksten ikke vil være den samme for alle programmer, blir det viktig å drøfte så tidlig som mulig hvordan dette skal inkorporeres i den norske budsjettplanleggingen. 2007 budsjettet for programdeltakelse for EØS/EFTA-landene er under forberedelse. Budsjettet for Norges EØS-programdeltakelse for 2006 beregnet til ca 970 millioner kroner. Proposjonalitetsfaktoren for EØS/EFTA-landene for 2007 vil bli hevet til 2,30% fra 2,06% for 2006. Dettet skyldes økte BNP tall for EFTA-landene. Det kan antas at den samlete økningen for EØS/EFTAs 2007 programbudsjett kan øke med ca 6-8 millioner euro, ca 48-64 millioner kroner. For hele 7 årsperioden opererer man med en samlet økning i EØS/EFTA-forpliktelser i en størrelsesorden på 50-60 millioner euro, noe som vil utgjøre omkring 400-480 millioner kroner.

Den endelige allokering fra samhørighets- og strukturfondene vil være klar etter at aktuelle underposter er fastlagt. Det er vanskelig på det nåværende tidspunkt å angi hvilken betydning langtidsbudsjettet vil ha for EØS-finansieringsmekanismene. Det er imidlertid innrømmet betydelige ekstratiltak til noen regioner i de nye medlemslandene, som det er naturlig vil få betydning også for prosjektporteføljen under EØS-finansieringsmekanismene.

Lisboastrategien

Toppmøtet i Lisboa i 2000 vedtok et mål om at EU skulle bli den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien i verden innen 2010. Strategiens hoveddimensjoner er den økonomiske, den sosiale og miljøhensyn, i tillegg til kunnskapsutvikling. Vårtoppmøtet 2005 presiserte betydningen av kunnskap og innovasjon, investering, vekst og sysselsetting i revitaliseringen av strategiarbeidet og junitoppmøtet vedtok 24 integrerte retningslinjer for vekst og sysselsetting som skal ligge til grunn for medlemsstatenes nasjonale handlingsplaner. Kommisjonens skal dessuten utarbeide en egen handlingsplan for initiativ på fellesskapsnivå, som videreutvikling av det indre marked og rammeprogrammene for forskning og utvikling. Kommisjonens handlingsplan berører i stor grad EØS eller norske interesser på annen måte. Synergier som kan gi vekstimpulser og øke konkurranseevnen står sentralt, og miljøpolitikkens positive bidrag til vekst, sysselsetting og livskvalitet fremheves. Oppfølging av strategien skal skje i treårige sykluser, og medlemslandene utformet høsten 2005 sine første nasjonale rapporter. Kommisjonen la fram sin første handlingsplan sommeren 2005 og sin første halvårsrapport i januar 2006. Kommisjonen kom med sin første rapport i februar 2006 som grunnlag for diskusjon på vårtoppmøtet 2006. Rapporten vurderer de nasjonale handlingsplaner og fremdriften i strategien som helhet.

Norge tar del i EU-landenes felles innsats på enkeltområder i Lisboa-strategien, for eksempel innen utdanning og forskning. Samtidig berøres Norge gjennom flere av EU-programmene vi deltar i og Kommisjonens initiativ på de områder som berører EØS eller norske interesser på annen måte. Norge deler dessuten de fleste utfordringer med EU, som behovet for å styrke konkurranseevnen i en globalisert økonomi gjennom omstilling, innovasjon og produktivitetsvekst. Dersom strategien lykkes, vil EU kunne bli mer konkurransedyktig og få økt kjøpekraft. Dette kan resultere i større etterspørsel etter norske produkter, samt legge til rette for billigere import til Norge.

Det vil være positivt også for Norge om EU lykkes i gjennomføringen av Lisboa-strategien. Kommisjonens initiativ på områder som berører EØS eller norske interesser på annen måte bør i størst mulig grad utformes og gjennomføres i samsvar med norske interesser. Norge bør la seg inspirere av EU og medlemslandene der dette gagner norsk verdiskaping. Økt fokus på økonomisk vekst og sysselsetting er nødvendig for å sikre økonomisk utvikling og sosial utjevning. Dette er viktige mål i Lisboa-strategien som må balanseres med målet om en bærekraftig miljøutvikling.

Hovedansvarlig departement: Nærings- og handelsdepartementet

Maritim politikk

Kommisjonen lanserte 7. juni 2006 en grønnbok om en helhetlig maritim politikk for EU. Grønnboken danner grunnlaget for en konsultasjonsprosess som vil løpe frem til juni 2007. Initiativet, som er knyttet til målene i Lisboa-strategien, favner vidt - fra økonomisk vekst, konkurranseevne og sysselsetting, til miljøvern og sikkerhet i tilknytning til EUs havområder. Norge bidrar med en nasjonal ekspert i sekretariatet til kommissær Borg. Et samlet norsk innspill i konsultasjonsprosessen vil bli overlevert Kommisjonen våren 2007. EUs maritime politikk har mange tilknytningspunkter med vår nordområdepolitikk, og berører sentrale norske interesser, både innenfor og utenfor rammen av EØS-avtalen: skipsfart/kystfart, fiskeri/fangst, petroleums- og gassvirksomhet, kystadministrasjon, miljø/forurensning, havrett, forskning, og turisme.

Hovedansvarlig departement: Utenriksdepartementet, i samarbeid med andre berørte departementer.

EU-programmet ”Competitiveness and Innovation Framework Programme” (CIP)

Kommisjonen la i april 2005 frem forslag til et rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon, “Competitiveness and Innovation Framework Programmme” (CIP), med en budsjettramme på 3,6 mrd. euro for perioden 2007- 2013. Sammen med strukturfondene og det 7. rammeprogram for forskning vil CIP være EUs hovedinstrument for å oppnå målene i den reviderte Lisboa-strategien. CIP er en videreføring og samling av flere programmer som Norge deltar i, bl.a. EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap (MAP) (2001-2006), Research & Innovation (R&I) som er en del av 6. rammeprogram for forskning og teknologi, Monitoring of e-Europe (Modinis) (2003-2005), eContentPlus (2005-2008), e-Ten (2006) og Intelligent Energy Europe (2003-2006). Videre vil også LIFE-Environment-programmet inngå i CIP.

Europaparlamentet vedtok budsjettet for CIP 1. juni 2006. Norsk deltakelse i CIP vil kreve en programkontingent på om lag 620 mill. kroner for hele syvårsperioden. Dette innebærer en årlig gjennomsnittlig programutgift på ca. 89 mill. kroner, en økning fra om lag 50 mill. kroner for deltakelse i tilsvarende aktiviteter pr. i dag. Ministerrådet vil vedta det endelige programmet i slutten av juni. OED, FAD og NHD samarbeider om å norsk deltakelse i CIP i en bred prosess som inkluderer innspill fra næringslivet, virkemiddelapparatet og andre berørte.

Hovedansvarlig departement: Nærings- og handelsdepartementet

Forskning, utdanning, likestilling og ungdom

Det 7. rammeprogram for forskning

Kommisjonen la fram forslag til det 7. rammeprogram for forskning i april 2005. Det endelige budsjettet for rammeprogrammet er ikke klart, men foreløpige anslag innebærer at budsjettet økes fra 17 mrd. euro (2002-2006) til ca. 51 mrd. euro (2007-2013). Norsk deltakelse vil etter planen bli behandlet av Stortinget i 2006.

Norges engasjement i tilknytning til rammeprogrammene er omfattende. Norske forskere deltar i mer enn 700 prosjekter og nettverk under EUs 6. rammeprogram. Programmet representerer 75 prosent av de totale kontingentinnbetalingene for programsamarbeidet under EØS-avtalen, og er det største internasjonale forskningsprogrammet Norge deltar i. Norsk deltagelse i 7. rammeprogram vil trolig medføre at våre forpliktelser gradvis øker fra ca. 800 millioner kroner i 2007 1Inkluderer sluttføring av prosjekter under de tidligere rammeprogrammene. til nær 1,6 mrd. kroner i 2013.

Norge er generelt meget positiv til forskningssamarbeidet. St.meld. 20 (2004-2005) ”Vilje til forskning” inneholder en rekke tiltak for å styrke den norske deltakelsen i og koordineringen av rammeprogrammet. I forhold til det 7. rammeprogrammet legger Norge særlig vekt på behovet for økt forskning på det marine området (Oceans), innenfor energi og miljø og kunnskapssamfunnet. Vi støtter forslaget om etablering av et europeisk forskningsråd og er positive til forslagets økte vekt på mobilitet og infrastruktur. Norge vil også følge næringslivsrettede tiltak knyttet til det 7. rammeprogram nøye, eksempelvis europeiske teknologiplattformer og større såkalte Joint Technology Initiatives som springer ut av disse.

Hovedansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Nytt utdanningsprogram for livslang læring

Kommisjonen la i juli 2004 frem et forslag til et nytt Program for livslang læring for perioden 2007-20013. Revidert programforslag ble lagt fram 30. mai 2006, og endelig vedtak i EU forventes innen utgangen av året. I henhold til det reviderte forslaget vil de totale kostnadene beløpe seg til 6,793 mill. euro for hele programperioden. Norges kontingent beregnes til om lag 2,15% av dette. Programmet vil erstatte de utdanningsprogrammer som Norge allerede deltar i gjennom EØS-avtalen, og favne alle nivåer i utdanningssystemet - fra barnehage til voksenopplæring. I tillegg innlemmes Jean Monnet-aksjonen. Økt mobilitet for lærere, elever, lærlinger og studenter er et hovedmål, sammen med styrket institusjonsarbeid.

Livslang læringsprogrammet vil bli det største internasjonale utdanningsprogrammet Norge har deltatt i. Gjennom det og de nåværende programmene deltar Norge i dialogen om europeiske utvikling innen utdanning, og bidrar til denne med norsk kompetanse. Videre deltar Norge i mobilitet, nettverksbygging og flernasjonale prosjekter.

Norge er generelt meget positiv til utdanningssamarbeidet i EU. De tematiske prioriteringene i Kommisjonens forslag samsvarer med norske prioriteringer for utdanningsområdet. Programmet for livslang læring (LLP) er knyttet tett opp mot EUs handlingsplan for utdanning og opplæring under Lisboa-prosessen der Norge også deltar i alle sentrale komiteer og arbeidsgrupper. Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, SIU, er nasjonalt programkontor.

Hovedansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Felles europeisk rammeverk for kvalifikasjoner

Europakommisjonen la 8. juli 2005 fram et arbeidsdokument med forslag om et felles europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring – SEC(2005) 957 Towards a European qualifications framework for lifelong learning. Hensikten med det overordnede rammeverket er å legge til rette for at de nasjonale kvalifikasjonssystemene skal bli lettere å sammenligne, og for å øke mobiliteten i det europeiske arbeidsmarkedet.

Som EØS-land deltok Norge i Kommisjonens uformelle konsultasjonsprosess høsten 2005. På bakgrunn av den nasjonale konsultasjonen ble det levert kommentarer til Kommisjonen på nyåret 2006 der det ble uttrykt støtte til det videre arbeidet med et overordnet felles europeisk kvalifikasjonsrammeverk. Det blir imidlertid bl.a. understreket at en del begreper må defineres klarere, at rammeverket må være i samsvar og kompatibelt med det som er vedtatt for høyere utdanning i Bologna-prosessen, og at rammeverket må forenkles og testes.

Det er ventet at Kommisjonen i nær framtid vil legge fram et formelt forslag om EQF, trolig i løpet av september 2006.

Hovedansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Studiefinansiering

EØS-arbeidstakere og deres familiemedlemmer har rett til studiefinansiering på samme vilkår som norske studenter. ESA tok under pakkemøtet i Oslo høst 2005 opp spørsmålet om kravet til 2 års botid i Norge som vilkår for rett til norsk studiefinansiering i utlandet, er i overensstemmelse med EØS-avtalen. ESA er av den oppfatning at dette er et indirekte diskriminerende krav, og har vist til rettspraksis fra EF-domstolen på området.

Kunnskapsdepartementet har sendt svar til ESA, hvor det argumenteres med at kravet til botid må være en tillatt restriksjon. Det kan også tilføres at andre nordiske land har krav til botid.

Hovedansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Strategi for likestilling mellom kvinner og menn

En strategi for likestilling mellom kvinner og menn ble vedtatt i 2000. Strategien har som mål å sikre likestilling på alle områder innen EU. Strategien er operasjonalisert gjennom et handlingsprogram (2000-2006). Strategien vil fra 2007 bli erstattet av Road Map for Vekst, fremgang og solidaritet i et likestilt og demokratisk samfunn, som lanseres 8. mars 2007. Fra 2007 skal Handlingsprogrammet bli en del av det nye ”samleprogrammet” PROGRESS for sysselsetting, sosiale saker og likestilling. Det skal også etableres et likestillingsinstitutt.

Gjennom prosjektsamarbeid og nettverk for eksperter, tar Norge del i politikkutviklingen på området. EUs lovgivning mot diskriminering er i endring og inngår i EØS-avtalen. Deltakelsen gir Norges likestillingsminister anledning til å delta på halvårige ministermøter for likestilling mellom kvinner og menn. Norge har samme mål for likestillingspolitikken som EU, med økt oppmerksomhet mot familiepolitikk, demografiske endringer og kvinners rolle i økonomien. Det er stor interesse i EU for Norges politikk og situasjon med høye fødselsrater og høy sysselsetting blant kvinner.

Hovedansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Nytt ungdomsprogram, ”Youth in Action”

Kommisjonen la i juli 2004 frem et forslag om nytt ungdomsprogram for perioden 2007 – 2013. Programmet er en erstatning for og utvidelse av det eksisterende programmet UNG i Europa som Norge deltar i gjennom EØS-avtalen. Det vil være viktig for ungdom i Norge at vi fortsatt deltar i programmet, spesielt når det gjelder utveksling, volontørtjeneste og lederopplæring. Programmet åpner for deltakelse fra land som ikke er medlem i EU i større grad enn tidligere program. EØS/EFTA-landene vedtok en felles uttalelse om forslaget i april 2005.

Hovedansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Videreutvikling av det indre marked

”Better regulation” og lovforenkling

Kommisjonen har lagt frem en melding om ”Better Regulation and Competitiveness”, hvor hovedtemaet er hvordan regelverket kan forbedres. Spørsmålet er viktig i den videre utvikling av det indre marked og i relasjon til EUs fokus på konkurranseevne under Lisboa-strategien.

Kommisjonen arbeider langs tre hovedlinjer for å forenkle og forbedre eget regelverk:

• Tilbaketrekking eller moderering av verserende forslag. Kommisjonen lanserte i høst et forslag om å trekke 68 av 183 verserende lovforslag.
• Forenkling av eksisterende EU-regelverk. Kommisjonen lanserte i oktober 2005 et 3-årig handlingsprogram for å gå igjennom alt regelverk med tanke på modernisering.
• Bedre kvalitet på nye forslag for Kommisjonen. ommiKommisjonen har i 2005 utviklet en ny manual for konsekvensvurderinger av nytt regelverk. Det legges økt vekt på konsultering av bedrifter i lovgivningsprosessen, blant annet gjennom bedriftsintervjuer i European Business Test Panel (der Norge deltar med 100 bedrifter).

Et enklere og bedre EU-regelverk vil være av stor betydning for norsk næringsliv, siden stadig mer av regelverket norske virksomheter må forholde seg til, utformes i EU. Forenkling og bedre tilrettelegging av regelverk for næringslivet er viktig for Norge. I dette arbeidet vil lettelser for næringslivet avveies mot øvrige samfunnsinteresser. Alliansebygging for å oppnå et balansert og næringsvennlig EU-regelverk prioriteres høyt. Bl.a. prioriterer vi nettverket rundt Standardkostnadsmodellen som omtales nedenfor.

Norge har lagt opp forenklingsarbeidet etter tre hovedlinjer, som blant annet dekker det arbeidet som Kommisjonen nå gjør på dette området i forhold til eget regelverk. Vi har startet et arbeid for å kartlegge norske bedrifters administrative kostnader ved etterlevelse av informasjonskrav i næringsregelverket. Målet er å få til forenklingstiltak som innebærer betydelige lettelser i de administrative kostnadene til norske bedrifter. Vi satser på å utvikle elektroniske tjenester for å lette kommunikasjonen og tilgangen på informasjon mellom næringsliv og det offentlige. Målet er at beslutningsgrunnlaget skal bli merkbart bedre når det gjelder konsekvenser for næringslivet. Med etableringen av Oppgaveregisteret i 1997 var Norge et foregangsland når det gjelder statistikk over belastningen av oppgaveplikter for næringslivet. Registeret, som er ett av Brønnøysundregistrene, har som hovedoppgave å holde løpende oversikt med de oppgavepliktene næringslivet har overfor staten, og å finne muligheter til samordning og forenkling. Målet er å lette næringslivets byrder knyttet til innrapporteringsplikter.

Norge er et av de ledende landene når det gjelder arbeidet knyttet til regelforenkling, og blir lyttet til av flere av EUs medlemsland. Norge deltar i et internasjonalt nettverk som har vært med på å utvikle den anerkjente Standardkostnadsmodellen. Metoden brukes av stadig flere land og OECD og EU (gjennom den tilsvarende Net Cost Model) til å kartlegge bedriftenes administrative kostnader ved etterlevelse av informasjonsforpliktelser i næringsregelverk. Norge har tilgang til en rekke ekspertgrupper som deltar i utvikling av retningslinjer og lovforberedelsesprosesser overfor Kommisjonen. Norge er omtalt som land med ’good practice’ på området brukermedvirkning.

Hovedansvarlig departement: Nærings- og handelsdepartementet

Fri bevegelighet av varer

EUs matlov

EUs matlov fastsetter hva som skal til for at fôr og næringsmidler skal anses som helsemessig trygge, og oppretter den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Regelverket trådte i kraft 1. januar 2004, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Norsk deltakelse i EFSA er viktig for å påvirke regelverksutvikling. Innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen vil fungere som en garanti for at norske produkter er underlagt samme regelverk som EU. Norge er positiv til de faglige prinsippene i EUs matlov.

Hovedansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet.

Regelverk om hygiene og kontroll av næringsmidler

EU har vedtatt nytt regelverk om hygiene og kontroll ved produksjon og omsetning av mat. Det nye regelverket om hygiene omfatter alle forhold fra og med primærproduksjonen til og med siste ledd i kjeden som produserer og omsetter til forbruker. Det nye hygieneregelverket erstatter i alt 17 tidligere direktiver på området. Regelverket har målrettede krav som i større grad enn tidligere bygger på vurdering av risiko som grunnlag for tiltak og krav om at virksomhetene skal ha egenkontroll som bygger på prinsippene om fareanalyse og kritiske kontrollpunkter (HACCP).

I tillegg til det nye hygieneregelverket har EU også vedtatt en ny kontrollforordning. Denne forordningen retter seg utelukkende mot forvaltningen, i motsetning til hygieneregelverket som fastsetter krav til virksomhetene, tilsynsobjektene. Kontrollforordningen gir generelle føringer om hvordan offentlig kontroll skal organiseres og gjennomføres, den pålegger forvaltningen bl.a. internkontroll.

Hygiene- og kontrollregelverket trådte i kraft 1. januar 2006 i EU, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Norge er positiv til de faglige prinsippene i det nye regelverket om hygiene og kontroll, og at regelverket blir mest mulig ensartet og harmonisert.

Hovedansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Regelverk om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer

Regelverket skal sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers liv og helse, dyrehelse, dyrevelferd, miljø og forbrukerinteresser. Reglene gir forvaltningsmyndighetene et forbedret verktøy til forvaltning av genmodifisert mat og fôr, spesielt i forhold til tilsyn, kontroll og overvåkning, men også i forhold til mer spesifiserte regler for godkjenning og merking. Regelverket berører både genteknologiloven og matloven. Det tas sikte på å innlemme regelverket, med spesielle tilpasningstekster for EØS/EFTA-landene, i EØS-avtalen.

Norge har et nasjonalt regelverk på fôrvare- og matområdet som i all hovedsak er harmonisert med EUs regelverk. Det innebærer at vi har krav om bl a godkjenning av alle GMO i fôrvarer og har samme innslagspunkt som EU for merking av genmodifisert mat og fôr. Formell implementering av EUs regelverk med de foreslåtte tilpasningstekster vil derfor først og fremst være å sikre at det fortsatt skal være norske fagmyndigheter som skal avgjøre om de enkelte produktene som er godkjent for markedsføring i EU eller som EU godkjenner i fremtiden, skal kunne omsettes i Norge.

Hovedansvarlig departement: Helse og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet

Fiskehelsedirektivet

Rådet vil ventelig behandle Kommisjonens forslag til revisjon av fiskehelsedirektivet innen høsten 2006. Forslaget legger vekt på forebyggende tiltak i anlegg, på slakterier og under transporter for å hindre sykdomsspredning når det handles med fisk.

Norge er fullharmonisert med EU på dette området. Regelverket setter klare rammer for Norges mulighet til å forebygge og bekjempe fiskesykdommer, til å stille fiskehelsekrav ved import og til å oppfylle fiskehelsekrav ved eksport av fisk og fiskeprodukter. Norge støtter Kommisjonens forslag. Sykdomsforebyggende tiltak er nødvendig for å sikre god fiskehelse når det ellers er fri bevegelighet av fisk og fiskeprodukter.

Hovedansvarlig departement: Fiskeri- og kystdepartementet.

Forbud mot fôring av drøvtyggere med fiskemel

EU har lenge hatt et forbud mot bruk av fiskemel i fôr til drøvtyggere av frykt for at fiskemelet kan være forurenset med kjøtt- og beinmel, og dermed innebære en risiko for overføring av kugalskap.

Norge er harmonisert med EU på dette området, og EUs forbud fører til problemer for eksport av norsk fiskemel. I tillegg har det stor økonomisk betydning for norsk husdyrbruk å kunne bruke fiskemel. Etter norsk syn, er forbudet unødvendig (det er ingen reell fare med fiskemel), og er derfor ikke proporsjonalt med formålet, som er å hindre spredning av kugalskap. Saken er for tiden under vurdering i EUs organer, og Regjeringen arbeider kontinuerlig for en løsning i samsvar med den norske holdningen.

Hovedansvarlig departement: Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet

Kommisjonsforslag om forhåndsvarsling før tollklarering

Som et sikkerhetstiltak i kjølvannet av terrorangrepene mot USA 11. september 2001, foreslår Kommisjonen å etablere et system med forhåndsvarsling før import til og eksport fra EU. For varepartier som importeres til EU vil det kunne bli krav om å varsle importstater i forkant av grensepasseringer. Kommisjonen har presentert en rekke unntak fra hovedregelen, blant annet vareførsel under EF/EFTAs elektroniske transitteringsordning, samt lettelser for autoriserte operatører og gjennom internasjonale avtaler med naboland.

Innføring av forhåndsdeklarering vil kunne utgjøre et handelshinder mellom Norge og EU. Norge og Kommisjonen er i en dialog for å finne løsninger som innebærer at handelen mellom Norge og EU berøres i minst mulig grad.

Hovedansvarlig departement: Finansdepartmentet, i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Revideringen av ny metode

Den ”nye metode” er en reguleringsteknikk som benyttes i forbindelse med det frie varebytte, og regulerer i dag mer enn 20 produktsektorer (f.eks. maskiner, elektrisk utstyr, telekommunikasjon og leker). Produkter som oppfyller særskilte krav, påføres et CE-merke. Merket sikrer fri sirkulasjon i hele EØS.

Ulik håndheving av elementene i metoden har medført redusert tillit til CE-merket. Kommisjonens DG Enterprise reviderer derfor nå metoden. Kommisjonen varslet et formelt forslag til forordning i løpet av sommeren 2006. Norge deltar i arbeidsgruppen under Kommisjonen som utarbeider forslaget.

Vår verdiskaping er generelt tjent med lavest mulig handelsbarrierer, og en åpen økonomi som den norske er tjent med å handle i et marked som har felles regler som etterleves. For norsk næringsliv er det derfor viktig at alle land i det indre marked etterlever like krav til de ulike produkter, og til testing og merking. Særlig for små og mellomstore bedrifter vil det være viktig å unngå unødvendig belastende kostnader til tilleggstesting og -merking.

Hovedansvarlig departement: Nærings- og handelsdepartementet

Dyrevelferd

Kommisjonen vedtok 23. januar 2006 en Animal Welfare Action Plan. Planen har et tidsperspektiv på fem år fra 2006 – 2010, og tar sikte på å bedre dyrs velferd. Planen er delt i fem hovedområder:

• oppgradering av minimumsbestemmelser for dyrevelferd,

• stimulering til alternativer til bruk av forsøksdyr i forskning,

• introduksjon av standardiserte velferdsparametre for de enkelte dyreslag,

• styrket offentlig informasjon omkring dyrs velferd og

• støtte til internasjonale initiativ i dyrevelferdsspørsmål.

Under forberedelsene til presentasjon av planen sendte Norge et brev til Kommisjonen med en presentasjon av den norske dyrevelferdsmeldingen. Norge har også bidratt i forbindelse med et delprosjekt om forbrukerholdninger under EUs Welfare Quality Project.

Bestemmelser om dyrevelferd er en integrert del av det veterinære kapittel i EØS-avtalen. Handlingsplanen omfatter i utgangspunktet alle dyr og arbeid knyttet til oppfølging av planen vil derfor ha stor relevans for Norge. Regelverksutvikling samt utvikling og innføring av tekniske og driftsmessige velferdsparameter for dyr vil være kjerneområder i oppfølging av planen. EU mangler harmonisert regelverk om velferd for en del dyrearter, et område hvor Norge har egne dyrehold- eller velferdsforskrifter for de fleste av våre aktuelle produksjonsdyrearter.

Bevissthet omkring velferd hos dyr og et hensiktsmessig regelverk som stiller krav til og ivaretar hensynet til dyrenes velferd vil også være en næringsøkonomisk fordel i det lange løp. Ikke minst gjelder dette for oppdrett av fisk, spesielt med tanke på eksport av sjømat og akvakulturprodukter. Det er også under utvikling en plattform for alternativ til bruk av dyr i forsøk. Dette er særlig aktuelt med hensyn til forsøk med fisk, ettersom fisk tallmessig utgjør den største delen av forsøksdyr i Norge.

Når det gjelder hold av fisk, er EU i en startfase mht. utvikling av regelverk og indikatorer for velferd. Dette arbeidet er spesielt viktig for Norge, som er Europas desidert største nasjon innen oppdrett av fisk. Norge er langt framme når det gjelder forskning på fisks velferd. Det foregår også en betydelig utvikling av nytt regelverk på feltet fiskevelferd i Norge gjennom arbeid med ny dyrevernlov og inkludering av bestemmelser om fiskevelferd i forskrifter om hold av fisk, transport, bedøving/avliving og fangstbasert akvakultur. Videre er det initiert prosesser for utvikling og testing av velferdsindikatorer for fisk. Industrielt foregår det i Norge en utvikling av teknisk utstyr for bruk i oppdrett hvor en tar utgangspunkt i fiskens velferd. Dette gjelder utstyr og innretninger for hold, transport og bedøving/avliving.

Hovedansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet

Fri bevegelighet av tjenester

Tjenestedirektivet

Europakommisjonen la 4. april 2006 fram et nytt utkast til tjenestedirektiv. Ifølge Kommisjonen er utkastet basert på endringene som ble foreslått av Europaparlamentet 16. februar i år. Med mindre justeringer ble EUs ministere i konkurranseevnerådet 29. mai, enige om teksten i det foreslåtte tjenestedirektivet. Direktivforslaget blir nå oversendt Europaparlamentet for andre gangs lesning. Dersom Europaparlamentet er enige om forslaget slik det foreligger nå, kan det vedtas endelig til høsten.

Det norske tjenestemarkedet er allerede svært åpent. Reduserte handelshindringer i andre land er gunstig for norsk næringsliv. Tjenestedirektivet kan gi norske bedrifter nye eksportmuligheter og bidra til et større tjenesteutvalg i Norge. Med en liten, åpen økonomi, er vi generelt tjent med felles spilleregler med dem vi handler mest med. Ca. 70 % av vår totale eksport går til EØS-land.

Det er viktig for Norge at tjenestedirektivet sikrer en god europeisk, sosial modell samtidig som det medfører reduserte handelsbarrierer. Regjeringen har arbeidet aktivt for å påvirke innholdet i tjenestedirektivet. Vi har derfor flere ganger sendt norske kommentarer til Europaparlamentet og til Rådet. De fleste av kommentarene våre er ivaretatt underveis i prosessen. Vi er særlig fornøyd med at forslagets unntak for arbeidstakeres vilkår og tariffavtaler nå er klargjort, og at det er opp til de enkelte medlemsstatene å definere hva som er tjenester av allmenn økonomisk interesse, og dermed omfattet av direktivet. Det er ellers viktig for oss at vi kan regulere og føre tilsyn i henhold til nasjonale regler og EØS-avtalen. Regjeringen følger aktivt også det videre arbeidet med direktivet.

Hovedansvarlig departement: Nærings- og handelsdepartementet

Lufthavnavgifter

Kommisjonen ventes å legge frem et revidert forslag til direktiv om prinsipper for fastsetting av lufthavnavgifter i 2006. En av de viktigste problemstillingene vil være adgangen til å overføre inntekter mellom flere lufthavner for en eier som driver mer enn én lufthavn. Dette er typisk innenfor et nasjonalt lufthavnnettverk bestående av noen store lufthavner med god inntjening, samt et antall små, regionale lufthavner som ofte går med underskudd. De aller fleste lufthavner i Norge eies og drives av Avinor AS som et konsern. I 2006 utgjorde tilskuddet over statsbudsjettet til Avinors regionale lufthavner kr. 0. Muligheten til å overføre inntekter mellom lufthavnene er derfor av stor betydning for økonomien til de regionale lufthavnene. Bortfall av denne muligheten vil ha betydelige konsekvenser for evnen til å opprettholde lufthavnstrukturen, i tillegg til administrative og økonomiske konsekvenser. Norge vurderer det ikke som aktuelt å godta innskrenkninger i retten til overføring.

Hovedansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Luftfartsforhandlinger mellom EU og tredjeland

Kommisjonen og USA paraferte i november 2005 en bilateral luftfartsavtale. Både markedsadgang, konkurransespørsmål og eierskapsspørsmål har vært vanskelige temaer i forhandlingene. Rådet skal ta standpunkt til avtalen i oktober 2006 og utfallet er usikkert. Kommisjonen ønsker mandat for tilsvarende forhandlinger med Kina og Russland. Norge er en integrert del av det indre luftfartsmarkedet. Bilaterale luftfartsavtaler mellom EU og tredjeland kan føre til en fragmentering av markedet, dersom Norge ikke får de samme plikter og rettigheter som EUs medlemsland overfor tredjeland. For å unngå faren for fragmentering av luftfartsmarkedet, vil Norge arbeide for at flyselskaper fra alle EØS-land blir likebehandlet mht. utnyttelse av trafikkrettighetene i avtaler mellom EØS-landene og tredjeland. Norge vurderer å innarbeide slike rettigheter i sine luftfartsavtaler med tredjeland selv om EU ikke skulle gjøre tilsvarende.

Hovedansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Revisjon av regelverket om det indre luftfartsmarked

Kommisjonen ventes å legge frem et forslag til revidert regelverk om det indre luftfartsmarked i løpet av 2006. Regelverket inneholder blant annet bestemmelser om fremgangsmåtene for offentlig kjøp av tjenester for å sikre drift av flyruter som ikke kan drives kommersielt. Det kreves at slike oppdrag settes ut på anbud, med en kontraktsperiode på maks. tre år. Bestemmelsene er viktige for Norge, som har en rekke flyruter til/fra regionale lufthavner på Vestlandet og i Nord-Norge som ikke kan drives kommersielt. Norge kjøper tjenester for omlag 440 millioner kroner årlig for å sikre drift av slike flyruter.

Den korte kontraktsperioden har ført til at de fleste kontraktene tas av den tradisjonelle operatøren, Widerøes flyveselskap, og kontraktsprisen har blitt uforholdsmessig høy. Konkurransehensyn tilsier derfor at kontraktsperioden for betjeningen av det ikke-kommersielle rutenettet bør utvides.

Hovedansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Effektivitet og samtrafikkevne i europeisk lufttrafikktjeneste

EUs system for å styre lufttrafikken - Single European Sky (SES) - ble vedtatt i EU i april 2004. De fire grunnleggende rettsaktene ble behandlet i EØS-komiteen i juni 2006. Forutsatt samtykke fra Stortinget, vil de bli tatt inn i avtalen i løpet av 2006. Mange av gjennomføringstiltakene fra Kommisjonen gjenstår. (De tre første kommisjonsforordningene ble vedtatt omkring årsskiftet 2005/2006.) Utfordringen er å skape samarbeidsformer og ordninger som kan være i stand til å avvikle den fremtidige, økte lufttrafikken i Europa på en trygg måte med minimale forsinkelser. EØS-komitebeslutningen sikrer norsk deltagelse i kommisjonskomiteen som skal behandle gjennomførings­regelverket.

Norge er en integrert del av det europeiske luftrommet, og representerer et stort luftrom med betydelig flytrafikk. SES forutsetter tett samarbeid mellom naboland om organisering og styring av luftrommet. Ettersom de fleste av Norges naboland er EU-land, har norsk deltagelse i SES betydning for norske operatører innenfor sektoren. Norge har også et industrielt miljø knyttet til navigasjons­tjenester. Derfor er deltagelse i EUs teknologiutvikling på dette området (som organiseres gjennom et eget utviklingsprogram som benevnes ’SESAR’) av stor betydning. Det skal opprettes et eget styringsorgan i form av et ”joint undertaking”, der også instanser utenfor EU kan søke medlemskap. Avgiftsregelverket innenfor SES er viktig for Norge, pga. behovet for kryss-subsidiering innenfor ”tårntjenesten”, dvs. fra store til små lufthavner (jfr. omtalen ang. lufthavnavgifter ovenfor).

Hovedansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Utvikling av et indre jernbanemarked

Kommisjonen la i mars 2004 frem forslag til direktiver og forordninger om sertifisering av lokførere og ombordpersonale på fellesskapets jernbanenett, liberalisering av internasjonal passasjertransport med jernbane, passasjerers rettigheter og plikter ved internasjonal jernbanetransport, og kompensasjonsordninger ved kontraktsbrudd i godstransporten. Europaparlamentet og Rådet behandlet forslaget for første gang i 2005, med svært ulike holdninger til graden av liberalisering.

Rettsaktene er EØS-relevante. Forslagene har vært på bred høring til relevante myndigheter og organisasjoner i Norge, og høringsinstansene var i hovedsak positive til Kommisjonens forslag. Norge er positiv til og støtter det pågående arbeidet i EU om utviklingen av fellesskapets jernbaner, men stiller spørsmål ved om det vil være nødvendig å regulere forholdet mellom profesjonelle godsoperatører. I utgangspunktet ønsker vi at slike forhold løses mellom partene. Videre er Norge skeptisk til ytterligere liberalisering av passasjertransporten. Vi er positive til konkurranse på godsområdet. Vi er opptatt av å utvikle standarder for å fremme grenseoverskridende trafikk. Men det er svært viktig at HMS-krav ikke svekkes (herunder kjøre- og hviletidsbestemmelser) og at man unngår ”sosial dumping”.

Hovedansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Kommisjonens 3. sjøsikkerhetspakke

Pakken med forslag berører syv rettsakter og er Kommisjonens siste oppfølgingen etter oljesølsulykkene med Erika og Prestige. Kommisjonen la frem sjøsikkerhetspakken 23. november 2005 og forslagene er rettet mot myndighetene som henholdsvis flaggstat, havnestat og kyststat. Forslagene omfatter havnestatskontroll (NHD), felles trafikkovervåknings- og informasjonssystem for sjøtrafikk (FKD), etterforskning av maritime sjøulykker (JD), skjerpede krav til klasse (NHD), passasjeransvar (JD), erstatning og reders begrensningsansvar (JD), skjerpede krav til flaggstater (NHD). Kun arbeidet med rettsaktene knyttet til havnestatskontroll og et felles trafikkovervåknings- og informasjonssystem for sjøtrafikk er så langt kommet i gang i EU.

Forslaget som endrer reglene om havnestatskontroll omfatter kodifisering av gjeldende rett, oppdatering iht. internasjonale regler og åpner for innføring av nytt kontrollregime som skal erstatte eksisterende krav til kontroll av 25 % av fremmede skip som anløper EU/ EØS-havn etter nærmere krav. Norge deltar i arbeidsgruppen under Paris MOU om havnestatskontroll som utarbeider forslag til et nytt kontrollregime på vegne av Kommisjonen, og er generelt positiv til forslaget om endring av direktivet. Dette gjelder også åpning for endring av kontrollordningen pga. ulik kontrollbelastning i gjeldende regime relatert bl.a. til statenes geografiske plassering i Europa. Enkelte av forslagene er nært knyttet til regelverk som er eller har vært forhandlet i internasjonale fora som FN/International Maritime Organisation (IMO), hvor NHD / Sjøfartsdirektoratet deltar. Det er viktig for Norge at EUs regelverk er i overensstemmelse med internasjonalt regelverk for å tilrettelegge for like konkurransevilkår og global operasjon av skip.

Etter at direktiv 2002/59/EC om etablering av et felles europeisk trafikkovervåknings- og informasjonssystem ble vedtatt i 2002 har det skjedd en operasjonell og teknologisk utvikling. Kommisjonen har utarbeidet et forslag til endringsdirektiv som inneholder endringer og tilleggsbestemmelser for å effektivisere og harmonisere implementering av regler knyttet til trafikkovervåkning, informasjonssystemer og nødhavner. I tillegg foreslås det å utvide bruken av AIS til å omfatte fiskefartøy ned til 15 m. Endringsdirektivet er et viktig bidrag til å bedre sjøsikkerheten langs kysten. Rettsaktene har vært på høring hos berørte parter i Norge, og har vært eller vil bli behandlet i spesialutvalget for transport med sikte på å oppnå klarerte norske posisjoner.

Hovedansvarlig departement: Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kysdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet

Regelverk for organisering og bruk av anbud i kollektivtrafikk på vei og bane

Kommisjonen la 21. juli 2005 frem forslag til forordning om organisering og bruk av anbud i kollektivtrafikken på vei

og med jernbane. I forhold til tidligere forslag er det foretatt en forenkling og oppmyking av bestemmelsene. Forslaget inneholder regler om egendrift, prinsipper for konkurranseutsetting og kompensasjonsordninger. Videre gis kompetente myndigheter rett til å sikre arbeidstakeres rettigheter på samme måte som ved virksomhetsoverdragelse.

Rettsakten er EØS-relevant. Forslaget innebærer at plikten til konkurranseutsetting av persontransporttjenester blir noe videre enn etter dagens system. Forslaget går lenger i krav om konkurranseutsetting enn ønskelig sett fra norsk side. Dette bør i størst mulig grad styres av nasjonale myndigheter.

Det reviderte forslaget til forordning som Rådet har blitt enig om, går imidlertid langt i retning av de holdninger Norge har spilt inn overfor formannskapet, bl.a. ved at jernbane unntas fra prinsippet om konkurranseutsetting og at beløps- og produksjonsgrensene for når kontrakter som tildeles små og mellomstore bedrifter skal konkurranseutsettes er hevet. Norge har vært spesielt opptatt av å kunne sikre arbeidstakeres rettigheter ved konkurranseutsetting på nasjonalt nivå. Det reviderte forslaget tar høyde for dette. Det er positivt at forslaget har blitt mer fleksibelt sammenlignet med tidligere forslag på området.

Hovedansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Datalagringsdirektivet

Ministerrådet og Europaparlamentet nådde i desember 2005 fram til enighet om et felles direktiv om lagring av data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Direktivet ble vedtatt 21. februar 2006. Formålet med direktivet er å harmonisere de enkelte EU-medlemslands lovgivning knyttet til lagring av nærmere definerte data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Direktivet inneholder bestemmelser som gir betydelige nasjonale valgmuligheter. Hensikten er å gi justismyndighetene et verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlige kriminelle handlinger.

Det er ingen regler om lagringsplikt per i dag i norsk lovverk (dog foreligger det en plikt etter straffeprosessloven til i visse tilfeller å ”fryse” data i inntil 90 dager). Ekom-loven oppstiller en rett for tilbyderne av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester til å lagre data inntil de ikke lenger er nødvendige for kommunikasjons- eller faktureringsformål. Når dataene ikke lenger er nødvendige for dette formålet inntrer en sletteplikt. Rettsakten forventes å få både rettslige, administrative og økonomiske konsekvenser for norske myndigheter og for tilbydere som skal utføre pålegg i henhold til rettsakten.

Det er på dette området i utgangspunktet i norsk interesse å ha et regelverk som i størst mulig grad er harmonisert med EUs regelverk. Dette begrunnes både i muligheten for et velfungerende samarbeid på justissektoren og i behovet for like regler i det indre marked for alle markedsaktører, slik at det legges til rette for bærekraftig konkurranse. I forhold til datalagringsdirektivet må norsk holdning i tillegg bygge på en nøye avveining av flere likeverdige hensyn. Disse er hensynet til justissektorens behov for bedre verktøy til kriminalitetsbekjempelse, hensynet til brukere og tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester, og hensynet til personvern.

Hovedansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Revisjon av EU-regelverket på postområdet

Etter postdirektivet skal Kommisjonen legge frem et forslag innen utgangen av 2006 om en ytterligere åpning for konkurranse av postmarkedene, med sikte på en mulig fulliberalisering av postmarkedet i 2009. Forslaget skal vedtas av Rådet og Parlamentet innen utgangen av 2007. Det forventes at forslaget, som sannsynligvis vil ta form av et direktiv, vil innebære en større revisjon av EUs regelverk på postområdet.

Etter postloven, der postdirektivet er implementert, har Posten Norge AS en begrenset enerett til å formidle visse typer sendinger (i hovedsak adressert brevpost under 50 gram). Eneretten bidrar til å finansiere ulønnsomme tjenester. Det er viktig at et revidert EU-regelverk utformes slik at det gir oss mulighet til å ivareta et landsdekkende tilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet.

Hovedansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Revidert forslag til nytt forbrukerkredittdirektiv

Kommisjonen la høsten 2005 frem et konsolidert revidert forslag til nytt direktiv om kredittavtaler med forbrukere. Direktivutkastet bygger på prinsippet om totalharmonisering, supplert med prinsippet om gjensidig anerkjennelse av etablerte virksomheter i andre medlemsstater. Forslaget er til behandling i Rådet, hvor det er knyttet betydelig politisk interesse til flere av direktivutkastets bestemmelser. Det er ventet at Rådet vil ferdigbehandle direktivutkastet slik at Parlamentet kan ta stilling til forslaget innen utgangen av året. Et nytt forbrukerkredittdirektiv vil avløse det gjeldende forbrukerkredittdirektivet med endringsdirektiver.

Om et nytt forbrukerkredittdirektiv vedtas vil dette berøre finansavtaleloven med forskrifter og kredittkjøpsloven med forskrifter. Fra norsk side har det særlig vært knyttet interesse til direktivforslagets bestemmelser om ansvarlig långivning og långivers forklaringsplikt overfor forbrukeren. Det er tvilsomt om frarådningsplikten som i dag påligger långiver etter finansavtaleloven § 47, kan opprettholdes under direktivforslaget slik det foreligger i dag. Dette vil medføre at det heller ikke kan innføres frarådningsplikt i kredittkjøpsloven. Det har videre vært interesse knyttet til direktivforslagets regler om markedsføring av kreditt. Slik forslaget lyder i dag, vil det antagelig ikke være mulig å innføre regler om plikt til å opplyse om effektiv rente og totale lånekostnader også ved såkalt nøytral markedsføring av kreditt.

Det er en overordnet holdning at nye og moderniserte regler for forbrukerkreditt i utstrakt grad må ivareta hensynet til forbrukerinteresser, da forbrukerhensyn gjør seg gjeldende med tyngde på det området som her reguleres. Fra norsk side er det ønskelig å kunne opprettholde frarådningsplikten som i dag påligger långiver etter finansavtaleloven § 47, samt å ha mulighet til å kunne innføre en tilsvarende regel i kredittkjøpsloven dersom dette finnes formålstjenlig. Fra norsk side er det videre ønskelig å ha mulighet til å kunne innføre regler om opplysningsplikt også ved nøytral markedsføring av kreditt.

Hovedansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Forbrukerpolitikk

EUs arbeid med europeisk kontraktsrett og revisjon av forbrukerdirektiver

Kommisjonen la i 2001 frem en meddelelse, KOM (2001) 398, for Rådet og Parlamentet om europeisk kontraktsrett. Formålet var å finne ut om eksisterende forskjeller i nasjonal kontraktsrett skaper vanskeligheter for det indre marked, og i tilfelle hvilke løsninger som vil være egnet for å overkomme slike vanskeligheter. Kommisjonen ønsket å kartlegge hvorvidt det er behov for fellesskapstiltak, og eventuelt i hvilken form et slikt initiativ bør komme. Dette har blitt fulgt opp av en handlingsplan i 2003 og en meddelelse i 2004.

Arbeidet på dette området følger to spor. For det første tar Kommisjonen sikte på å utarbeide en felles referanseramme, med felles prinsipper, definisjoner og modellregler, som vil kunne være til hjelp for å forbedre kvaliteten på eksisterende og fremtidig EU-lovgivning. gruppe. For det andre tar Kommisjonen sikte på å gjennomgå åtte direktiver som regulerer forbrukerforhold, hvorav seks inneholder kontraktsrettslige regler. Dette gjelder direktivene om dørsalg, pakkereiser, urimelige vilkår i forbrukeravtaler, timeshare, fjernsalg, prismerking, forbud og forbrukerkjøp. Formålet er blant annet å avdekke uklarheter og ufullstendigheter i, og motsetninger mellom, de ulike direktivene for å oppnå en sterkere og mer ensartet forbrukerbeskyttelse i medlemslandene. Kommisjonen la så i september 2005 frem sin første årlige fremdriftsrapport, KOM (2005) 456. Her redegjøres for fremdriften innenfor arbeidet med en felles referanseramme for europeisk kontraktstrett og gjennomgangen av utvalgte sektordirektiver. Et konsultasjonsdokument om tidspartdirektivet er fremlagt for åpen høring i juni 2006. Det tas også sikte på å sende ut en generell grønnbok om revisjonen høsten 2006.

Hovedansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet.

Revidert forslag til nytt forbrukerkredittdirektiv

Se særskilt omtale under kapittelet om ”Videreutvikling av det indre markedet”.

Strategiprogram og revidert forslag til rammeprogram for forbrukerpolitikk, 2007-13

Kommisjonen vil før sommeren eller tidlig på høsten legge fram et forbrukerpolitisk strategiprogram for 2007-13.

Etter at Europaparlamentet avviste Kommisjonens forslag til et felles forbruker- og helseprogram for 2007-13, har Kommisjonen lagt fram et revidert forslag til et fortsatt separat rammeprogram for forbrukerpolitikk. Forslaget innebærer et lavere nivå for forbrukersaker enn det opprinnelige forslaget, men et noe høyere nivå enn det løpende programmet.

Hovedansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Samarbeid mellom administrative håndhevingsmyndigheter

En forordning om samarbeid mellom administrative håndhevingsmyndigheter for regelverk om forbrukernes økonomiske rettigheter trådte i kraft 29. desember 2004. Forordningen gir regler om samarbeid mellom nasjonale myndigheter om håndheving av forbrukernes kollektive interesser, dvs. regler som berører forbrukerne som gruppe. Formålet med forordningen er å sikre en effektiv og harmonisert håndhevelse av forbrukerregelverk. I EU-landene skal bl.a. etablering av håndhevingsmyndigheter og kompetanseoppbygging være på plass fra 29. desember 2005. Det praktiske samarbeidet mellom håndhevingsorganene om gjensidig bistand og informasjonsutveksling vil likevel først virke fra 29. desember 2006. Norge deltar i komitologikomiteen som følger opp forordningen.

Hovedansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Helse- og sosialpolitikk

Arbeidstidsdirektivet

Kommisjonens forslag til endringer i Arbeidstidsdirektivet, først lagt frem i september 2004 og deretter i mai 2005, har vært gjenstand for omfattende diskusjoner i Rådet og Parlamentet. Det har foreløpig ikke vært mulig å komme frem til politisk enighet.

Det kan bli nødvendig med noen presiseringer i forhold til gjeldende norske arbeidstidsbestemmelser dersom Kommisjonens forslag til endringer i arbeidstidsdirektivet blir vedtatt. I diskusjonene i Parlamentet og Rådet har det blitt reist spørsmål som ikke er omhandlet i Kommisjonens forslag; om maksimal ukentlig arbeidstid skal telles per arbeidskontrakt eller per arbeidstaker. Dersom dette reguleres i direktivet vil det kunne få konsekvenser for norsk rett.

Hovedansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kommisjonens arbeid med en grønnbok om utviklingen av arbeidsrett

I EUs sosiale agenda 2005 – 2010 har Kommisjonen iverksatt arbeid med å gjennomgå de viktigste elementene i arbeidsrett og organisering av forholdet til arbeidslivets parter i EU. Kommisjonen skal se på hvordan det eksisterende rammeverket kan gjøres mer oppdatert, og grønnboken vil kunne danne grunnlag for senere lovgivningsinitiativ. Kommisjonen har varslet at grønnboken vil bli lagt frem i løpet av 2006 og at den særlig vil omhandle arbeidstakerbegrepet. Grønnboken er også varslet å skulle omhandle ulike typer arbeidskontrakter og triangulære arbeidsforhold, slik som utsending av arbeidstakere i forbindelse med midlertidig tjenesteyting.

Grønnboken vil bygge på studier av arbeidsrett og arbeidslivsorganisering som allerede er foretatt i EU og studier i nye medlemsland og søkerland. Norge vil ikke inngå i bakgrunnsmaterialet til grønnboken, men initiativ til ny og forenklet lovgivning på bakgrunn av denne grønnboken vil kunne få betydning for norsk rett. Temaene som så langt er varslet i grønnboken er aktuelle tema for norsk arbeidsrett.

Norske myndigheter har foreløpig ikke inntatt noen posisjon i forhold til arbeidet med grønnboken, men vil vurdere fortløpende å markere norsk posisjon overfor EU i forberedelsen av grønnboken.

Hovedansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Alkoholpolitisk strategi

En alkoholpolitisk strategi for EU, den første i sitt slag, er tatt inn i arbeidsplanen for 2006 og ventet framlagt i høst. Hovedfokus ventes å være på etterspørselsdempende fremfor tilbudsorienterte tiltak. Strategien vil trolig i liten utstrekning ta til orde for lovbestemte tiltak. Sent i prosessen er det signalisert økt vekt på tiltak relatert til arbeidslivet og Lisboa-prosessen.

Strategien vil trolig øke EUs politiske oppmerksomhet i forhold til alkoholrelaterte skader. Dette kan på sikt bidra til økt forståelse og aksept av nordiske synspunkter og strategier når det gjelder bekjempelse av alkoholskader.

Forebyggende tiltak som retter seg mot hele befolkningen er sentrale norske virkemidler for å begrense alkoholrelaterte skader. Norge vil arbeide for og støtte slike tiltak også på europeisk nivå, herunder økning av satsene for minimumsavgifter på alkohol i EU. Samtidig legger Norge vekt på at ulike kulturelle, sosiale og økonomiske forhold nødvendiggjør at tiltakene tilpasses forholdene i det enkelte land. Norge støtter de nordiske EU-lands krav om reduserte importkvoter for alkohol.

Hovedansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Narkotikapolitisk strategi

EU vedtok i november 2004 en ny handlingsplan for bekjempelse av narkotika for perioden 2005-2008. Denne bygger på evaluering av strategi- og handlingsplanen fra 2000-2004 og er første ledd i operasjonaliseringen av EUs narkotikastrategi.

Narkotikaproblemene er i stor grad av internasjonal karakter og internasjonal samordning og samarbeid er av avgjørende betydning. Lykkes EU med sin narkotikastrategi, vil det ha positiv betydning for Norge. Med unntak av vårt medlemskap og deltakelse i Narkotikaovervåkingssenteret (EMCDDA), er det lite formalisert samarbeid mellom Norge og EU på dette området.

Norge har i all vesentlighet de samme mål for narkotikapolitikken som EU. Det er imidlertid forskjeller mellom medlemsstatenes nasjonale narkotikapolitikk. Norge står for en restriktiv narkotikapolitisk linje, og bør argumentere mot liberalisering av narkotikapolitikken.

Hovedansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Grønnbok om ernæring, fysisk aktivitet og helse

Kommisjonen la 8. desember 2005, i forkant av rådsmøtet for EUs helseministre, frem grønnboken "Fremme av sunne kostvaner og fysisk aktivitet – En europeisk dimensjon i forebyggingen av overvekt, fedme og kroniske sykdommer". Grønnboken analyserer omfanget av fedme og overvekt i de europeiske landene og peker på helsekostnadene av økt fedme. Den danner også grunnlaget for videre arbeid med en felles europeisk strategi mot fedme.

Strategien vil trolig øke EUs politiske oppmerksomhet i forhold til ernæring. Dette kan på sikt bidra til økt forståelse og aksept av nordiske synspunkter og strategier når det gjelder bekjempelse av overvekt og andre livsstilssykdommer. Norske myndigheter er positive til at det settes fokus på temaet.

EU-kommisjonen gjennomførte første kvartal 2006 en bred konsultasjonsprosess om spørsmål relevante for grønnboken. Helse- og omsorgsdepartementet har deltatt med innspill til høringen. En rapport som oppsummerer bidragene vil bli publisert i år, og på bakgrunn av konsultasjonene vil Kommisjonen vurdere hensiktsmessig oppfølging.

Hovedansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Tilsetting av vitaminer og mineraler og regulering av helsepåstander i næringsmidler

Kommisjonens forslag til nytt regelverk ble vedtatt første gang i Rådet for EUs helseministre desember 2005, og er nå oversendt Rådet for andre gangs lesning etter behandling i Parlamentet mai 2006.

Begge forslagene må gjennomføres i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen etter at de er vedtatt i EU. Begge forordningene har aspekter som er problematiske for Norge. Blant annet gjelder dette eventuell beriking og/eller helsepåstander på ”usunne” matvarer. Norske myndigheter mener at regelverket for helsepåstander er positivt i forhold til forbrukerne.

Hovedansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Pasientmobilitetsprosessen

Retten til medisinsk behandling i utlandet, på visse vilkår, er fastslått av EF-domstolen. Denne rettstilstanden foreslo Kommisjonen opprinnelig innarbeidet i artikkel 23 i tjenestedirektivet. I det reviderte forslaget fra Kommisjonen etter komitébehandlingen i Parlamentet er bestemmelsen strøket, samtidig som helsetjenester unntas fra tjenestedirektivets virkeområde. Kommisjonen har varslet at det vil bli satt i gang arbeid med separat regulering av området pasientmobilitet, men den videre prosessen rundt utvikling av regelverk på området er foreløpig ikke klar. Norge deltar som observatør i EUs High Level Group on Health Services and Medical Care. En av arbeidsgruppene under høynivågruppen arbeider spesielt med problemstillinger knyttet til det å søke eller motta helsehjelp i utlandet og landenes utfordringer i slik sammenheng.

Regelverk som kodifiserer EF-domstolens avgjørelser om retten til medisinsk behandling i utlandet, på visse vilkår, vil måtte innlemmes i EØS-avtalen. For Norge vil det være en fordel å få kodifisert EF-domstolens avgjørelser mht. dekning av utgifter ved behandling i utlandet. Kodifiseringen bør ta hensyn til landenes styringsrett og behov for forutsigbar finansiering av helsetjenestene.

Hovedansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Kultur og media

Kultur- og mediaprogrammene

Kommisjonens forslag til nytt kulturprogram og nytt medieprogram for perioden 2007-2013 ble lagt frem i juli 2004. Kulturprogrammet inkluderer prosjektstøtte, samt støtte til paneuropeiske organisasjoner på kulturfeltet. Medieprogrammet skal stimulere til utviklingen av den audiovisuelle industrien i Europa innenfor områdene utdanning, utvikling, distribusjon og markedsføring. Norsk deltakelse vil etter planen bli behandlet i 2006.

Mulighet for deltakelse i programmene er viktig for norske kultur- og medieaktører. Norske erfaringer med tidligere og eksisterende programmer på disse områdene er gode. Budsjettet for det nye medieprogrammet er på 755 millioner euro, mens budsjettet for kulturprogrammet på 400 millioner euro. Det må forventes noe økning i kontingenten for norsk programdeltakelse. Norge er generelt meget positiv til å delta i og styrke europeisk kultur- og mediesamarbeid.

Hovedansvarlig departement: Kultur- og kirkedepartementet

Forslag til nytt direktiv om TV-virksomhet

Kommisjonen la 13. desember 2005 frem forslag til et nytt direktiv om regulering av audiovisuelle medietjenester. Forslaget er en oppdatering og utvidelse av direktiv 89/552/EEC om utøvelse av fjernsynsvirksomhet. Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet i henhold til samarbeidsprosedyren.

Forslaget innebærer at Norge fortsatt vil ha adgang til å ha strengere nasjonale regler, f.eks. om reklame. Det styrker imidlertid ikke adgangen til å regulere norskspråklige sendinger (f.eks. TV 3) som sendes fra andre land, såkalte rettede sendinger.

Norge er positiv til store deler av forslaget til nytt direktiv, herunder utvidelsen av beskyttelsen av mindreårige mv. til såkalte ikke-lineære tjenester som for eksempel video-på-forespørsel. Samtidig er man skeptisk til flere av forslagene om liberalisering av regelverket for reklame i tv-sendinger som vil kunne øke presset mot norsk regulering på området. Dette gjelder bl.a. forslaget som åpner for å tillate produktplassering som er henvisninger til produkter mv. i et program mot betaling. Norge ønsker også å styrke adgangen til å slå ned på rettede sendinger. 13 land, herunder Sverige, har tatt et initiativ for å endre regelverket på dette området.

Hovedansvarlig departement: Kultur- og kirkedepartementet

Regionalpolitikk

Revisjon av retningslinjene for regional statsstøtte

Kommisjonen vedtok nye retningslinjer for regional støtte den 21. desember 2005. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vedtok tilsvarende regler 6. april i år. Norge aksepterte de nye retningslinjene 5. mai i år. I områder med mindre enn åtte innbyggere pr. km ²> har Kommisjonen lagt opp til at også andre former for driftsstøtte enn transportstøtte kan gis for å motvirke avfolkning. Nedsatt arbeidsgiveravgift defineres som en form for driftsstøtte.

De nye retningslinjene åpner for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift på generelt grunnlag i deler av de regionene som før hadde en slik generell nedsatt avgift. I den videre prosessen med ESA skal handlingsrommet utnyttes for gjeninnføring av ordningen i et størst mulig område fra 2007.

Det åpnes også for at områder med befolkningstetthet mindre enn 12,5 innbyggere pr. km ²> skal omfattes av det nye regelverket. Dette vil sikre at regionalt begrunnet investeringsstøtte fortsatt kan gis i mange næringssvake regioner, likeledes muligheten til å gi transportstøtte. I tillegg er det introdusert et helt nytt element i regelverket, som gjelder støtte i inntil fem år til nyetablerte bedrifter innenfor virkeområdet for distriktspolitikk.

Retningslinjene er rimelig tilfredsstillende for Norge. Fleksibilitet i avgrensingen av det geografiske virkeområdet har vært av stor betydning å få inn i regelverket. For regjeringen er det viktig at det er handlingsrom i tolkingen av regelverket til å likebehandle områder som har de samme distriktsutfordringene. Regjeringen har arbeidet for at området blir så stort som mulig.

Det har vært tett kontakt mellom Norge og ESA i disse sakene, både med hensyn til notifikasjonen av differensiert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet for investeringsstøtte. ESA og Norge har drøftet foreløpige utkast til notifikasjoner. Forslaget til ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift og kompensasjonstiltak legges fram i statsbudsjettet for 2007. Dette avhenger imidlertid av at notifikasjonene er godkjent av ESA før statsbudsjettet legges fram.

Hovedansvarlig departement: Kommunal- og regionaldepartementet

Ny regionalpolitikk for perioden 2007-2013

Kommisjonen la frem forslag til fem forordninger på det regionalpolitiske området sommeren 2004. Forordningene skulle etter planen vedtas i desember 2005, men ventes først vedtatt i 2006, som følge av forsinkelsen med EUs langtidsbudsjett. Den finansielle rammen for regionalpolitikken (samhørighetspolitikken) er satt til ca. 307 milliarder euro for perioden 2007-2013.

Forordningene har betydning for Norges deltakelse i de fremtidige European Territorial Cooperation (Interreg-programmene). Interreg er et sentralt virkemiddel for samarbeid over landegrensene i nordisk sammenheng, men også i et større nærområdeperspektiv som inkluderer både Nordvest-Russland, statene rundt Østersjøen og Nordsjøen. Strukturfondene vil bli enda viktigere for Norge etter at EØS-finansieringsordningene er iverksatt, ettersom det er en nær kobling mellom målsettingene for disse ulike fondene.

Vi arbeider aktivt for å sikre norske interesser i det fremtidige territorielle samarbeidet. Det er ikke tatt en avgjørelse om det endelige omfanget av den norske deltakelsen.

Hovedansvarlig departement: Kommunal- og regionaldepartementet

Miljø og bærekraftig utvikling

Nytt kjemikalieregelverk – REACH

Kommisjonens forslag til et nytt system for kjemikalieforvaltning er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Rådet kom i desember 2005 frem til politisk enighet etter at EP hadde hatt saken til første behandling. EP vil behandle saken for andre gang høsten 2006 og endelig vedtak kan trolig skje i løpet av 2006, slik at regelverket vil kunne gjelde fra 2007. Formålet er å beskytte miljø og helse, samtidig som industriens konkurranseevne og innovasjonskraft opprettholdes. Et nytt uavhengig kjemikaliebyrå, besluttet lagt til Helsingfors, skal etableres.

EU-regulering har betydning for forurensningsnivået i Norge ettersom vi mottar langtransportert forurensning av miljøgifter fra EU-landene. Norge og EU har felles kjemikalieregelverk gjennom EØS-avtalen, og norsk næringsliv og norske myndigheter vil bli direkte berørt av endringene i regelverket.

Norge ønsker et økt ambisjonsnivå og økt fokus på miljøfarlige kjemikalier i det nye regelverket. Vi arbeider for at innsatsen rettes mot de områdene der gevinstene for helse og miljø er størst. Det er positivt at den politiske enigheten etablerer et system for grunnleggende krav til registrering av kjemikalier samt en aktsomhetsplikt for produsenter. Imidlertid ønsker Norge strengere regler for de farligste stoffene som gjennomgår en godkjenningsordning, bl.a. gjennom klarere krav til å benytte mindre farlige stoffer når slike alternativer finnes (i tråd med EPs holdning). Norsk deltakelse i det nye kjemikaliebyrået, som skal opprettes i Helsingfors, er høyt prioritert.

Hovedansvarlig departement: Miljøverndepartementet

Kvikksølvstrategien

Kommisjonen la fram en kvikksølvstrategi januar 2005 som ble godkjent av Rådet og Europaparlamentet mars 2006. Strategien vurderer tiltak rettet mot kvikksølv i hele livssyklusen fra produksjon, bruk, avfallsbehandling, utslipp og eksport. Denne legger også grunnlag for EUs innspill til FNs miljøprogram om kvikksølv. Norge har bidratt til utformingen av EUs strategi.

EUs politikk og regulering av kvikksølv har stor betydning for Norge, både fordi regelverk i EU setter rammebetingelser for virkemiddelbruk i Norge, spesielt på produktområdet og fordi en betydelig andel av de samlede langtransporterte tilførslene av kvikksølv kommer fra EU. EUs strategi fokuserer på utfasing av kvikksølv i klor-alkali industrien som er en betydelig kilde. Dette vil medføre 12-15 tusen tonn med ”overskuddskvikksølv” som må tas hånd om. Norge har faset ut denne bruken i vår industri, men må følge opp dette internasjonalt for å få en miljømessig forsvarlig avfallshåndtering av overskuddskvikksølvet.

Norge ønsker et høyt ambisjonsnivå og økt fokus på miljøfarlige kjemikalier i bl.a., produkter. Vi arbeider for at innsatsen rettes mot de områdene der gevinstene for helse og miljø er størst.

Hovedansvarlig departement: Miljøverndepartementet

Strategi for luftforurensninger

Kommisjonens forslag til strategi ble lagt fram for Rådet og Europaparlamentet i september 2005. Strategien setter mål for 2020 for reduksjon i miljøbelastningen som fører til bl.a. forsuring, overgjødsling og helseskader. Videre settes det mål for reduksjon av utslippene i EU-området av SO ₂, NOx, VOC, ammoniakk og PM2,5. Som del av strategien la Kommisjonen fram forslag til et nytt direktiv om lokal luftkvalitet. Det legges i dette forslaget bl.a. opp til å innføre en bindende grense for PM2,5 i luft fra 2010, samt et mål om ytterligere reduksjon i perioden fram til 2020. Videre varsles det at Kommisjonen vil ta initiativ til revidert og ny lovgivning overfor ulike utslippskilder. Det varsles også at Kommisjonen vil legge fram forslag til nytt direktiv om nasjonale utslippstak for forurensninger til luft (jf. nåværende NEC-direktiv), hvor også landenes samlede utslipp av PM2,5 kan bli regulert. EUs ministerråd vedtok i mars 2006 konklusjoner vedrørende strategien. Europaparlamentet vil behandle strategien etter konsultasjonsprosedyren. Det legges opp til at det nye direktivet om lokal luftkvalitet skal tre i kraft i desember 2007.

Naturens tålegrenser for forsuring vil være overskredet i store deler av Sør-Norge selv med full effekt av Gøteborgprotokollen. Flere norske byer har konsentrasjoner av partikler som innebærer fare for helseskader. Som mottaker av langtransportert luftforurensning er det av stor betydning for miljøsituasjonen i Norge at EU utvikler strengere lovgivning på dette området.

Norge er positiv til innholdet i luftstrategien. For bedre å beskytte befolkningen mot helseskader, vil Norge kunne støtte strengere krav til PM2,5 i det nye direktivet om lokal luftkvalitet. Det er ennå ikke avklart om NEC-direktivet av 2001 skal tas inn i EØS-avtalen. Slik Kommisjonen nå tenker seg samspillet mellom lovgivningen om lokal luftkvalitet og landenes samlede utslipp, er det grunn til å tro at et revidert NEC-direktiv tydeligere vil framstå som EØS-relevant.

Hovedansvarlig departement: Miljøverndepartementet

Handlingsplan for miljøteknologi

Handlingsplanen, som ble godkjent av Det europeiske råd i mars 2004, skisserer sentrale virkemidler for en styrket satsing på miljøteknologi, og identifiserer mulige barrierer mot utvikling, introduksjon og implementering av ny miljøteknologi. Planen ses i sammenheng med Lisboa-strategien, EUs rammeprogram for forskning og EUs 6. miljøhandlingsprogram.

Aktiviteter og tiltak knyttet til oppfølging av handlingsplanen representerer gode muligheter for å styrke norske miljøteknologimiljøer og bidra til økt samarbeid mellom norske og europeiske aktører på miljøteknologiområdet.

Handlingsplanen representerer en god tilnærming for å stimulere til styrket utvikling og bruk av miljøteknologi. Vi ønsker å ta del i oppfølgingen av handlingsplanen. Norge deltar i høynivågruppen som følger opp handlingsplanen i EU.

Hovedansvarlig departement: Miljøverndepartementet

Marin strategi

Kommisjonens forslag til strategi ble lagt frem for Rådet og Europaparlamentet i oktober 2005. Forslaget innebærer blant annet krav til en helhetlig utredning av miljøtilstanden i havene og et rammedirektiv med krav til medlemslandene om utarbeidelse av forvaltningsplaner, overvåkning og rapportering og regionalt samarbeid om dette. Tiltak vedrørende fiskeri og radioaktivitet omfattes ikke, idet det vises til EUs felles fiskeripolitikk og EURATOM-avtalen. Strategien og rammedirektivet vil bli realitetsbehandlet under Finlands formannskap høsten 2006. Den marine strategien må videre sees i sammenheng med utarbeidelsen av en ny helhetlig maritim politikk og skal utgjøre miljøpilaren i denne politikken. Strategien legger sentrale føringer for det internasjonale havmiljøarbeidet i Europa, og vil også kunne påvirke det regionale samarbeidet i nordøstatlanteren (OSPAR) og Nordsjøen.

Gjennom havmiljømeldingen (St.meld. nr. 12 (2001-2002)) har Norge nylig etablert en helhetlig og økosystembasert havmiljøpolitikk, slik det også legges opp til i den europeiske marine strategien. Stortingsmelding om helhetlig forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ble fremmet våren 2006. Forvaltningsplanen er et konkret eksempel på en regional plan for en økosystembasert forvaltning av et havområde. Norge har særlig gjennom OSPAR, men også gjennom Nordsjøkonferansene og Arktisk råd tatt til orde internasjonalt for en mer helhetlig forvaltning av norske havområder. OSPAR er det viktigste forum for diskusjon av miljøspørsmål knyttet til norske havområder og hvor Norge tradisjonelt har hatt en helt sentral stilling.

Hovedansvarlig departement: Miljøverndepartementet

Strategi for bærekraftig utvikling

EUs strategi for bærekraftig utvikling ble vedtatt av EUs stats- og regjeringssjefer i juni 2001. Målsetningen er å bedre livskvaliteten for nåværende og kommende generasjoner ved å sørge for at økonomisk vekst, miljøkvalitet og sosial inkludering går hånd i hånd. Strategien skal revideres i begynnelsen av hver nye kommisjonsperiode, og Kommisjonen la frem et forslag til revisjon i desember 2005.

Strategien er ikke en del av EØS-avtalen og er således ikke forpliktende for Norge. Den utgjør imidlertid en overordnet ramme for EUs sjette miljøhandlingsprogram som er en del av EØS-avtalen. Gjennom vår nasjonale bærekraftstrategi og handlingsplan for bærekraftig utvikling, samt den nordiske bærekraftstrategien, legger Norge til grunn mange av de samme politiske føringene som EU-landene. Norge har derfor interesse i å samordne sin overordnede politikk for en bærekraftig utvikling med EU.

Hovedansvarlig departement: Finansdepartementet

Energi

Grønnbok om energistrategi

Energispørsmål har de siste månedene klatret på agendaen i EU. Høsten 2005 ble energi trukket opp som ett av fem prioriterte områder for EU-samarbeidet i tiden fremover. Kommisjonen la frem en Grønnbok om sikker, bærekraftig og konkurransedyktig energipolitikk i mars 2006 med sikte på en diskusjon av saken på vårtoppmøtet. Deretter vil Kommisjonen i løpet av 2006 utarbeide en hvitbok om sikker, konkurransedyktig og bærekraftig energiforsyning for EU.

Arbeidet med å utvikle en ny grønn- og hvitbok vil være med å danne grunnlaget for debatten om energispørsmål i tiden fremover. Norge er en del av det indre energimarked og en stor leverandør av energi til Europa. Det vil derfor være viktig å følge denne debatten i EUs institusjoner og i viktige medlemsland.

Norge vil være en konstruktiv deltaker i debatten om energispørsmål. Utviklingen av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel, herunder i Barentshavet, vil være av betydning for EUs fremtidige energiforsyning.

Hovedansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

Utvikling av det indre el- og gassmarkedet

El- og gassmarkedsdirektivene ble vedtatt i EU i 2003. Direktivene innebærer at markedet for ikke-husholdningskunder skulle åpnes fullt ut fra 1.7.2004 og markedet for husholdningskunder fra 1.7. 2007. Det synes imidlertid fortsatt å være en utbredt oppfatning at man foreløpig ikke har oppnådd et velfungerende liberalisert marked. Kommisjonen ved DG TREN følger implementeringen og utviklingen i de enkelte medlemsland. Kommisjonen ved DG COMP gjennomfører for tiden en sektorundersøkelse i el- og gassektoren. Denne undersøkelsen har medført at også rettighetshaverne på norsk sokkel som selger gass til Europa har mottatt en rekke spørsmål fra Kommisjonen. Når det gjelder el-markedet gjennomfører ESA en parallell undersøkelse i Norge.

Som stor produsent og leverandør av gass til Europa har Norge stor interesse av et velfungerende gassmarked.

Fra norsk side er man positiv til Kommisjonens arbeid for å utvikle det indre el- og gassmarkedet. Dette arbeidet må imidlertid ikke føre til at man begrenser mulighetene for gassprodusentene til å inngå langsiktige gassalgsavtaler eller å avtale hensiktsmessige vilkår for fordeling av risiko (f.eks. oljeprisindeksering). Slike avtaler er et viktig virkemiddel for å utvikle ny gassproduksjon og infrastruktur.

Hovedansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

“Energy Community”

Traktaten om å integrere energisektoren i de sørøsteuropeiske landene i det indre energimarkedet, gjennom opprettelsen av et ’Energy Community’, ble undertegnet under Storbritannias formannskap 2. halvår 2005, og skal nå ratifiseres. Traktaten innebærer at landene i Sørøst-Europa, inkludert Vest-Balkan, forplikter seg til å implementere EUs energidirektiver, herunder el- og gassmarkedsdirektivet, miljødirektiver og grunnleggende konkurranse- og statsstøtteregler. Videre legges det opp til at EU skal kanalisere bistandsmidler gjennom de institusjonene som opprettes i forbindelse med ”Energy Community”.

Norge er gjennom EØS-avtalen en del av det indre energimarked, og er fysisk knyttet til dette både gjennom elektrisitetsnett og gassrørledninger. Innlemmelsen av landene i Sørøst-Europa i det indre energimarked vil derfor også kunne få betydning for Norge. Saken vil kunne skape presedens, ettersom Kommisjonen vil kunne forhandle tilsvarende traktater for andre sektorer og områder. Videre vil opprettelsen av ’Energy Community” også kunne være relevant for Norge i bistandssammenheng, ettersom en del av den norske bistanden til landene på Vest-Balkan går til energisektoren.

I januar 2006 besluttet Regjeringen å be Kommisjonen om forhandlinger med sikte på norsk deltakelse i Energifellesskapet. Følgende forhold ble lagt til grunn for beslutningen: Norges deltakelse i det indre energimarked gjennom EØS-avtalen, og ønske om å opprettholde konseptet om ett marked; norske interesser på energisektoren; bistandspolitiske hensyn i forhold til Vest-Balkan med prioritering av energisektoren; og norsk assistanse til EU-tilpasning. Det er en klar forståelse at Norge ikke er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å slutte seg til EUs avtaler med tredjeland. Fra norsk side er det i samtaler med Kommisjonen lagt opp til en teknisk løsning hvor Norge deltar som part i traktaten på linje med EU, uten å duplisere EØS-avtalens beslutningssystem.

Hovedansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

Markedsadgang for norsk sjømat

EU er det viktigste markedet for norsk fisk og norske fiskevarer. EØS-avtalens ordninger på fiskeriområdet innebærer imidlertid at norsk eksport kan bli møtt med antidumpingtiltak og andre konkurranseregulerende virkemidler fra EUs side. Det er ikke funnet løsninger som sikrer at antidumping-/antisubsidietiltak ikke vil bli brukt mot fiskevarer fra EFTA-landene. Dette har medført at eksportandelen til EU i forhold til den totale eksporten av fisk har falt målt både i kvantum og verdi siden midten av 1990-tallet.

EU innførte i april 2005 midlertidige antidumpingtiltak mot import av laks fra Norge. Etter forhandlinger mellom norsk laksenæring og Kommisjonen er antidumpingtoll blitt erstattet med en minste importpris. I løpet av høsten 2005 forhandlet laksenæringen og Kommisjonen om en minnelig, langsiktig avtale. Forhandlingene førte imidlertid ikke frem og de midlertidige tiltakene ble 17. januar 2006 erstattet med permanente tiltak for en periode på fem år.

Norge eksporterte laks til EU verdt omlag 9,9 milliarder kroner i 2005, og handelshindringer kan få alvorlige konsekvenser for oppdrettere langs kysten i form av oppsigelser, konkurser og påfølgende sosiale problemer i de berørte distriktskommunene. Regjeringen besluttet 20. februar 2006 å bringe EUs vedtak om innføring av varige antidumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks inn for tvisteløsning i WTO.

Ansvarlig departement: Utenriksdepartementet, sammen med Fiskeri- og kystdepartementet