Fylkesmenn i 350 år

 

Lørdag 28. april 2012 runder fylkesmannsembetene 350 år. Fylkesmannen er dermed en av landets eldste offentlige institusjoner. 

Fylkesmannsembetet ble etablert ved innføringen av eneveldet som styringsform. Eneveldet er for lengst forlatt på veien frem mot våre dagers konstitusjonelle demokrati og lokale folkestyre. Fylkesmennene er fortsatt med oss som en viktig og synlig del av den offentlige forvaltningen. Det er fordi de dekker viktige behov i rommet mellom statens sentrale styringsorganer og lokalsamfunnet.

Fylkesmennene er Kongens og regjeringens fremste representanter i fylkene. Etter fylkesmannsinstruksen er den overordnede oppgaven å arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp, og - med dette som utgangspunkt - virke til gagn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd.
Til daglig utfører fylkesmennene samfunnsoppgaver for 12 departementer og ni direktorater og sentrale tilsyn. Fylkesmennene har stort mangfold i arbeidsoppgaver og faglig kompetanse, og de kjenner kommunene og har løpende kontakt og samarbeid med dem.

Å være aktør i skjæringspunktet mellom den nasjonale politikken og det lokale og regionale folkestyret er utfordrende. Det stiller store krav til organisasjonen, til ledelsen av den, til dens evne til fornyelse, og til hvordan dens roller og virkemidler brukes og formidles. I dette rommet står fylkesmennene og deres medarbeidere daglig. Med en lang historie bak seg er Fylkesmannen fortsatt en levende institusjon med et viktig samfunnsoppdrag.

 

Gratulerer med dagen! 

 

Rigmor Aasrud
Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister

 

Les mer om fylkesmannen: 

Søner av eineveldet, kronikk av Yngve Flo (Kommunal rapport 26. april 2012)

De første norske amtmænd, historisk artikkel av Karl Peder Pedersen (Heimen 2007)