Historisk lovreform for Den norske kirke

Gjennomgangen av demokratireformen tar sikte på å gi Stortinget grunnlag for å følge opp forslagene om endringer i Grunnloven, som er fremmet i tråd med kirkeforliket.

Regjeringen foreslår at biskoper i Den norske kirke i framtida skal tilsettes av Kirkerådet, og at Kirkemøtet skal fastsette hvordan prosessen med nominasjon, avstemning osv. fram mot tilsetting skal være. Myndigheten til å tilsette proster foreslås lagt til bispedømmerådet, som i dag allerede tilsetter sokneprester og andre menighetsprester.

De foreslåtte endringene i Grunnloven og kirkeloven innebærer at det ikke lenger vil være noe lovkrav om at statsråden som har ansvar for kirkesaker, skal være medlem av Den norske kirke. Også i framtida vil departementet måtte avgjøre enkelte saker som gjelder kirkens lære. Da skal det læremessige grunnlaget for avgjørelsen søkes klarlagt ved at uttalelse innhentes fra vedkommende biskop og det ansvarlige kirkelige organet.

– Jeg er svært tilfreds med at vi nå har lagt fram en proposisjon om endringer i kirkeloven og evalueringen av demokratireformen, sier statsråd Aasrud.

– Vi er i rute med oppfølgingen av kirkeforliket. Jeg har håp om at vi også vil klare å behandle disse sakene på en måte som bevarer den samlende enigheten i hovedspørsmålene i kirkepolitikken.

Endringene i Grunnloven og kirkeloven innebærer ikke et brudd mellom Den norske kirke og staten. Fortsatt vil kirken være regulert gjennom en egen kirkelov og finansiert over offentlige budsjetter. Og prestene vil fortsatt være statstjenestemenn.

– Jeg håper vi med dette har lagt et godt grunnlag for at Den norske kirke – også i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge – kan være en åpen og inkluderende folkekirke, sier Aasrud.

Prop. 71 L (2011–2012) - Endringer i kirkeloven m.m.