Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger vedtatt i statsråd

Forskriften innebærer krav om at nettløsninger og selvbetjeningsautomater rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Det betyr at løsningene er tilgjengelige for, og kan brukes også av funksjonshemmede, for eksempel blinde og svaksynte.

Loven med forskrifter gjør Norge til et foregangsland internasjonalt når det gjelder krav om at IKT-løsninger, som nettsider og automater, skal være universelt utformet.

- Dette er en merkedag for oss alle. Vi gjør her et viktig nybrottsarbeid i Norge. Nå gjelder det å jobbe målrettet for at forskriften blir fulgt og at IKT-løsninger som retter seg mot folk flest blir tilgjengelig for alle, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Forskriften, som skal gjelde fra 1. juli 2013, er gitt på grunnlag av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Lov og forskrift innebærer at fra 1. juli 2014 skal alle nye IKT-løsninger være universelt utformet. Eksisterende løsninger skal være universelt utformet senest fra 1. januar 2021. Kravene om universelt utformede løsninger vil gjelde både i offentlig og privat sektor.

Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har ansvar for tilsyn etter forskriften. Difi har opprettet en egen enhet som skal arbeide med veiledning, håndhevelse og videreutvikling av den nye forskriften.

Kravene til universelt utformede løsninger er bygget på anerkjente internasjonale standarder og vil gjelde på områder hvor det praktisk er mulig å få til gode løsninger.

I lov og forskrift er det også bygget inn adgang til å dispensere fra tidspunktet for gjennomføring dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner.

Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger

Uofisiell engelsk oversettelse/unofficial translation:
Regulation for universal design of information and communication technology (ICT) solutions (pdf)