Åpningen av den internasjonale konferansen ”Sameksistens i Arktis”

Sametingspresident, konferansedeltakere, gjester og arrangører!

Det er en glede for meg, på vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som har ansvaret for samiske saker i regjeringen, å delta på disse spennende dagene i Kirkenes. Det er ekstra hyggelig å oppleve her hvordan utveksling av både fag og kompetanse - og kultur og språk - viser folk-til-folk samarbeid over landegrensene i praksis.

Det er en ærefull anledning for meg å forestå åpningen av dagens internasjonale konferanse ” Sameksistens i Arktis ” – en konferanse som har et overordnet fokus på sameksistens for en felles utvikling av regionene i Arktis.

Jeg vil innledningsvis nevne to grunnleggende prinsipper i den rød-grønne-regjeringens nordområdepolitikk. Det ene er at denne politikken skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og kultur i nordområdene, og det andre er at urfolkene skal ha en sterk posisjon og rolle i utviklingen av egen situasjon i nord, samtidig som urfolkene har kapasitet til å delta i utformingen og utnyttingen av vår felles fremtid

Klimaendringer og utvidet industriell aktivitet i dag og i fremtiden, er noen av de største utfordringene for urfolk i Arktis. Nasjonale og internasjonale industriselskaper utvinner naturressurser i områder i Arktis – og det er en kjensgjerning at urfolks bosettingsområder og tradisjonelle næringer påvirkes i stor grad.

Det er slik at økt internasjonalisering byr på nye muligheter, men samtidig øker presset på urfolkenes kultur- og livsgrunnlag. Kulturen og levemåten i
urfolkssamfunn er - og vil være - truet av klimaendringer, miljøpåvirkninger og tap av biologisk mangfold. For at urfolkssamfunn skal overleve disse globale endringsprosessene, samtidig med økt konkurranse om arealene, er det viktig at urfolks rettigheter blir etterlevd i utnyttelsen og forvaltningen av ressurser og miljøet i nordområdene. 

Spørsmålet er hvordan samhandlingen mellom myndigheter, ulike aktører av økonomisk virksomhet og urfolkssamfunn bør - og skal være - for at urfolkenes språk, kultur og livsgrunnlag ikke skal svekkes eller utslettes, men ha utviklingsmuligheter.

Løsninger på disse spørsmålene må gjennomføres i de enkelte stater. Norge har valgt å legge stor vekt på å være i overensstemmelse med internasjonal rett som angår urfolk. Blant annet har Norge ratifisert ILO-konvensjon nr 169. Dette er en styrke for oss i vår egen dialog med vårt urfolk, samene.

Dere hørte i går at Utenriksdepartementets statssekretær Erik Lahnstein oppfordret statene i de nordiske land å ratifisere ILO-konvensjon nr 169. Også jeg har en slik oppfordring.

Det er også avgjørende å finne strategier og løsninger som kan bidra til å bevare biologisk mangfold og tradisjonskunnskap i urfolkssamfunn. Like viktig er det å finne tiltak som hindrer ødeleggende utslipp av miljøgifter som allerede er til stor trussel for urfolks levesett – og derved eksistensen av urfolkssamfunn.

Utfordringen er å ha kunnskap om og forståelse for hvordan naturressursene kan utnyttes på en bærekraftig måte. Det må være et felles ansvar å sikre at det skal finnes livsgrunnlag for urfolkssamfunn og befolkningen - også etter at ressurser er tatt ut. Dette er en felles utfordring der industriselskaper og nasjonalstater som gir konsesjoner, har et særskilt ansvar.

Det er viktig at regionale og nasjonale myndigheter og industriselskaper og andre aktører som opererer i urfolksområder, har kunnskaper om nasjonale og internasjonale avtaler og bestemmelser som gjelder for urfolks rettigheter og interesser. Det er like viktig at urfolk selv har inngående kunnskap om disse bestemmelser, samtidig som de har kapasitet til å målbære sine interesser overfor myndigheter og industri.

Urfolksrepresentanter, eksperter, representanter for industriselskaper og regionale myndigheter er kommet sammen på denne konferansen for å utveksle erfaringer rundt nevnte problemstillinger med tilhørende utfordringer. Det skal i dag søkes gode løsninger for felles utvikling av regionene, - en utvikling som også er grunnlagt på respekten for urfolks tilhørighet til områdene og anerkjennelsen av urfolks rettigheter til egen utvikling av språk, kultur og livsgrunnlag.

Med dette som bakteppe, er konferansens tittel ”Sameksistens i Arktis” treffende.

Jeg ser fram til en spennende dag med påfyll av kunnskaper som berører oss alle i nordområdene.

Jeg erklærer den internasjonale konferansen ”Sameksistens i Arktis” for åpnet!