Åpningen av GoOpen 2010

- Fram til nå har mye av debatten rundt standardisering handlet om dokumentformater. Det er nå på tide å bevege seg videre og se på de store spørsmålene knyttet til hvordan standardiseringsarbeidet kan bidra til å bryte ned siloene i offentlig sektor, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud under åpningen av GoOpen, 19. april 2010.

Med forbehold om endringer under framføring:

 
Først av alt - takk for at jeg fikk lov til å komme hit til åpningen av GoOpen 2010, og gratulerer med et spennende og bredt program.

I Norge ønsker vi en sterk og effektiv offentlig sektor. Og offentlig sektor er stor i Norge sammenlignet med andre land. Regnet per innbygger har Norge de høyeste offentlige utgiftene i OECD, nesten 200 000 kroner på hver av oss i 2008. En stor offentlig sektor er resultat av bevisste politiske valg.

I den nye regjeringserklæringen slås det fast at vi vil forsterke, forbedre og fornye denne samfunnsmodellen. Vi vil satse på fellesskapsløsninger og en sterk offentlig sektor også i framtiden.

Dette forplikter. Men det kommer til å bli krevende å opprettholde og videreutvikle den norske velferdsmodellen, spesielt når vi vet at vi vil bli flere som trenger støtte og stadig færre som kan produsere og finansiere velferdstjenestene.

Jeg tror IKT er et viktig redskap for å frigjøre ressurser slik at vi står bedre rustet til å ta vare på menneskene i samfunnet vårt. Ser vi 20 år fram i tid, vil vi for eksempel få en kraftig økning i antall eldre. I dag har vi 219.000 eldre over 80 år. I 2030 vil antallet øke til 320.000. Uten å ta grep er fasiten at vi vil mangle 120 000 årsverk i helsesektoren om 20 år. Smart og strategisk bruk av IKT tror jeg er en viktig suksessfaktor om vi skal kunne opprettholde velferdssamfunnet.
Regjeringen ønsker at det offentlige skal bruke IKT mer målrettet for å skape mer velferd og mindre administrasjon gjennom gode, brukervennlige elektroniske tjenester. Når jeg er her sammen med dere i dag vil jeg derfor gjerne få benytte anledningen til å trekke opp noen tanker når det gjelder IKT-politikk og fornying av offentlig sektor. Viktige stikkord er samordning, bruk av åpne standarder, gjenbruk og fellesløsninger og tilgang til offentlige data.

Fornying i strammere tider
Mens andre nordiske og europeiske land har måttet stramme inn, har inntektene fra oljen gjort at vi ikke har stått under samme press. Men det har medført at vi har brukt mer av oljepengene enn det handlingsregelen tilsier. Det har vært helt nødvendig og riktig i den turbulente økonomiske situasjonen vi står oppe i.
Men bruken av oljepenger skal altså ned mot handlingsregelen igjen. Da kan vi ikke ha den samme veksten i bevilgninger som vi har vært vant til.

For å skaffe rom for prioriteringer vil vi altså på noen områder måtte stramme inn. Dette kommer til å utfordre vår evne til samordning og til å trekke i lag. Vi må lete etter bedre måter å nå målene på og vi må sammen arbeide fram forslag til hva vi skal bruke mindre penger på. Jeg er helt sikker på at dette ikke kommer til å bli smertefritt.

Dette gjør forvaltnings- og fornyingspolitikken enda viktigere. Vi må bli flinkere til å løse de offentlige oppgavene på en mer effektiv måte.  Skal vi få bedre tjenester, må det skje gjennom å arbeide annerledes. Vi kan ikke møte alle utfordringer ved å bruke mer penger. Vi må bruke pengene vi har smartere.

Behovet for en IKT-politikk
Et av de viktigste virkemidlene vi har for å få en smartere og bedre forvaltning er IKT. IKT ”driver” store deler av samfunnet i dag og IKT-næringen er en av de største næringene vi har her i landet. IKT er en viktig innsatsfaktor for å lykkes på områder som er viktige for denne regjeringen, slik som sysselsetting, næringsutvikling og en sterk og god offentlig sektor. For å lykkes med disse prioriteringene er det behov for en offensiv og bevisst nasjonal IKT-politikk: Det vi kaller en ny digital dagsorden.

Fra regjeringen side vil vi framheve Digitalt Førstevalg: At førstevalget for kontakt med innbyggerne skal være elektronisk i framtiden.
Digitalt førstevalg er både et mål og en forutsetning for å nå IKT-politiske mål og for å bevare velferdsstaten. Det handler om muligheten for innbyggerne til å kontakte og få løst sine henvendelser på en enkel måte på nett. Effekten blir som et kinderegg; bedre tjenester for den enkelte, mindre ressurskrevende for det offentlige og kostnadsbesparende for samfunnet.

Vi må ”sette strøm på” både tjenester og saksbehandling i offentlig sektor dersom vi skal klare å ta oss av økningen i antall eldre i årene framover. Vi må vri ressursbruken, slik at vi blir i stand til å dekke behovet for velferdstjenester. Offentlig sektor har sluppet å punche inn 45 millioner skjemaer som er sendt inn via Altinn siden 2004, dette er mange arbeidstimer som kan brukes til andre oppgaver, for eksempel å avsløre skatteunndragelser. Dette kan vi gjøre mer av.

Alle skal ha rett til å sende og motta all informasjon og dokumenter til og fra offentlig forvaltning på en enhetlig og effektiv måte på tvers av offentlig sektor.

Næringslivet skal ha fokus på verdiskaping, ikke offentlig byråkrati og administrasjon. Vi må gjøre det enkelt for virksomhetene og innbyggere ved å sørge for at de slipper å avgi den samme informasjonen til forvaltningen mer enn en gang. Brukerne skal oppleve at de har innsyn i egen sak, at forvaltningen opptrer enhetlig og at tjenestene vi tilbyr er enkle og greie å ta i bruk. For å ta et eksempel som er nærliggende akkurat nå, selvangivelsen. Etter at Skatteetaten begynte å tilby forhåndsutfylt selvangivelse på nett, har de spart inn ca 800 årsverk på dette området.

Hvis du ikke finner tjenestene på nettet, så ringer du. Hvis du ikke kommer gjennom eller ikke får ordentlig svar så ringer du på nytt eller møter opp personlig.  Hvilke kanaler brukerne benytter seg av kan ha stor betydning for ressursbruken i offentlig sektor.

Det vil være et stort potensial for effektivisering av forvaltningen, knyttet til å få brukeren til å skifte kanal – og velge det digitale først. En undersøkelse gjort i København kommune illustrerer dette på en god måte. Her fant man ut at en digital henvendelse koster rundt 2 % av hva det koster å håndtere personlig frammøte i et kontor. København kommune har også regnet på at e-post-henvendelser er de dyreste (selv om de er elektroniske). E-post gir liten mulighet for standard svar og det blir ofte mye fram og tilbake før henvendelsen er avklart. Et digitalt førstevalg vil derfor gi store muligheter for frigjøring av offentlige ressurser til andre viktige samfunnsoppgaver.

Behov for samordning gjennom standardisering
En forutsetning for å realisere et digitalt førstevalg er at forvaltningen samarbeider med hverandre, på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Skatteetatens arbeid med eDialog er et eksempel på dette. Dette skal bidra til å gjøre forvaltningen enklere og mer intuitiv for innbyggerne. De skal slippe å forholde seg til en hel rekke forskjellige offentlige institusjoner for å utføre tjenester som logisk sett hører sammen.

Dette krever at vi har systemer som kan snakke sammen. Derfor må vi basere oss på å bruke åpne standarder. Dette legger grunnlaget for en velfungerende elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter.

Åpne standarder og standardisering er også en viktig forutsetning for innovasjon. Jeg tror spesielt dette gjelder offentlig sektor. Det begrunner jeg først og fremst med følgende:

• Åpne standarder utgjør en viktig rammebetingelse for næringslivet fordi det som leverandør blir enklere og mer forutsigbart å forholde seg til offentlig sektor.
  
• Åpne standarder øker konkurransen fordi det offentlige ikke binder seg til én leverandør. Man kan i større grad shoppe ulike løsninger fra ulike leverandører, uten å være hindret fra å bruke løsningene om hverandre.

For å få dette til i offentlig sektor trenger vi overordnede nasjonale rammer som legger vekt på tverrsektorielt samarbeid. Vi har derfor utviklet arkitekturprinsipper som alle offentlige virksomheter må følge, og vi har etablert en forskrift om obligatoriske IT-standarder.

Fram til nå har mye av debatten rundt standardisering handlet om dokumentformater. Det er nå på tide å bevege seg videre og se på de store spørsmålene knyttet til hvordan standardiseringsarbeidet kan bidra til å bryte ned siloene i offentlig sektor. Bedre samhandling gir bedre tjenester og en mer effektiv forvaltning. Bedre tjenester gir mer fornøyde brukere. En mer effektiv forvaltning frigjør ressurser som kan brukes på andre viktigere oppgaver, ressurser vi trenger i årene som kommer. Så la meg gjenta det jeg sa innledningsvis, smart bruk av IT er viktig om vi skal kunne opprettholde velferdssamfunnet. Og en helt sentral del i dette, er det arbeidet vi gjør innenfor standardisering.

Standardiseringsarbeidet skal bidra til samhandling, men vi må også jobbe for å ta ut gevinstene av IKT-satsningen. Dette handler om åpenhet, om deling og om gjenbruk.

Fri programvare og delingskultur
GoOpen handler om fri programvare og om åpenhet. Regjeringen er opptatt av at forvaltningen skal være åpen og inkluderende. Tradisjonelt handler dette om prinsipper som gjennomsiktighet, demokrati og rettssikkerhet. Og som oftest knytter vi disse prinsippene til at prosessene i det offentlige skal være åpne. Men hva med teknologien? Mer og mer i offentlig forvaltning skjer elektronisk. Kommunikasjon, saksbehandling og snart også demokratiets viktigste pilar; valg. Og nettopp derfor har e-valgsprosjektet valgt åpen kildekode på den elektroniske løsningen som skal piloteres i utvalgte norske kommuner i 2011.

Offentlig sektor består av over 700 kommuner og statlige virksomheter som i stor grad har sammenfallende behov for IKT-løsninger. Det kan derfor i mange tilfeller være god økonomi i fri programvare fordi det muliggjør deling og gjenbruk i utviklingen av offentlige IT-løsninger. Samarbeid om utvikling eller bruk av programvare kan bidra til å bedre samhandlingen på tvers av sektorer i det offentlige.

Det er imidlertid ikke gitt at en i alle tilfeller er best tjent med fri programvare. Det kan være et kompetansespørsmål, både internt i forvaltningen og eksternt på leverandørsiden. Man må vite hva man skal bestille, og man må ha noen som kan levere løsning og oppfølgning med den kvaliteten det offentlige har behov for. Det er også et spørsmål om hva som er hensiktsmessig. Noen ganger kan fri programvare være løsningen, andre ganger vil det være hensiktsmessig å bruke programvare som er eid og støttet av en kommersiell aktør.

For regjeringen handler IKT i offentlig sektor om understøtting. Vi driver ikke med IKT bare for IKT-ens skyld. Det er viktig for oss å drive en mer effektiv forvaltning. Sånn sett har vi et pragmatisk forhold til fri programvare. Vi synes det er viktig at brukere er klar over at det finnes forskjellige måter å anskaffe programvare på. Om virksomheter ender opp med proprietær eller fri programvare, må den enkelte virksomhet selv bestemme utfra de fordeler og ulemper de ulike systemene har, og selvfølgelig ut fra behov.

For å komme til det punktet hvor virksomhetene kan foreta et bevisst kunnskapsbasert valg må vi overkomme det største hinderet; manglende kompetanse og manglende kunnskap om alternativene som finnes. Vi ga derfor midler til opprettelsen av Nasjonalt senter for fri programvare - Friprogsenteret - for å spre kompetanse. Tilbakemeldingene vi får fra senteret forteller om stor pågang både for å få informasjon om hvordan man kan implementere fri programvare, og for å bistå direkte i prosjekter.

Viderebruk av offentlig informasjon
Viderebruk av offentlige data er et av hovedtemaene her på GoOpen. På torsdag åpnet jeg nettstedet data.norge.no, som etter hvert skal 
bli en "norsk data.gov". Som et første skritt på veien mot et slikt nettsted har vi valgt å sette opp en blogg. I de nærmeste ukene kommer vi i fornyingsdepartementet til å skrive mer om hva vi tenker, stille spørsmål og be om innspill og kommentarer på denne bloggen. Vi har allerede lagt ut flere poster der!

Det å bruke en blogg til å få hjelp og innspill på denne måten er en spennende og ny måte å jobbe på for oss i offentlig sektor. Særlig fordi vi har en veldig konkret målsetning i akkurat dette tilfellet. Vi ønsker nemlig å bruke bloggen til å få hjelp til å skrive en kravspesifikasjon til datakilde-delen av data.norge.no.

Vi har allerede en del ideer til hvordan dette datakilderegisteret skal settes opp. Utgangspunktet er jo at dette nettstedet skal samle informasjon om all offentlig informasjon som er tilgjengelig for viderebruk, og beskrive både hvordan dataene kan brukes, under hvilke vilkår de gjøres tilgjengelige, og hvor man kan få tak i dataene.

Videre skal dette registeret, som i all hovedsak består av informasjon om offentlig informasjon, være et mønsterregister når det kommer til viderebruk. All informasjon i registeret skal være tilgjengelige i maskinlesbare formater og med en åpen lisens, slik at hvem som helst skal kunne bruke også denne informasjonen som de vil.

Siden det allerede er laget tilsvarende nettsteder i andre land slipper vi å begynne med tomme hender. Vi kan ”jukse litt” gjennom å hente de beste ideene fra det som er laget i andre land når vi skal lage vår egen nettside.

I anledning teknologirådets frokostmøte om viderebruk av offentlige data og åpningen av data.norge.no på torsdag, var jeg gjesteblogger på NRKbeta, Origo-bloggen, NA24 og Vox Publica. I dette innlegget, som altså ble publisert på noen av de aller viktigste bloggene i debatten om viderebruk av offentlige data, inviterer jeg til å kommentere og komme med innspill, både om hva nettstedet data.norge.no bør bli til slutt, og om viderebruk av offentlige data generelt. Det er lenker til alle disse bloggene på data.norge.no. Ta en titt, klikk dere videre inn på bloggene som har bloggposten og kom gjerne med innspill i kommentarfeltet! Innlegget mitt fra dette frokostmøtet ligger også på bloggen på data.norge.no og på YouTube.

Det er en sammenheng mellom fornyingen av offentlig sektor og IKT-bransjens næringsinteresser. Vi må ta i bruk nye IKT-løsninger for å fornye offentlig sektor. Digitalt førstevalg er målet, og det vil nødvendigvis gi økt etterspørsel etter IKT-løsninger både fra innbyggerne og fra offentlig sektor.

Vårt mål i fornyingen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon. Samtidig trenger vi en sterk offentlig sektor for å sikre velferden. Men vi må få mer ut av de ressursene vi setter inn. Her spiller smart og strategisk bruk av IKT en viktig rolle.

Takk for meg!