Best mulig for penga

 

I et leserinnlegg i Romerikes Blad 6. september under overskriften ”Fullfinansiert fiasko, eller?” stiller Helge Farsund spørsmål ved hva vi får igjen for de pengene som brukes over offentlige budsjetter.

Som en analogi til det han er opptatt av, viser Farsund til bilindustriens utvikling av stadig mer energieffektive modeller. Dette følges ikke opp med noe resonnement i innlegget, men hvis jeg ikke tolker Farsund helt feil, etterlyser han en sterkere dynamikk og press på fornying og effektivisering i offentlig sektor. 

Her har Farsund felles sak med regjeringen. Vår velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig gitt de overordnede politiske prioriteringene – både i offentlig og privat sektor. Vi er veldig klar over at vi i årene som kommer står foran store utfordringer blant annet forbundet med endret alderssammensetning i befolkningen. Aldringen av befolkningen vil øke presset på offentlige budsjetter både på grunn av økte utbetalinger og fordi etterspørselen etter tjenester tilbudt av det offentlige øker. Samtidig svekkes både finansieringsevnen og tilgangen på arbeidskraft fordi andelen som er i yrkesaktiv alder faller. 

Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende for tilliten til, og oppslutningen om fellesskapsløsningene og den norske velferdsmodellen. Effektivitet og kvalitet går derfor hånd i hånd med et godt møte med det offentlige.

Vi trenger en sterk og effektiv offentlig sektor for å sikre velferden og for å sikre oppslutning om organiseringen av velferdssamfunnet vårt. Samtidig må vi tenke annerledes. Store deler av offentlig sektor må jobbe smartere og vokse mindre. Veksten kan ikke bare komme gjennom at vi øker antallet ansatte. Vi må øke produksjonen per ansatt. Da må vi se på måten vi jobber på og om vi kan jobbe smartere.

Det er tatt initiativ på en rekke områder for å fremme en mer effektiv offentlig sektor.

Jeg tror et viktig virkemiddel er offentliggjøring av informasjon om ressursbruken i offentlig sektor. I kommunal sektor har vi etablert Kostra og i statlig sektor har vi lansert StatRes, som fremdeles er under utvikling. Offentlighet om ressursbruken inviterer til sammenligninger og analyser, og kan således både gi kunnskap om potensialet for effektivisering og innebære et press for at et slikt potensial tas ut.

Vi må ta i bruk ny teknologi der dette er hensiktsmessig. Flere etater har allerede effektivisert sin virksomhet gjennom bruk av teknologi – resultatet er både store kostnadsbesparelser og bedre kvalitet på tjenestene. Skatteetatens innføring av digital selvangivelse er et godt eksempel. Elektronisk frikort for helsetjenester et annet – og det er mange flere. 

Det er satt i gang flere store reformer som har som mål å effektivisere og å gi riktigere insentiver. Kjente eksempler er NAV-reformen, samhandlingsreformen og pensjonsreformen.