Best på IKT – hvor er gevinsten?

- Jeg ønsker å se nærmere på rammebetingelsene for digitalt innhold og forretningsutvikling. Som storbrukere av Internett og med høy digital kompetanse i befolkningen, har vi de beste forutsetninger for å lykkes med verdiskaping og digital forretningsdrift, skriver fornyingsminister Rigmor Aasrud i Computerworld 27. august 2010.

Norge er ledende i Europa på bredbåndsutbredelse, internettbruk og likestilt deltagelse i det digitale samfunnet i følge Europe’s Digital Competitiveness Report. Dette er gode nyheter. Det betyr at vi har lykkes med å gi alle et bredbåndstilbud, uavhengig av om du bor i byen eller på landet. Det betyr at satsingen på å inkludere alle, også de eldre, i informasjonssamfunnet bærer frukter. Det betyr at vi er i ferd med å realisere et informasjonssamfunn for alle. Den digitale kompetansen og teknologimodenheten er et fortrinn for Norge, men greier vi å høste gevinstene av dette?

I løpet av det siste tiåret har det skjedd store teknologiske endringer. Sammensmeltingen av IT-, tele- og mediesektorene og utviklingen av web 2.0-teknologi har gitt forbrukerne økt tilgang til digitalt innhold og tjenester på nye og mobile enheter, som lesebrett og smarttelefoner. Brukerne kan i dag kjøpe og bruke digitalt innhold når som helst og hvor som helst, men de er også produsenter og formidlere og tar del i både distribusjonen og markedsføringen av innhold. Slik griper de også inn i flere deler av verdikjeden enn tidligere. Ny teknologi og teknologianvendelse gir virksomheter muligheter til å skape og tilby innhold og tjenester på nye, mer innovative og effektive måter. Derfor er den europeiske undersøkelsen gode nyheter også for næringslivet. Det betyr at vi nordmenn er digitalt kompetente, at vi mestrer å bruke elektroniske tjenester og handel på nettet. Dette fortrinnet kan brukes til å utvikle digitale forretningsmodeller i et marked som er mer modent og velutviklet enn de fleste andre i verden.

Den samme rapporten melder imidlertid at Norge til tross for høy internettbruk og kyndige brukere ikke scorer like bra på salg av varer og tjenester, bruk av e-læring og opplasting av brukerskapt innhold. Her ligger vi omtrent på gjennomsnittet i Europa. Det er nærliggende å konkludere med at offentlige og private tjenestetilbydere og innholdsleverandører verken utnytter nordmenns teknologikompetanse eller det norske markedets modenhet. Det er imidlertid vanskelig å si med sikkerhet hva som er årsaken til at innholds- og tjenesteutviklingen ikke holder tritt med teknologibruken.

Regjeringen er opptatt av teknologiutvikling og anvendelse av teknologi, både for å fornye offentlig sektor, men også for å fremme næringsutvikling og kulturpolitiske målsettinger. Som fornyingsminister er jeg opptatt av at det legges til rette for utvikling av digitalt kvalitetsinnhold og digital forretningsdrift. Blant annet betyr det at vi bør etterstrebe at avgifter og støtteordninger ikke favoriserer fysiske varer og innhold fremfor det som selges som bits og bytes på nettet. Vi må også ha rammevilkår som fremmer nye forretningsmodeller på nettet.  Her er det viktig å ivareta og balansere både forbrukernes, kommersielle brukere og opphavsmennenes interesser og rettigheter. Med andre ord er jeg opptatt av at vi har et rammeverk som er tilpasset en digital virkelighet og at virkemiddelbruken i utgangspunktet er mer plattformnøytral. Lykkes vi med dette, skaper vi gode og like vilkår for kunstnere og kreative bransjer, næringsutvikling og økt tilgang til kulturarven.  Med økt tilgang fjerner vi også mye av motivasjonen for ulovlig fildeling på nettet.

Regjeringen har tatt flere initiativer på dette området. Kulturdepartementet har nedsatt mediestøtteutvalget som blant annet skal gjennomgå pressestøtten for å gjøre denne plattformnøytral. Arbeidet med å revidere åndsverksloven er i gang. Finansdepartementet er i gang med å vurdere hvordan vi kan sikre innkreving av merverdiavgift på elektronisk tjenester kjøpt i utlandet, for eksempel e-bøker. Hensikten er blant annet å sikre likebehandling mellom norsk og internasjonal bokbransje. Fornyingsdepartementet er i gang med bedre tilrettelegging av offentlige data for viderebruk slik at disse kan brukes til å skape nye innovative tjenester på nettet og gi grunnlag for verdiskaping.

Alt dette er viktig arbeid. Samtidig er det viktig å identifisere andre ting  som hindrer utvikling av gode forretningsmodeller på nettet. Jeg ønsker derfor å se nærmere på rammebetingelsene for digitalt innhold og forretningsutvikling. Som storbrukere av Internett og med høy digital kompetanse i befolkningen, har vi de beste forutsetninger for å lykkes med verdiskaping og digital forretningsdrift. Regjeringen skal gjøre sin del av jobben for å realisere dette potensialet.