Den åpne dørs politikk

Per Anders Johansen har i Aftenposten 20. mai medieblikket på publiseringstjenesten Offentlig elektronisk postjournal (OEP), som jeg åpnet 18. mai.  Under tittelen ”Stengte dører” kritiserer han regjeringen for å skjule kortene. Det er en noe spesiell vinkling når Norge nå er først ute i verden med å legge postjournalene fra statlige virksomheter ut på nettet og dermed åpner døren for innsyn.
 
Bakgrunnen for Johansens kritikk er enkelte endringer i OEP sammenlignet med et prøveprosjekt som utelukkende journalister tidligere har hatt tilgang til. Blant annet påpeker han at opplysninger om hvilke saksbehandler/avdeling som sender eller mottatt brevene er fjernet. Det er korrekt. Denne informasjonen er byttet ut med opplysninger om et kontaktpunkt. Avdelinger endres og saksbehandlere kan slutte. Ordningen med kontaktpunkt sikrer at man får hjelp av kyndige personer også i slike tilfeller.

Johansen er også kritisk til at alle navn ikke kan søkes på etter ett år. Regelen er tatt inn i offentlighetsforskriften ut fra personvernhensyn. Enkeltpersoner skal kunne henvende seg til forvaltningen uten å være redd for at navnet kan søkes opp i ubegrenset tid.

Fortsatt vil publikum og presse til tider ikke få ønsket innsyn. Dette skal det være gode grunner for. Adgangen er regulert i offentlighetsloven, og OEP endrer ikke på disse reglene.

OEP innebærer en klar forbedring sett i forhold til prøveprosjektet. Nå er tjenesten åpen for alle, og det vil etter hvert være langt flere statlige virksomheter som deltar. OEP bidrar derfor klart til en demokratisering av forvaltningen.