Drømmedata

I Computerworlds kommentarspalte 23. april 2010 inviterer fornyingsminister Rigmor Aasrud leserne til å komme med innspill om hva deres «Drømmedata» er. Hvilke offentlige data er det aller mest behov for?

For en uke siden åpnet jeg nettstedet data.norge.no. Nettstedet er ikke ferdig, det er i oppstartsfasen og derfor ligger det ikke mye informasjon der ennå. Vi vil heller trekke alle interesserte aktører inn i arbeidet, enn å planlegge og utrede i flere måneder. Målsetningen er nemlig at nettstedet skal være en møteplass både for dataeiere, tjenesteutviklere, databrukere og departementet.

Data som har blitt samlet inn og systematisert for skattebetalernes regning, bør i de aller fleste tilfeller gjøres fritt tilgjengelige i maskinlesbare formater. I Soria Moria II-erklæringen står det derfor at ”offentlig informasjon som hovedregel bør være gratis tilgjengelig for alle i digital form”. Ikke bare fordi innsyn i det offentlige er et viktig demokratisk prinsipp, men også fordi disse datasettene gjør det mulig å lage en lang rekke nyttige tjenester vi i det offentlige aldri ville ha tenkt på. EU har for eksempel beregnet at verdiskapingspotensialet knyttet til viderebruk av offentlige data for EU er i størrelsesordenen 200 milliarder kroner.

Å lage en oversiktlig samling over hva som finnes av offentlige data i Norge og hvordan de kan brukes er en av de beste måtene vi i Fornyingsdepartementet kan legge til rette for viderebruk av dataene. En slik samling skal blant annet ha informasjon om hvem som er ansvarlig for dataene, hvor de kan hentes, hvordan de kan brukes, og under hvilke vilkår de er gjort tilgjengelige. Sånn sett ligner det en del på amerikanske data.gov og engelske data.gov.uk.

Nettstedet data.norge.no, der vi etter hvert skal etablere et slikt datakilderegister, er nå satt opp som en blogg. På denne bloggen ønsker departementet å få innspill og kommentarer til det arbeidet vi gjør på dette feltet. I tillegg til å sette opp et slikt datakilderegister arbeider vi også (1) med å sette sammen et sett standardlisenser som gjør det lettere å klargjøre under hvilke vilkår et datasett gjøres tilgjengelig, (2) å skrive en veiledning eller en guide om tilgjengeliggjøring av data for dataeiere, og (3) å utrede verdiskapingspotensialet knyttet til viderebruk av offentlige data.

Vi skal fylle nettstedet data.norge.no med data i to faser. Den første fasen er den enkleste. Det finnes nemlig en hel rekke offentlige data som allerede er tilgjengelige, men som det er vanskelig å finne frem til, fordi de nesten er gjemt bort på steder ingen leter. Å legge ut informasjon om disse dataene handler i de fleste tilfeller om å samle sammen denne informasjonen og publisere den i en systematisert form.

Den andre fasen er litt vanskeligere. Det finnes selvsagt også en hel rekke offentlige data som ikke er tilgjengelige i dag. Vi trenger å finne ut hva som må til for at datasettene kan gjøres tilgjengelige. Her må vi imidlertid gjøre en prioritering. En fornuftig måte å gjøre dette på er å høre hva de potensielle databrukerne etterspør. Derfor ønsker jeg å invitere leserne av Computerworld til å gi oss innspill om hva deres «Drømmedata» er.

Spørsmålet jeg stiller er enkelt: Hvilke offentlige data har dere aller mest behov for? Hva er deres drømmedata?

Kom med innspill på data.norge.no eller til @fornyingsdep og @rigmorap på Twitter med hashtaggen #offdata.