eForvaltningskonferansen 2010

Med forbehold om endringer under framføring.

Først av alt - takk for at jeg fikk komme hit til åpningen av denne viktige eForvaltningskonferansen. Det er veldig bra at ulike aktører går sammen om å arrangere denne type konferanser. Vi trenger et bredt perspektiv på arbeidet med å utvikle, fornye og forbedre den elektroniske forvaltningen.

I de neste to dagene er det flere og viktige tema dere skal diskutere her. Jeg ser det kommer mange gode innledere, flere av dem også fra mitt eget departement og etater. Jeg tror dere får to spennende dager her.

Jeg er invitert hit mest for å snakke om universell utforming. Men jeg vil også benytte anledninga til å si noe om noe av det som er aller viktigs for regjeringa og som jeg snakker om uansett om jeg opptrer som kirkeminister, konkurranseminister, sameminister eller IT-statsråd:

Regjeringa ønsker en sterk offentlig sektor. Vi ønsker et velferdssamfunn som bygger på de tradisjonelle verdiene vi kjenner. For å sitere fra Soria-Moria-erklæringen: Regjeringa vil forbedre, forsterke og fornye de offentlige velferdsordningene for at de skal være bærekraftige i en tid hvor særlig de demografiske utfordringene blir store.

Dette er mitt utgangspunkt som fornyingsminister. Lukt litt på de orda jeg nå skal si og som jeg kommer tilbake til dem gjennom innlegget mitt: Demografisk utfordring, og bærekraftige tjenester. Det er nettopp derfor universell utforming er viktig.
Men, la meg først si litt om hvor vi står nå.

Økonomi og arbeidsmarkedsutfordringer
Etter mange år med oppgangstider var det året vi nå har lagt bak oss, preget av internasjonal nedgangskonjunktur og finanskrise. I Norge har vi heldigvis hatt rom for mottiltak. Vi har brukt det økonomiske handlingsrommet vårt til ekspansive offentlige budsjetter og garantiordninger for bankene. Vi har holdt lav styringsrente og et høyt investeringsnivå i olje- og gassektoren. I tillegg har vi styrket arbeidsmarkedstiltakene betydelig og økt bevilgningene til arbeids- og velferdsforvaltningen. Det har gitt tydelige resultater: Europas laveste ledighet.

Vi kan likevel ikke friskmelde arbeidsmarkedet. Ved utgangen av desember var det registrert vel 69.000 helt arbeidsledige. Det tilsvarer 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Færre nye arbeidssøkere og flere tiltaksplasser – har dempet ledigheten.

Antallet utlyste stillinger har falt med 5 prosent i løpet av ett år. Den forholdsvis lave etterspørselen etter arbeidskraft går særlig utover utsatte grupper. Det er verdt å merke seg at tallet på personer med nedsatt funksjonsevne og som ønsker arbeid – fortsatt er altfor høyt.

Vi vet at arbeidsledigheten har økt mindre enn i mange andre land. Regjeringens visjon er et arbeidsliv med plass til alle. Vi må jo aldri glemme at arbeid er en grunnleggende forutsetning for den enkeltes liv. Arbeid er viktig for den enkelte, men også helt nødvendig for samfunnet.

Selv om vi er et rikt land er det ikke slikt at alle utfordringer er løst en gang for alle. Hvordan ville det bli her i landet om hver og en av oss, ja, hele landet satte seg ned? Om vi sluttet å arbeide og kun levde av pensjonsfondet? Jo, da ville hele formuen vært borte i løpet av vel ett år. Det er hverandres kunnskaper – og hverandres arbeid - vi skal leve av når oljen tar slutt.

Av den grunn må også vi bremse avgangen fra arbeidslivet - og gjøre det lettere for dem som står utenfor å komme inn. En sånn ambisiøs målsetting, krever betydelig innsats på flere områder. Det gjelder for arbeidslivs- og, utdanningspolitikken og for velferds- og pensjonspolitikken. Og det gjelder ikke minst for den økonomiske politikken. Skal vi lykkes, må innsatsen på de ulike områdene trekke i samme retning. Det er god økonomi å ha flere i arbeid, men ser vi på den demografiske utviklinga, viser den også en utvikling som gjør at vi trenger flere i jobb. Vi står foran en stor vekst i antall eldre. Det er behov for flere hender i helse- og omsorgssektoren. I tillegg blir det altså færre i jobb som skal finansiere de som ikke er i jobb. Utfordringene er med andre ord store.

I praksis: Universell utforming
Det var litt om den overordna retninga og de store linjene. Nå kommer jeg inn på hva det her betyr i praksis for det vi snakker om her i dag.

En av de viktige tinga det betyr ute i felten, ja for alle som jobber i forvaltninga, og for dere, er at vi må bli mye bedre på universell utforming.

Så hva har universell utforming og IT i forvaltningen med at vi blir gamle å gjøre? I framtida må forvaltninga bruke ennå flere IT-løsninger for å få løst alle oppgavene, blant annet for å frigjøre arbeidskraft til omsorgsoppgaver. Det eneste alternativet kan bli å kutte i oppgavene, og dit vil vi ikke komme. Vi må fornye for å bevare. De siste åra har vi allerede gjort veldig mye for å bygge ut e-forvaltninga. Men jeg kan love dere en ting – vi er ikke i mål. Det må komme enda mer.  Vi må bruke IT for å forandre arbeidsprosessene og gjøre organisasjonen bedre. 

Noen steder har vi kommet langt med å integrere IT-systemene, både internt, mellom etater og med de systema som snakker med publikum. I andre deler av forvaltninga har vi en del igjen å gjøre. Og jeg tror det er mange steder hvor vi bare kopierer de gamle arbeidsformene med nye verktøy. Framover må vi bli mye flinkere til også å se på nye og bedre måter å jobbe og organisere oss på.

Det skjer veldig mye spennende for tida med nye arbeidsformer og verktøy. Det gamle skillet mellom særsystemer for IT innad på arbeidplassene og allmenne tjenester ser ikke så skarpt ut lenger.  Programmer kan leveres på nettet – eller fra nettskya, som mange sier – og den skya kan være intern for organisasjonen eller den samme som alle har mulighet til å bruke hjemmefra. Offentlig informasjon blir tilgjengelig for gjenbruk og etater rundt omkring prøver ut sosiale medier. 

De nye løsningene reiser også en rekke nye spørsmål: om sikkerhet og personvern, om informasjonsflyt, om standarder og om lokal valgfrihet. Både i utdanning og på arbeidsplassen ser vi oftere og oftere at det er vanskelig å skille mellom interne arbeidsverktøy og verktøy som kommuniserer med folk flest.

Men husk da på en ting – disse løsningene må kunne brukes av folk.

I dag er det slik at mange av løsningene er litt knotete. Det er like greit å innrømme det: Det er ikke lett å bruke alle sammen. Noen krever lang opplæring og vi glemmer tinga vi ikke gjør så ofte. Ikke bare er de knotete for de som er unge og vant til slike løsninger. For mange kan IT-systema faktisk være helt umulige å bruke, enten det er systema vi bruker på jobb eller de vi må forholde oss til når vi bruker offentlige eller andre tjenester på nett.

Det gjelder enten du er funksjonsfrisk eller har nedsatt funksjonsevne. For dyslektikerne, de med nedsatt syn eller dårlig førlighet. Jeg snakker om de av oss som har tenkt å bli litt eldre, få litt dårligere syn og stivere fingre. Jeg snakker om de av oss som faller på isen og knekker fingra og føtta i blant. De av oss som får musesyke, eller smerter i skuldra. Det kan være varige eller midlertidige problemer. Jeg snakker om de av oss som har dårlig konsentrasjon og hodepine en dag, og som likevel trenger å bruke disse systema. Og jeg snakker om IT-systema vi bruker når vi jobber, eller de vi bruker i hverdagen ellers.
 
Jeg snakker om folk. Jeg snakker om oss alle.

Det er et bærende prinsipp i denne regjeringas politikk at det er ikke folka det er noe i veien med. Feila ligger i at vi lager system som stenger folk ute. Noen blir stengt ute hele tida, noen bare i blant, og de aller fleste på noen stadier i livet.

Det er derfor trenger IT-systemer som er universelt utformet. Fordi det handler om å ta alle med. Og det inkluderer deg og meg. Hvis noen husker så langt tilbake som til september gjennomførte partiet jeg tilhører en valgkamp med slagordet ”Alle skal med”. Sjeldent kan jeg si at et slagord har passa så godt til det jeg snakker om nettopp nå til dere.

I lovverk og tiltak skiller vi ofte mellom universell utforming, som gjelder ute i allmennheten, og tilrettelegging som gjelder på arbeidsplassene og i skolene. Personlig tilrettelegging, universell utforming og kompetanse er i praksis områder som ofte flyter over i hverandre.  Klarer vi å fokuserer på universell utforming og brukervennlighet, så vil behovet for kompetansetiltak og personlig tilrettelegging bli lavere, selv om vi ikke fjerner dem.

Vi har sett tall som sier at en fjerdedel av de som går av med AFP gjør det fordi de ikke behersker IT-systema på jobb. Samtidig sier bransjetalla at opptil 90 prosent jobbene nå krever at man kan bruke IT. De europeiske statistikkene sier at mer enn en tredel av jobbene i Norge finnes i kategorien IT-intensiv tjenesteyting, hvor IT-krava er avanserte og man bruker det hele tida.

I et samfunn der alle skal være med, kan vi ikke ha IT-løsninger som sperrer noen ute verken fra arbeidsplassen eller fra deltakelsen i samfunnet. Det kan ikke være slik at bare den halvparten som til enhver tid fungerer som digitale atleter skal få lov til å jobbe, eller få lov til snakke med offentlige på nett, eller få lov til å bruke nettbanken.

Jeg vil sitere fra regjeringserklæringa igjen:
Alle skal ha likeverdige muligheter uavhengig av familiebakgrunn, hvor man kommer fra, kjønn, funksjonsevne, religion eller seksuell orientering.

Dette handler på den ene sida om et arbeidsliv med plass til alle: Å legge til rette. Vi må få ned sykemeldingene og hjelpe de som er uføretrygda til å bli med der de kan og vil: Å sørge for at de faktisk har muligheta til å gjøre jobben de gjerne vil og som vi trenger at de gjør.

Det handler også om å gjøre offentlige tjenester tilgjengelige for alle: I tida framover skal vi intensivere satsinga på eForvaltning. Digitalt Førstevalg betyr å gjøre den digitale tjenesten til den viktigste. Det får vi ikke til om de ikke er universelt utforma. Vi kunne ikke ha laga et offentlig kontor hvor du bare kunne åpne døra om du tilfredsstilte visse litt diffuse krav som ingen helt visste hva var, og krava endra seg fra kontor til kontor.

Universell utforming av de digitale verktøya våre er tvingende nødvendig. Vi har ikke råd til å la den arbeidskraften som ikke behersker dem bli satt utenfor. Vi kan heller ikke akseptere at vi lager IT-systemer som holder folk utenfor. Det skaper uakseptable sosiale skiller.  

Det er også er en viktig næringspolitisk side ved universell utforming. Universell utforma tjenester og produkter er bedre tjenester og produkter. Brukervennlighet selger. Vi trenger en konkurransedyktig industri. Vi trenger rammeverk som spiller på lag med framtida, og hjelper til med å skape gode bedrifter.

Så derfor har regjeringa bestemt seg for å stille krav. Som dere vet trådte lov om tilgjengelighet og ikke-diskriminering i kraft for et år sida, og i år skal vi komme med en forskrift som spesifiserer krava til IT-løsninger. Krava gjelder alle IT-løsninger som er tilbudt allmennheten, enten det er fra offentlige eller private tilbydere.

Vi tror de fleste vestlige land kommer til å stille slike krav om universelle løsninger i forskjellige former i åra som kommer, og mange land gjør det allerede på forskjellige områder.  Vi snakker mye med andre land og EU, blant annet om valg av standarder, og er opptatt av å gjøre ting på en god måte for leverandørene også. Å være i front her, vil kunne gi konkurransefordeler i framtida. Det er ikke noen vits i å stille krav som ingen kan etterleve, akkurat som det heller ikke er noen vits i stille krav som ikke forbedrer situasjonen for folk.  Derfor er vi opptatt av både å få stilt de rette krava, og å gjøre det på en god måte.

Det kommer flere etter meg her på konferansen som kommer til å si mer om detaljene og hvordan vi tenker at krava og prosessen videre skal bli. Det jeg vil si nå er at vi satser på at krava blir utviklet i flere omganger i åra som kommer. Vi starter med de første og mest grunnleggende nå i år. Det gjør vi på områder hvor standardene og teknologien er moden, og det finnes gode omforente løsninger og internasjonale standarder. Det er viktig at vi starter et sted der vi veit vi kan få det til.

Så finnes det områder som er under utvikling. Heldigvis, vil jeg si, er det mye innovasjon i IT-bransjen. Den innovasjonen må vi støtte og styrke. Og vi kommer til å videreutvikle krava etter hvert som både standarder og muligheter kommer.  Det er viktig at alle er med og gir gode tilbakemeldinger når vi vurderer disse krava, og hvordan vi skal videreutvikle dem.

Det er kanskje noen av dere som bekymrer dere om kostnader til investeringene.  Det kan være dyrere å kjøpe ei dør med dørhåndtak, enn ei dør uten håndtak. Likevel er det best med håndtak. Vi tror ikke universell utforming er ei stor investering i seg selv for de fleste nye IT-systemer. Noen ganger er det rimeligere, ofte vil det nok bli noe som følger med og så må skrus på i de systema man likevel kjøper. For gamle systemer har vi en tiårs overgangsperiode. Den viktigste investeringen er kanskje i oss selv: I bevissthet når man lager eller bestiller systema. Men kostnaden ved ikke å ha disse tankene eller systema, den er skyhøy, både for den enkelte organisasjon, og for samfunnet.

Ingenting er så dyrt som å holde folk hjemme når de ville og kunne ha vært i arbeid, eller å tvinge folk til å bruke manuelle og gamle løsninger når nye og gode finnes.

Jeg skal ikke underslå at det er mange vanskeligheter og store utfordringer i dette arbeidet. Det er et nybrottsarbeid på mange felt, og derfor tar det tid å få alt på plass. For at dette skal virke er vi også helt avhengige av at alle dere der ute i felten gjør jobben. Dere er de som må sette i verk, prøve, feile, komme med innspill og si fra til oss om det er noe som er nødvendig eller må endres. Heldigvis er det også dere som høster de største gevinstene. Dere har en viktig jobb og vi setter vår lit til dere!

For det er som jeg sa: Dette handler om oss alle, ikke om noen andre. Det handler om å sikre et levekraftig velferdssamfunn som bygger på de tradisjonelle verdiene vi kjenner. Det handler om å la folk få arbeide når de vil, enten man har brukket finger, er dyslektiker eller har vond rygg. Det handler om å møte utfordringene vi har med opprulla ermer og vite at dette, det får vi til. Om å bygge næring og ta vare på solidariteten.

På engelsk kaller de universell utforming ”design for all”. Og det er det dere skal gå diskutere videre på konferansen her i dag: Hvordan vi skal bygge ei framtid for oss alle.

Det er en viktig diskusjon. Det er et viktig arbeid. Det er en jobb vi må lykkes med. Lykke til alle sammen og lykke til med konferansen.