En ny digital dagsorden

- Vi må utnytte IKT sitt potensial til å effektivisere både offentlig sektor og næringslivet – slik at vi jobber smartere, lever grønnere og nyter gode offentlige tjenester. For å lykkes er det behov for en offensiv  nasjonal IKT-politikk, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud i sin tale til Telecruise 26.mai 2010.

 

Med forbehold om endringer under fremføring.

Last ned statsrådens lysark (pdf) 

 

Som politiker er jeg mest opptatt av hvor vi skal. La meg likevel først si noe om hvor vi er.

Norge er et velferdssamfunn vi kan være stolte av. Vi har kommet oss bedre gjennom finanskrisa enn de fleste andre land. Men vi må fortsette å skape arbeidsplasser som kan støtte opp under velferdssamfunnet. Vi må sørge for at folk har den nødvendige kunnskapen og kompetansen for å kunne drive en moderne offentlig sektor og utvikle et fremtidsrettet næringsliv. Dette blir enda viktigere i framtida, når oljen en dag tar slutt.

Hvorfor trenger vi nasjonal IKT-politikk?

IKT ”driver” store deler av samfunnet i dag. IKT er en viktig innsatsfaktor for å lykkes på områder som er viktige for Regjeringen, slik som sysselsetting, næringsutvikling og en sterk og god offentlig sektor. Myndighetene har derfor en rolle i å legge til rette for og påvirke måten IKT utvikles og tas i bruk på i samfunnet.  I takt med samfunns- og teknologiutviklinga har IKT-politikkens rolle endret seg. IKT-politikken er nå tyngre vevd inn i sektorpolitikkene enn tidligere. Dette skaper behov for strategiske prioriteringer i større grad enn tidligere. Vi må prioritere områder som bidrar til videreutvikling av IKT-næringene, som gir økt verdiskaping og som sikrer digital kompetanse hos folk. Samtidig må vi også utnytte IKT sitt potensial til å effektivisere både offentlig sektor og næringslivet – slik at vi jobber smartere, lever grønnere og nyter gode offentlige tjenester. For å lykkes med disse prioriteringene er det behov for en offensiv og bevisst nasjonal IKT-politikk.

IKT-politikken – i dag og framover

De siste fire åra har regjeringa gjort mye indremedisinsk og grunnleggende. Vi har bygd grunnmur og skaffet verktøy, vi har skapt DIFI og faste rammer for samordning av offentlig IKT. Vi har bidratt til nesten 100 prosent bredbåndsdekning og vi har fått på plass en offentlig infrastruktur for eID.

Denne jobben har hatt avgjørende betydning for det offentliges evne til å fornye seg og for å skape gode rammebetingelser for næringslivet. I nær framtid vil problemet med manglende hender i offentlig sektor bli mer akutt. Da må verktøyene som kan hjelpe oss stå klare. Innsatsen må gå videre fra IKT i administrasjon til smart bruk av IKT i områder som helse og omsorg.

Forenkling og effektivisering må være et av hovedmålene for neste åras IKT-politikk, for at vi blant annet skal klare å håndtere omsorgsarbeidet og eldrebølgen.

IKT-næringene

Norge har en solid IKT-bransje som også er viktig for verdiskapingen i de fleste andre næringer. Uten sterke miljøer her vil mange mål i IKT-politikken ikke være praktisk gjennomførbare. Gode rammebetingelser er nødvendig for å møte den globale konkurransen om gode fagmiljøer. En digital dagsorden må også ta hensyn til dette, og vi må i den sammenhengen selvfølgelig også lytte til dem som har skoen på og som dermed best vet hvor den trykker.
 
Bærekraftig utvikling er en av de viktigste sidene ved teknologipolitikken. Dette vil bli enda viktigere framover. Overgangen til et samfunn bygd på smart forvaltning av ressursene krever en enorm IKT-innsats. Dette gjelder energistyrte bygg, smarte energinett, intelligent logistikk og transport og nye elektroniske tjenester. Samtidig må vi gjøre vår egen IKT-bruk mindre energikrevende, gjøre statens datasentra grønnere, sette krav til innkjøp og legge til rette for grønn IKT som en vekstnæring.

Oppsummert kan vi derfor forenklet si at IKT-næringene har minst tre viktige roller på den digitale agendaen: IKT næringene er:

• Viktig for verdiskapingen i de fleste andre næringer
• Viktig for fortsatt fornying og effektivisering av offentlig sektor
• Viktig premissleverandør for politikkutforming (IKT- og næringspolitikk)

Digitalt førstevalg

Digitalt førstevalg er en forutsetning for å nå IKT-politiske mål og for å bevare velferdsstaten.  Det handler om nettopp det vi ser her på bildet. Muligheten for innbyggerne til å kontakte og få løst sine henvendelser på en enkel måte på nett.

Vi må ”sette strøm på” både tjenester og saksbehandling i offentlig sektor. Vi må vri ressursbruken, slik at vi blir i stand til å dekke behovet for velferdstjenester. Offentlig sektor har sluppet å punche inn de 45 millioner skjemaene som er sendt inn via Altinn siden 2004, dette er mange arbeidstimer som kan brukes til andre oppgaver innefor blant annet helse og omsorgsektoren. Dette kan vi gjøre mer av.

Alle skal ha rett til å sende og motta all informasjon og dokumenter til og fra offentlig forvaltning (spørsmål, søknader, klage meldinger, veiledninger, vedtak osv.) på en enhetlig og effektiv måte på tvers av offentlig sektor.

Næringslivet skal ha fokus på verdiskaping, ikke offentlig byråkrati og administrasjon. Vi må gjøre det enkelt for virksomhetene og innbyggere ved å sørge for at de slipper å avgi samme informasjonen til forvaltningen mer enn en gang. Det skal være enkelt og brukervennlig å forholde seg til offentlig sektor. Brukerne skal oppleve at de har innsyn i egen sak, at forvaltninga opptrer enhetlig og tjenestene vi tilbyr er enkle og greie å ta i bruk. Dersom vi ikke klarer å lage gode elektroniske tjenester, blir tjenestene for dyre å forvalte.

La meg nevne et eksempel: Etter at Skatteetaten begynte å tilby forhåndsutfylt selvangivelse på nett, har de spart inn ca 800 årsverk på dette området.

Hvis du ikke finner tjenestene på nettet, så ringer du. Hvis du ikke kommer gjennom eller ikke får ordentlig svar så ringer du på nytt eller møter opp personlig.  Hvilke kanaler brukerne benytter seg av kan ha stor betydning for ressursbruken i offentlig sektor.

Eksempel fra København kommune

Her ser vi et eksempel fra København kommune og viser hvordan kostnader for håndtering av henvendelser varierer mellom ulike kanaler nemlig epost og brev, personlig oppmøte, telefon og digital.
Det vil være et stort potensial for effektivisering av forvaltningen, knyttet til å få brukeren til å skifte kanal – og velge det digitale først. Eksempelvis koster en digital henvendelse under 4 prosent av hva det koster å håndtere personlig frammøte i et kontor. København kommune har også regnet på at e-post henvendelser er de dyreste (selv om de er elektroniske). E-post gir liten mulighet for standard svar og det blir ofte mye fram og tilbake før henvendelsen er avklart. Et digitalt førstevalg vil derfor gi store muligheter for frigjøring av offentlige ressurser til andre viktige samfunnsoppgaver.

Viderebruk av offentlig informasjon

Illustrasjonen er lånt fra The Economist og skal vise hvordan offentlig informasjon kan brukes i utvikling av nye tjenester, gjerne på nett. Ved å få tilgang til offentlige data, snekrer kloke hoder ut nye tjenester, slik som gatami.no og yr.no. Her finnes et stort verdiskapingspotensial.

Jeg vil jobbe for at mest mulig offentlige data skal ”slippes fri”, for å få til dette vil jeg:

Få etablert en nettportal som skal gjøre kjent hvilke data som er publisert. Under data.norge.no har jeg etablert en blogg om viderebruk som jeg vil invitere alle til å gå inn på og komme med innspill og kommentarer. Her skal offentlige data bli lett tilgjengelig for viderebruk.

• Få utarbeidet standardlisenser  som vil gjøre det lettere for ansatte i kommuner og etater å navigere mellom opphavsrett og offentlighetslov.
• Få utredet formatstandarder  som kan bidra til å sikre at ulike datasett kan gjenbrukes og knyttes sammen.
• Få frem ferske tall på verdiskapingspotensialet ved å ta offentlige dataressurser i bruk.
• Få på plass forretningsmodeller, herunder ordninger for betaling, som gjør det mulig å slippe data fri.

Deling av digitalt innhold fører til innovasjon og nyskaping og er et gode for hele samfunnet. Utfordringen er å finne løsninger for distribusjon som ivaretar både rettighetshavere, forbrukere og kommersielle brukere. Vi må tenke nytt om dette – nye forretningsmodeller, nye delingsmodeller.

Det er allerede 10 år siden Konvergensutvalgets NOU ble lagt frem. Denne utredningen tok for seg viktige spørsmål knyttet til sammensmelting av medier og bransjer - en utvikling som vi ser utfolde seg nå. Internett smelter sammen med kringkasting, mobiltelefoner smelter sammen med PCer og spillmaskiner blir til PCer. Vi får leseplater og e-bøker, aviser kommer ikke lenger på papir, men på nett; vi kan høre flere hundre radiokanaler og se like mange TV-kanaler på Internett. Musikken kommer via mobilt bredbånd til mobilen eller en MP3-spiller og vi kjøper stadig færre CDer. Hele denne utviklingen gjør at vi trenger en ny vurdering av regulering, rolledeling mellom aktørene, forretningsmodeller og formidlingskanaler for digitalt innhold. Det er digitalt innhold som driver verdiskaping på Internettet, og vi må kunne utnytte dette potensialet også i Norge. Nye tjenester og nye måter å skape og formidle innhold på kan skape en helt ny digital innholdsnæring som kan og vil overgå den "tradisjonelle" IKT-industrien. Samtidig er det viktig å finne den rette balansen mellom opphavsrett, innovasjon og personvern og andre grunnleggende rettigheter.

Jeg vil derfor, i samråd med bransjen, vurdere tiltak for å legge til rette for at digital innhold-næringen kan utvikle seg til en stor og konkurransedyktig næring i Norge.

Bredbånd

Bredbånd og tilgang til Internett anses i dag av de fleste som et helt nødvendig gode, dvs. en tjeneste som kan sammenliknes med tilgang til vei, vann og elektrisitet. Bredbånd med tilstrekkelig kapasitet er en viktig forutsetning for verdiskapning, sysselsetting og fornying – både i næringslivet og i offentlig sektor.

Regjeringa vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet. Politikken er, som tidligere, at vi overlater til markedsaktørene å bygge ut så langt det er markedsmessig grunnlag, mens myndighetene må vurdere støttetiltak i områder som helt klart ikke vil få et markedsbasert tilbud. Hvilke områder som ikke vil bli bygget ut på markedsmessige vilkår er vanskelig å forutsi. I forrige utbyggingsrunde spådde de fleste ekspertene at markedet vil dekke 60-65 prosent av husstandene. Resultatet ble imidlertid at markedet dekket ca 95 prosent av husstandene før myndighetene måtte gå inn med offentlig støtte.

Myndighetene har mulighet til å påvike lønnsomheten til utbyggerne og kan dermed påvirke hvor langt markedet bygger uten offentlige tilskudd. Tiltak som gir bedre tilgang til eksisterende føringsveier er kanskje det viktigste. Gravekostnadene utgjør fortsatt en stor andel av kostnadene ved å rulle ut fast bredbånd. Det kan dreie seg om relativt enkle tiltak som at det legges trekkrør for fiber når det graves for andre formål, eller at det ikke stilles for strenge krav til leggedybder som gjør det for kostbart å få fram fiberen. Jeg vet at bransjen har hatt og fortsatt har en del utfordringer spesielt knyttet til føringsveier. Dette er et tema jeg tar svært alvorlig, og jeg ønsker å gå i dialog med andre offentlige etater og myndigheter – og med bransjen - om hvordan vi kan få ryddet eventuelle unødige hindringer av veien.

Regjeringa har også bevilget penger til bredbåndsutbygging i år. Kommunal- og regionaldepartementet bevilget nylig 108 millioner kroner til bredbåndsutbygging som en del av næringsrettede midler til regional utvikling i det distriktspolitiske virkeområdet. Dette er midler som skal brukes til å skaffe et tilbud til de husstandene som fremdeles ikke kan få bredbånd på kommersielle vilkår. Midlene skal brukes på en måte som ikke fortrenger private investeringer.

For øvrig er det fortsatt slik - om noen skulle tro noe annet – at Regjeringa ikke favoriserer bestemte bredbåndsteknologier. Mange brukere foretrekker mobile løsninger mens andre vil ha den nærmest ubegrensede hastighet fiberen gir. For andre igjen er det godt nok med en ADSL-linje eller bredbånd via kabel-TV nettet. Vi tror markedsaktørene – det vil si tilbydere og brukere - har bedre grunnlag enn politikerne til å avgjøre hvilke teknologier og løsninger som skal benyttes.

Samspill med IKT-bransjen

Jeg skal jobbe videre med områdene jeg nå har skissert.

Det er en sammenheng mellom fornyingen av offentlig sektor og IKT-bransjens næringsinteresser. Vi må ta i bruk nye IKT-løsninger for å fornye offentlig sektor, og det er IKT-bransjen som skal utvikle og levere de tekniske løsningene. Digitalt førstevalg er målet, og det vil nødvendigvis gi økt etterspørsel etter IKT-løsninger både fra innbyggerne og fra offentlig sektor. Og for å finne de gode løsningene vil jeg ha tett dialog med IKT-bransjen.

Vi har ikke tenkt ferdig og jeg ønsker derfor å komme i dialog med dem som ønsker å bidra. Jeg inviterer dere herved til å komme med innspill og gode forslag til hvordan IKT kan bidra til å bevare og videreutvikle velferdssamfunnet. Jeg skal ta alle innspill med meg til arbeidet med den nye digitale dagsorden.

Takk for oppmerksomheten.