Hvordan kan IKT brukes strategisk i utvikling av offentlig sektor og samfunnet generelt

- Vi må bli flinkere til å utnytte IKT-mulighetene både i offentlig sektor og i næringslivet – slik at vi kan jobbe smartere, leve grønnere og nyte gode offentlige tjenester, sa statssekretær Inger-Anne Ravlums på Rosing 2010, 22. november 2010.

Med forbehold om endringer under fremføring:

Kjære forsamling,
Velferdssamfunnet vårt står overfor noen store utfordringer – utfordringer som vi nå må legge grunnlaget for å kunne løse:

• Land rundt oss har en arbeidsledighet på opp mot 10 prosent og de kutter i offentlige budsjetter. Nedkjøling av økonomien og lavere etterspørsel hos våre handelspartnere vil påvirke vår økonomi.
• Pensjons- og trygdeutgiftene kommer til å legge beslag på en større del av fellesskapets ressurser.
• Vi har store uløste oppgaver i kjernen av velferdsstaten: Barnevern, frafall i videregående skole, helse- og omsorgstjenester.
• I 2050 trenger vi mer enn 25 000 flere årsverk innen helse og omsorg. Om alle ungdommer i tre hele årskull går til helse- og omsorgssektoren, vil det bare så vidt holde.

Da har vi ikke regna med den standardhevinga de fleste av oss forventer.

Jeg påstår ikke at IKT-politikken alene kan løse disse utfordringene. Men jeg vil argumentere for at den er en viktig del av løsningen.

Bruk av IKT frigjør arbeidskraft fra rutinepregete oppgaver. Vi trenger denne arbeidskrafta til å løse oppgaver som krever omsorg og menneskelig nærhet. Det vil være til fordel for brukerne og det vil spare tid og ressurser i det offentlige. Etter at Statens lånekasse gikk over til elektronisk behandling av søknader, er behandlingstida for lånesøknadene halvert, fra 16 til åtte dager i gjennomsnitt. Antall telefonhenvendelser har sunket fra 1,5 millioner til 450.000 i året. For brukerne er dette en åpenbar fordel. Den nye store brukerundersøkelsen som vi offentliggjorde i forrige uke, viser at tilgjengelighet av offentlige tjenester er ett av områdene som brukere er minst fornøyde med.

Elektronisk forvaltning er tilgjengelig døgnet rundt. For å hente ut den store gevinsten en digital befolkning faktisk kan gi oss, holder det likevel ikke bare å være tilgjengelig på hjemmesider og gi mulighet til å sende søknader og motta svar elektronisk. Det offentlige må også digitalisere arbeidsprosesser. Intern organisering, saksflyt og informasjonsutveksling må endres.

Den norske befolkninga har høy digital kompetanse. 99,7 prosent av befolkninga har mulighet for bredbåndstilgang. Gjennomsnittsbrukeren i privatmarkedet abonnerer i følge SSB på en bredbåndslinje med 6 Mbit/s nedstrømshastighet. Det er ikke bare ungdommen dette dreier seg om. 40 prosent av det totale antallet søknader om pensjon er i dag elektronisk. Befolkninga bruker og krever digitale løsninger. Dette gir store muligheter for offentlig sektor, som jo i stor grad består av virksomheter hvor behandling av informasjon er kjernen i produksjonen.

Vi arbeider nå med å realisere det vi kaller Digitalt førstevalg. Det betyr at den digitale kanalen skal være den primære når folk skal gjøre opp sitt besyv med statlige virksomheter.

Det virkelige store løftet kommer når hele offentlig sektor – også kommunene – har realisert det digitale førstevalget. Alle kommuner utfører mer eller mindre de samme oppgavene. De behandler den samme typen informasjon, avgjør søknader om barnehageplass, gir tilskudd og innvilger stønader. Mange kommuner har kommet langt, men slett ikke alle. Fornyingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet arbeider nå sammen med KS for å se hvordan vi kan legge til rette for at hele kommunenorge og staten kan dra i flokk.

Arendal kommune har i samarbeid med KS kartlagt kostnadene ved mottak og behandling av ambulerende skjenkebevilling. De fant ut at kostnaden ved manuell behandling var 580 kroner. Elektronisk behandling på sin side kostet kun 40 kroner. Vi snakker her om en kostnadsbesparelse på 93 prosent. Samtidig ble saksbehandlingstiden redusert fra 14 til 2 dager. Behovet for personlig oppmøte ble redusert, noe som gir effektiviseringsgevinster også for søkerne.

En elektronisk forvaltning gir store muligheter for bedre offentlige tjenester og mer effektiv ressursbruk på en og samme tid. Men en elektronisk forvaltning gir også store gevinster for privat næringsliv. For det første er det selvsagt den direkte effekten utbyggingen av elektroniske løsninger har for IKT-bransjen.

Fornyingsministeren har gjennomført et såkalt samråd med sentrale aktører i IKT-bransjen. Noen tok naturlig nok opp de næringspolitiske virkemidlene, og det kan være gode grunner for å se om virkemiddelapparatet vårt er godt nok tilpasset disse framvoksende næringene. Men det de aller fleste tok opp, var betydningen av offentlig sektor som etterspørrer etter nye løsninger.

For det andre har framveksten av en elektronisk forvaltning i seg selv stor betydning for næringslivet. Altinn sine løsninger har ført til at offentlig sektor har sluppet å punche inn 45 millioner skjemaer. Det gir økt effektivitet og raskere saksbehandling. At det offentlige gjenbruker informasjon framfor å be om nye innrapporteringer, sparer næringslivet for 663 årsverk.

Det offentlige sitter på en mengde data som andre kan ha nytte av. Også viderebruk av offentlig informasjon handler om verdiskaping og næringsutvikling. I følge EU er verdiskapingspotensialet på om lag 27 milliarder euro for EU-området samlet. Norge ligger i tet internasjonalt i å ta i bruk nye elektroniske tjenester:
- Vi har råd til det,
- vi har bredbåndsdekning og
- en befolkning med høy digital kompetanse.

Verdiskapingspotensialet i Norge kan derfor være større enn i mange andre land.
 
Data som er samlet inn og systematisert på fellesskapets regning, bør i de aller fleste tilfeller gjøres fritt tilgjengelig i maskinlesbare formater. Datasettene gjør det mulig å lage en lang rekke nyttige tjenester det offentlige aldri ville ha tenkt på – og kanskje heller ikke burde tenke på. Vi vet ikke hva folk og virksomheter kommer til å bruke offentlige data til. De gode ideene har en tendens til å dukke opp etter at dataene er lagt ut på nettet, og som regel i et utviklerselskap eller i hodet til en 17-åring.

I Soria Moria II-erklæringen står det at ”offentlig informasjon bør som hovedregel være gratis tilgjengelig for alle i digital form”.

Utgangspunktet er at all offentlig informasjon som man har innsyn i etter for eksempel offentlighetsloven, skal kunne viderebrukes. Regjeringa har nå vedtatt å instruere alle offentlige etater om å gjøre rådata tilgjengelig i maskinlesbare formater. Dette gjelder data som kan viderebrukes etter offentlighetsloven, som har samfunnsmessig verdi og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring er beskjedne. 

Samtidig må vi også gjøre en del avveininger. Vi må ivareta personvernhensynene. Vi må ta hensyn til opphavsretter. Og tilgjengelighet vil ikke nødvendigvis i alle tilfeller bety gratis tilgjengelighet, i og med at noen offentlige virksomheter også er pålagt et inntjeningskrav. I tilfelle må vi da kompensere for inntektsbortfallet fra salg av dataene.

Som dere kanskje har sett av Dagens Næringsliv i dag, vil for eksempel ikke data som inngår i Norge Digital være omfattet av dette kravet. Det skyldes at også private virksomheter samarbeider om data som legges inn i dette systemet. Vi må altså avklare ulike rettigheter knyttet til disse dataene først.

Norge har de beste forutsetninger for å ligge i front på digitalt tjenesteutvikling. Det skal vi utnytte til beste for verdiskaping, tjenesteutvikling og nye arbeidsplasser – og ikke minst til nytte for folk flest og det offentlige selv.

IKT-sektoren er en viktig driver av økonomisk vekst og jobbskaping. I følge EU kan IKT alene forklare 50 prosent av produktivitetsveksten i samfunnet. IKT skaper nye forretningsmuligheter for næringslivet, økt tjenestekvalitet og bedre effektivitet i offentlig sektor.
 
Vi vet at IKT bidrar med til sammen 2 prosent av verdens samlede klimagassutslipp – det tilsvarer omtrent like mye som all flytrafikk til sammen. Prognoser fra The Climate Group viser at vi gjennom smart bruk av IKT kan reduserer over 15 prosent av de samlede CO2-utslippene. IKT kan særlig bidra positivt på områder som smarte bygg og byggmodellering, smarte energinett, intelligente transportløsninger og grønne datasentre.

Vi vet også at det ligger urealiserte gevinster i omlegging fra vareproduksjon til digitale tjenester – såkalt avmaterialisering. Innhold vi tradisjonelt har kjøpt som fysiske varer – som film, musikk, aviser og bøker – kan i dag tilbys som elektroniske tjenester for nedlasting eller streaming.

Nye produkter og tjenester på nettet utfordrer de tradisjonelle forretningsmodellene. Norge er ledende i Europa på bredbåndsutbredelse og digital kompetanse – vi har høy internettbruk og kyndige brukere. Til tross for dette scorer Norge kun gjennomsnittlig på salg av varer og tjenester på nett, i følge en EU-rapport. Vi må med andre ord bli flinkere til å utnytte IKT-mulighetene både i offentlig sektor og i næringslivet – slik at vi kan jobbe smartere, leve grønnere og nyte gode offentlige tjenester.

Teknologiens utforming sperrer imidlertid mange ute fra arbeidsdeltagelse og samfunnsliv. En satsing på universell utforming av IKT vil gi nye muligheter for bransjen til å komme tidlig inn i et nytt og voksende marked, og det gir høyere bruk av IKT-baserte produkter og tjenester. Satsing på universell utforming dreier seg derfor om både å utnytte et voksende marked og å øke livskvaliteten til mange mennesker.

Så for å oppsummere, IKT-politikken er et strategisk virkemiddel for:

• Å gjøre det enklere for brukere av offentlige tjenester
• Å frigjøre ressurser og arbeidskraft som vi kan sette inn til å løse de store samfunnsutfordringene vi står foran
• Å effektivisere økonomien og redusere folks og næringslivets kostnader og tidsbruk
• Å legge til rette for en grønnere økonomi
• Og ikke minst: bidra til at flere kan delta i arbeid og samfunnsliv.

Takk for oppmerksomheten!