Mer enn lønn

Kapellan Thore Wiig Andersen er positiv til at regjeringen har lagt fram en tiltaksplan for rekruttering til prestetjenesten, men kritisk til innholdet. I et innlegg i Fædrelandsvennen og Vårt Land 13. september karakteriserer han satsingen på å heve omdømmet for presteyrket som ensidig og naivt. Det må penger til. Særlig lønnen bør heves, hevder Andersen, som også er hovedtillitsvalgt i Agder og Telemark bispedømme.

Tiltaksplanen for rekruttering til prestetjenesten i Den norske kirke er ikke noe departementet har kommet fram til på egenhånd. Den er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe der både Bispemøtet, bispedømmeråd, Kirkerådet, teologiske utdanningsinstitusjoner, Den norske kirkes presteforening og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA har vært representert. Tiltakene i planen er uttrykk for behov som ulike instanser med ulike erfaringer og ståsteder i kirken, har meldt inn i arbeidet.

Målet har vært å komme fram til konkrete tiltak på kort og mellomlang sikt for å bedre rekruttering til prestetjenesten.  Planen presenterer tiltak for å ivareta nyutdannede prester, tiltak knyttet til ledelse, personalpolitikk og kompetanseutvikling, så vel som ulike økonomiske virkemidler. Den tar ikke opp lønnsspørsmål fordi dette reguleres av hovedtariffavtalen for staten og er gjenstand for forhandlinger.

Et av tiltakene som skisseres i rapporten, handler om omdømmebygging for Den norske kirke som arbeidsplass. Vårt Land har omtalt dette som ”godsnakk”, som skal hindre prestekrise. Både kirken som organisasjon og de som jobber i kirken, har interesse av at Den norske kirke oppfattes som en attraktiv arbeidsplass. Å gjøre dette til et punkt i en tiltaksplan er ikke uttrykk for en ”ensidig og naiv tilnærming”. Den norske kirkes omdømme som en attraktiv arbeidsplass er helt sentralt for å styrke rekrutteringen til presteyrket. Omdømmebyggingen må ses i sammenheng med andre tiltak som kan bidra til å gi prestene en god arbeidshverdag  med godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsrelasjoner. Tiltak knyttet til oppfølging av nye/unge prester, ledelse og organisering av prestetjenesten, personalpolitikk og kompetanseutvikling/spesialisering er viktige for å bidra til at prestene opplever at de har en god arbeidsplass, som de også kan anbefale til andre. Lønn er viktig for opplevelsen av Den norske kirke som en attraktiv arbeidsplass, men det er langt fra den eneste nøkkelen til trivsel og mening i arbeidshverdagen. Jeg vil understreke at tiltakene som er skissert i planen understreker hvor viktig det er med gode rammevilkår som en del av grunnlaget for rekrutteringen til prestetjenesten.

Det har de siste årene blitt bevilget penger for å bedre rekrutteringen i områder der prestemangelen har vært mest prekær, for å sikre kirkelig betjening i hele landet.

Jeg vil også understreke at spørsmål om rekruttering til kirkelig tjeneste er et ansvar for hele kirken. Vi trenger felles innsats for å løse felles utfordringer og jeg håper at Fagforbundet teoLOgene vil bidra aktivt med konstruktive forslag i det videre arbeidet med disse spørsmålene.