Nordisk samarbeid

Hovedinnlegg av nordisk samarbeidsminister statsråd Rigmor Aasrud under behandlingen av innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008–1. halvår 2009 7. januar 2009.

Videoopptak fra møtet, referat fra replikkordskiftet og dokumenter på stortinget.no

Dette er første gang jeg drøfter nordiske saker i Stortinget, og jeg ser fram til et godt samarbeid med representantene om disse sakene.

Nordisk samarbeid spenner over et vidt felt, og det har i de siste årene kommet ny dynamikk inn i de nordiske møtene. Thorvald Stoltenbergs rapport har satt fokus på mulige samarbeidsområder på flere felter. Statsministrenes globaliseringsinitiativ har brakt større vitalitet inn i samarbeidet i Nordisk Ministerråd. Dette gjenspeiler Nordens rolle som en viktig region både økonomisk, politisk og kulturelt. Uten at jeg vil gå nærmere inn på det nå, vil jeg understreke at samarbeidet med Nordens naboområder er svært viktig. Det gjelder Nordvest-Russland og Østersjøregionen, men også vestover.

Statsministrene har lagt de overordnede føringene for en fornyet nordisk fellesinnsats for å møte de utfordringer globaliseringen innebærer. Formålet er å vitalisere samarbeidet og å synliggjøre Norden i en globalisert verden. Det ble i første omgang satset på forskning, innovasjon, klima, energi og miljø – senere er andre områder kommet til. Tiltakene er forankret i de ulike fagministerrådene. Globaliseringsinitiativet skal ikke være en isolert prosess, men skal gi ny dynamikk til de tradisjonelle nordiske samarbeidsområdene.

Nå er også helse og velfred med. Her er hensikten å kunne fremme helse og livskvalitet og kompetanseheving i et inkluderende arbeidsliv. Jeg er opptatt av at vi skal utnytte den fordelen det vil være om de nordiske landene kan utvide det allerede nære samarbeidet innenfor de relevante ministerrådene på områder som helse, sosiale spørsmål, næring og kunnskap. De nordiske landene er gode på dette, men alle har også utfordringer på disse områdene. Her kan vi oppnå merverdi når det etableres samarbeidsprosjekter innenfor spesifikke områder.

Grensehindringer har vært tema her i dag, og det er et svært aktuelt tema. Mange av disse må vi nok i noen grad leve med, men hindringer må fjernes der det er mulig. For meg er det spesielt viktig å unngå at nye hindre utilsiktet oppstår fordi det ved nasjonal lovgivning og ved iverksettelse av EU-direktiv ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til grensehinderaspektet. La meg i den forbindelse, som andre har gjort også, nevne Grensehinderforum, som har gjort en fin innsats med hensyn til å sørge for at aktuelle saker blir behandlet i de respektive faginstanser. Det trengs pådrivere i enkeltsaker, og Grensehinderforum har vist stort engasjement. Dette arbeidet bør videreføres, for det har bidratt til at vi har fått løsninger på mange enkeltsaker.

En undersøkelse som ble foretatt av Universitetet i Lund, peker på at innbyggerne i Norden får større og større problemer med å forstå hverandre, og kanskje enda med bekymringsfullt er det at dette spesielt gjelder ungdommen. Engelsk er blitt ungdommens språk, og de unge er kanskje ikke så bevisste på fordelen ved å beholde det nordiske språkfellesskapet. Dette må vi jobbe med.

Både språkkonvensjonen, som nå revideres, og språkdeklarasjonen er viktige virkemidler. Deklarasjonen skal utgjøre grunnlaget for en samlet, langsiktig og effektiv språkpolitisk innsats. Jeg vil framheve en felles nordisk språkkampanje som skal lanseres av det nå avtroppede islandske formannskapet og det nye danske i Nordisk Ministerråd senere i vinter. Her vil vi forsøke spesielt å nå barn og unge med konkurranser og arrangementer som appellerer til de ulike aldersgruppene. Mange av fagrådene og institusjonene innenfor Ministerrådet vil delta. Det er også satt i gang nordiske kurs i pedagogisk veiledning av grunnskolelærere som ønsker å introdusere elever til nabolandspråk. Med det nordiske språkfellesskapet mener vi de skandinaviske språkene, men jeg vil også understreke betydningen av at vi har et felles samisk kultur- og språkområde i Norge, Sverige og Finland.

I 2009 var det Island som hadde formannskapet i Nordisk Ministerråd. Det var, som vi vet, ikke det letteste året for islendingene, men formannskapet ble gjennomført på en utmerket måte. Det var en aktivitet og et driv i arbeidet som jeg kan applaudere. Nå er det Danmark som har overtatt.

Alle de nordiske landene har hver for seg et bredt internasjonalt engasjement. Det nordiske samarbeidet gir en tilleggsdimensjon med fellesnordiske verdier og prioriteringer på mange områder, som spenner fra kjønnsforskning til klima. Jeg ser fram til å videreføre den aktive norske linjen i det nordiske samarbeidet i Nordisk Ministerråd. Den parlamentariske forankringen av det nordiske samarbeidet er helt vesentlig, og jeg gleder meg som sagt til et nært samarbeid med Nordisk Råds delegasjon.