Ny digital agenda for Europa – og for Norge

EU har nettopp lansert sin IKT-strategi for de neste ti årene, kalt European Digital Agenda. Målet er å få Europa ut av den økonomiske krisen.

Europa har store økonomiske utfordringer. I mange land faller de offentlige inntektene på grunn av den vedvarende finanskrisen, samtidig som utgiftene øker. Klimakrisen er også langt fra over. For å opprettholde velferdsnivået og legge grunnlag for bærekraftig vekst, må europeere jobbe smartere og mer effektivt. Selv om Norge er i en annen økonomisk situasjon, må vi møte mange av de samme utfordringene.

European Digital Agenda (EDA) - skal være et av EUs fremste virkemiddeler for å løse problemene. EU slår fast at IKT er en sentral driver for økonomisk vekst og jobbskaping. IKT bidrar til hele 50 prosent av produktivitetsøkningen, samtidig som IKT er en viktig kilde til innovasjon og nye forretningsmuligheter. Jeg vil si at IKT er nøkkelen til et Europa i bærekraftig vekst.

EDAs temaer er viktige i norsk IKT-politikk og en del av den norske digitale dagsorden. Parallelt med at vi gjennom vårt samarbeid med EU skal gjøre vår del for å følge opp EDA, vil vi selvfølgelig fortsette arbeidet med våre satsninger: Viderebruk av offentlige data, utvikling av elektroniske offentlige tjenester, IKT-samordning i kommunene, rammebetingelser for digitalt innhold, bredbånd samt IKT og klima.

Blant de prioriterte områdene i EUs strategi er utvikling av et digitalt indre marked, allmenn tilgang til bredt bredbånd, styrking av sikkerhet og tillit på nett, personvern og digitale rettigheter.

En av utfordringene er at Europa fortsatt er et lappeteppe av nasjonale regler som styrer handel og utveksling av digitalt innhold over Internett. For å bedre flyten vil EU fjerne regulatoriske hindringer og legge bedre til rette for sikre transaksjoner. Norge skal være en medspiller i tilpasningen av regelverkene.

EU mener videre at tilgang på bredt bredbånd for alle er en forutsetning for konkurransedyktighet og sosial inkludering. EU har derfor satt som mål at alle innbyggere innen 2020 skal ha tilbud om bredbånd med kapasitet over 30 Mbit/s. Norge er på god vei i den retningen, og nylig delte regjeringen ut 100 millioner kroner til bredbåndsutbygging i distriktene.

Et godt tilbud har imidlertid lite effekt, hvis det ikke tas i bruk. 150 millioner europeere, eller omlag en tredjedel av Europas befolkning, har aldri brukt Internett (tilsvarende tall for Norge er 6 prosent). Den høye andelen er urovekkende, og skyldes for det meste manglende kompetanse. Kompetanseoppbygging er derfor en del av EDA.  Også vi må jobbe for å unngå digitale klasseskiller og gjøre innbyggerne i stand til å ta i bruk avanserte tjenester. 

Hvorfor er så EUs strategi viktig for Norge? Den økonomiske krisen i EU kan føre til at den økonomiske utviklingen i vårt felles EØS-marked påvirkes negativt. Derfor er det også i Norges interesse at EU lykkes med å bringe Europa raskere ut av den økonomiske krisen. Men EDA handler om mer enn økonomi og velferd. Den handler også om å bruke IKT for å løse vår tids største problem – klimaendringene. Innovasjon, fjernarbeid og effektivisering er nøkkelord her.

Oppgavene EDA skal bidra til å løse er store. Om man ikke lykkes er det mye som står på spill: jobber, levestandard og miljø. I EU skal IKT-bransjen være en sentral medspiller i det å realisere målene for EDA. Det må den også være i Norge - til det beste for Europa.