Offentlige data som en råvare for næringsutvikling

- Verdiskapingspotensialet i Norge kan være større enn i mange andre land. Fornyingsdepartementet har nå bestilt en utredning av verdiskapingspotensialet ved viderebruk av offentlige data i Norge, sa statssekretær Inger-Anne Ravlum til IT-forum i Sogn og Fjordane, 6. oktober 2010. 

Med forbehold om endringer under fremføring:

Jeg kan vel nesten ikke takke for å få lov til å være tilstede – i fysisk forstand. Men overføring via video er vel så absolutt i denne konferansens ånd.

Dere har nettopp hørt om europeiske erfaringer med viderebruk av offentlig informasjon, så dere er vel kjent med at dette er et viktig tema også i en rekke andre land. Viderebruk av offentlige data er et viktig område for regjeringas IKT- og fornyingspolitikk. Tilgang til offentlige data er langt på vei er en rettighet, nedfelt i norsk lov gjennom den nye offentlighetsloven. Det er også en oppfølging av et EU-direktiv.

Viderebruk av offentlig informasjon handler også om verdiskaping og næringsutvikling. Datasettene gjør det mulig å lage en lang rekke nyttige tjenester det offentlige aldri ville ha tenkt på – og kanskje heller ikke burde tenke på. I tillegg støtter det opp under verdier som demokratisk deltakelse og åpenhet. Som nasjon har vi altså alle grunner til å utnytte de mulighetene som viderebruk av offentlige data gir oss.

Data som er samlet inn og systematisert for skattebetalernes regning, bør i de aller fleste tilfeller gjøres fritt tilgjengelig i maskinlesbare formater. I Soria Moria II-erklæringen står det derfor at ”offentlig informasjon bør som hovedregel være gratis tilgjengelig for alle i digital form”.

Vi skal forløse den verdien som dataene representerer: til verdiskaping, tjenesteutvikling og nye arbeidsplasser – og ikke minst til nytte for folk flest og det offentlige selv.

Ett enkelt eksempel er Kulturdepartementets register over idrettsanlegg. Anleggsregisteret ble oppretta i 1992, og har fungert - og fungerer - som et administrativt verktøy for å håndtere søknader om støtte. På sensommeren publiserte Kulturdepartementet rådataene fra registeret, slik at hvem som helst kan bruke dataene til hva de vil. Allerede er det flere som har vist interesse.

Videreformidling av informasjon om idrettsanlegg er antakelig ikke en ”mangemillioners-bransje”. Selv fem kroner kan være litt for mye å betale for en mobiltelefon-"app", som ikke gjør mer enn å vise deg veien til nærmeste bowlinghall. Jeg har likevel mistanke om at mange "soccer-moms" kan være villige til å betale for en: "vis-meg-veien-til": Øyaflata kunstgressenter, Sunde ballplass og Skei stadion. En app for fotballmødre for fem kroner per stykk, er en forretningsmodell det kan være mulig å tjene penger på. Det skaper i tilfelle arbeidsplasser og økte skatteinntekter.

Det er ikke særlig overraskende at Bergens Tidende var en av de første som viste interesse for anleggsregisteret. BT har allerede en oversikt over idrettsanlegg i Bergensområdet på sine nettsider, som en "guide til nærmiljøet". Nå kan de kanskje bruke dataene fra Kulturdepartementet til å oppgradere og utvide denne oversikten. Også miljøet rundt OpenStreetMap, et dugnadsprosjekt som ligner på Wikipedia, men som lager kart heller enn leksikon, har vist interesse for idrettsanleggsregisteret.

Dette er et enkelt – og for oss fotballmødre – også et morsomt eksempel. Likevel er det ikke like enkelt å fastslå den totale samfunnsnytten av dette. Litt mindre unødvendig trafikk? Mindre klimagassutslipp? Mindre kødannelse? Mindre sløsing av tid? 

Vi vet ikke hva folk kommer til å bruke offentlige data til. Og det er faktisk ett av hovedpoengene ved tilgjengeliggjøring av offentlige data: De aller beste ideene har en tendens til å dukke opp etter at dataene er lagt ut på nettet, og som regel i et utviklerselskap eller i hodet til en 17-åring. Så vi vet rett og slett ikke vet hva verdien av tilgjengeliggjøring av offentlige data kommer til å være. Men det går an å gjøre noen overslag.

EU har beregnet verdiskapingspotensialet ved viderebruk av offentlig data til rundt 27 milliarder euro for EU-området totalt sett. Det er grove anslag og vi må se nærmere på hva dette kan innebære for Norge. Norge ligger i tet internasjonalt i å ta i bruk nye elektroniske tjenester: Vi har råd til det, vi har bredbåndsdekning og en befolkning med høy digital kompetanse.

Verdiskapingspotensialet i Norge kan derfor være større enn i mange andre land. Fornyingsdepartementet har nå bestilt en utredning av verdiskapingspotensialet ved viderebruk av offentlige data i Norge. I denne utredningen har vi blant annet bedt helt konkret om en kvantifisering av verdiskapingspotensialet for kartdata og eiendomsinformasjon. 

Tilgang til offentlig informasjon er grunnleggende i et demokratisk samfunn. Opplyste innbyggere kan utøve sine plikter og rettigheter på en bedre måte. Men: Dess mer komplekse våre samfunn blir og jo mer informasjon som produseres, jo mer trenger vi automatiserte analyser for å kunne håndtere informasjonen. Og for å gjøre slike analyser, trenger forskere, journalister og konsulenter - ja nettopp: rådata. Samtidig er det slik at dess mer informasjon som finnes og publiseres fra det offentlige, jo mer trenger vi hjelp til å finne den informasjonen vi leter etter.

Det er altså et interessefelleskap mellom det offentlige og de som kan utnytte dataene. Tilgjengeliggjøring av offentlige data kan bidra til å gjøre forvaltninga mer effektiv. Data som gjøres tilgjengelige for innbyggere og næringsliv, blir også tilgjengelig for andre offentlige etater. Det kan lette flyten av informasjon innad i det offentlige.

Ved etablering av nye systemer for informasjonsbehandling er det som regel ganske enkelt å gjøre den informasjonen som skal være tilgjengelig på nettet, også tilgjengelig i maskinlesbare formater. Men det å gjøre om allerede eksisterende systemer er vanskeligere og kan fort bli dyrt. Vi må derfor prioritere hvilke datatyper som skal gjøres tilgjengelig først, og vi trenger å lære mer om hvordan det bør gjøres. Vi vet rett og slett ikke nok om hvordan det er lurt å gjøre dette. Hvilke formater er det best å bruke? Hvilke vilkår bør man sette? Hvilke vilkår har man rett til å sette? Hvordan skal vi ivareta interessene til dataeierne?

På nettsida”data.norge.no” har vi invitert til en diskusjon om slike spørsmål. Gjennom denne bloggen gjennomfører vi i praksis små høringer om alt fra formatstandarder til klausuler og bruksvilkår. Ta derfor en titt på bloggen, følg med på diskusjonene og kom med innspill og kommentarer hvis dere er enige eller uenige i noe som blir sagt.

Nettstedet ”data.norge.no” skal likevel bli noe mer enn en blogg om offentlige data. Det skal bli et nasjonalt datakilderegister, med beskrivelser av alle tilgjengelige datasett. Vi har henta inspirasjon fra andre land som har gått foran oss, og vi har fått mange innspill på at et slikt nettsted vil være nyttig. For å videreutvikle nettstedet har vi har valgt å bruke den samme tekniske løsningen som ”data.gov.uk” bruker. Det innebærer at vi bruker åpne kildekoder.

”Data.norge.no” skal altså bli et register med beskrivelser av alle tilgjengelige datasett. Datasettene i seg selv kommer fortsatt til å være hos dataeierne. Hensikten er å bidra til at de som ønsker å bruke offentlige data, uansett om de er journalister, utviklere, forskere, konsulenter, studenter eller andre skal kunne finne de dataene de er ute etter. Og de skal få den informasjonen de trenger om hvilke formater dataene er tilgjengelig i og hvilke bruksvilkår som gjelder.

Mange offentlige etater sitter på rådata som ikke er taushetsbelagt, som har samfunnsmessig verdi og som det ikke vil være veldig kostbart å gjøre maskinlesbare. Vi vurderer derfor nå hvordan vi kan få fart på tilgjengeliggjøring av nettopp slike data.

FADs rolle er å legge til rette for viderebruk gjennom å lage retningslinjer, utarbeide standardlisenser og etablere et register over offentlige data som gjør det lett å finne fram.

FAD har også brukt 2,5 millioner kroner på å inspirere og stimulere folk til å lage "apps" og nettjenester gjennom en støtteordning vi har kalt Nettskap 2.0. Mange av de som lager de mest spennende tjenestene basert på offentlige data, er nemlig "nettskapere", de driver med nettbasert eller digitalt entreprenørskap. Nettskap favnet bredere enn bare viderebruk av offentlige data. Men mange av de som fikk støtte gjennom ordningen, ønsket å starte nye tjenester ved å bruke offentlige data. Dermed har Nettskap-ordningen bidratt til å synliggjøre potensialet for viderebruk av offentlige data gjennom konkrete eksempler.

Prosjektet "Riverflow" skal for eksempel bruke data om vannstand i elver sammen med data som brukerne selv fyller inn. Det skal bli et nettsted for fiske- og padleinteresserte som ønsker en type informasjon man ikke finner noe annet sted.  Et annet prosjekt er prosjektet ”Borgerportalen” fra Computas, som skal utarbeide en demo av et saksbehandlersystem for stedsbasert innrapportering til det offentlige om feil og mangler, for eksempler hull i veien eller gatelyter som ikke virker lengre. Et tredje eksempel er prosjektet ”DigJak Conserver”, som skal bli et digitalt forvaltnings- og dagboksystem for grunneiere og jegere.

Nettskap-ordningen har blitt et lite eksperiment i hvordan vi kan bygge forretningsmodeller og nye verdier i en verden som forventer at det meste er gratis – fordi det meste faktisk er nesten helt gratis. Det er et eksperiment vi vil følge fram til mål. Koblingen til offentlig data er åpenbar. Men vi er også interesserte i å se om denne måten å utvikle tjenester på, kan fanges opp av det mer tradisjonelle virkemiddelapparatet.

Et av de viktigste kravene til de som har fått støtte gjennom Nettskap-ordningen er at de skal rapportere om det de gjør slik at andre kan lære av det. FAD vil arrangere en workshop senere i høst for å dele kunnskap og erfaringer. Vi vil utarbeide rapporter og dokumentasjon i takt med at prosjektene utvikler seg. Vi arrangerer også en workshop under NOKIOS-konferansen i Trondheim den 26. oktober, hvor et utvalg nettskap-prosjekter vil presentere seg. Her vil vi også presentere arbeidet med data.norge.no nærmere.

Jeg er også blitt bedt om å snakke om offentlig elektronisk postjournal – OEP. OEP er en felles publiseringstjeneste for postjournalene i staten. Ved lanseringa den 18. mai 2010, var alle departementene, Statsministerens kontor og flere statlige virksomheter med i OEP. Flere virksomheter har blitt faset inn etter hvert.

På OEP.no er det mulig å bla og søke i postjournalene. Finner du noe interessant, kan du enkelt bestille innsyn i dokumentet. Med OEP kan både eksperter og nybegynnere på enkel måte skaffe seg oversikt. Reglene for innsyn er ikke endra. Men før var det bare pressen som fikk se postjournalene. Nå gjelder dette alle.  Dette er likevel ikke et tiltak for å øke viderebruk, men for å legge til rette for innsyn og økt åpenhet. Det er heller ikke snakk om å legge mer til rette for viderebruk gjennom OEP enn det tilgjengeligheten i seg selv innebærer. Det gjenstår i tilfelle flere kompliserte juridiske vurderinger – ikke minst av personvernspørsmål.

Så det er altså nettstedet data.norge.no vi vil bruke for legge til rette for verdiskaping gjennom viderebruk.

Jeg vet at vi ikke er de første til å snakke om viderebruk av offentlige data. Men jeg vet også at vi må gjøre en del avveininger: Vi må ivareta personvernhensynene. Vi må ta hensyn til opphavsretter. Tilgjengelighet vil ikke nødvendigvis i alle tilfeller bety gratis tilgjengelighet, i og med at noen offentlige virksomheter også er pålagt et inntjeningskrav. I tilfelle må vi da kompensere for inntektsbortfallet fra salg av dataene.

Men nå er vi altså i gang. Vi skal:

• Få fram verdiskapingspotensialet.
• Vi skal spre kunnskap og engasjement
• Vi arbeider for å få på plass retningslinjer for hvordan offentlige data bør gjøres tilgjengelige i maskinlesbare formater.
• Vi skal utarbeide standardlisenser
• Vi skal etablere et register over offentlige data som gjør det lett å finne fram.

Takk for meg!