Regjeringens innsats for samiske språk

- Hver og en av oss som snakker et eller flere av de samiske språkene er språkbærere. Den enkeltes valg i bruk av språk i dagliglivet, overfor våre barn, sammen med familie og venner, spiller en viktig rolle for språkets utvikling, sa statssekretær Raimo Valle på Nasjonal samisk barnehage- og skolekonferanse, tirsdag 2. november 2010.

Det er et paradoks at samtidig som flertallsregjeringen har satt i gang den største og mest systematiske innsatsen for samiske språk noensinne, så forteller tallene at vi har en sterk nedgang i antallet som tar samisk i grunnskolen og i antall barn i samiske barnehager. Dette er kanskje den største samepolitiske utfordringen fremover. Vi må snu denne utviklingen.

Flertallsegjeringen har derfor gjennom St. meld. nr. 28 (2008-2009) Samepoltikken og gjennom Hanlingsplan for samiske språk satt et ekstra fokus på utviklingen av samiske språk. I langt større grad enn tidligere er fokuset også på lulesamisk og på sørsamisk. På de halvannet år som er gått siden vi la frem handlingsplanen for samiske språk har vi oppnådd mange resultater, men det er fortsatt mye ugjort. Derfor må vi videre.

Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Samisk kultur og identitet er i fremgang.Vi kan glede oss over spennende samiske kulturuttrykk på stadig nye områder. Bruken av kofta og klær med samisk design er i fremgang. Det skjer rett og slett mye spennende. Utfordringen er å få de positive trendene på kultur og identitet til å gi oss enda flere samiske språkbærere enn i dag. Vi er nødt til å få flere samiske språkbrukere hvis vi fremover skal klare å oppebære samiske språk på ulike samfunnsområder.

Det er mange positive ting å bygge videre på. Samiske språk står sterkere i den offentlige bevissthet enn noen gang før. Lover og ordninger som ivaretar språklige rettigheter har bidratt til å øke samiske språks status. Vi har styrket informasjonen om rettigheter til samisktilbud i barnehage og grunnskole. Flere og flere offentlige virksomheter jobber bevist med samisk språk. Mulighetene til å lære seg samisk gjennom utdanningstilbud på ulike nivå aldri har vært så gode som i dag. Antallet kommuner som tilbyr samiskundervisning har økt kraftig, selv om mange av disse gir tilbud bare til en eller noen få elever. Teknologien gir nye og bedre muligheter gjennom fjernundervisning.

Likevel går antallet elever som tar samisk ned i grunnskolen. Dette skjer etter at antallet har økt jevnt i nesten to tiår. Vi antar fortsatt at avgangen av samiske språkbrukere i samfunnet som helhet er større enn tilveksten. Dette betyr at barnehagene og skolene er helt avgjørende for rekrutteringen av nye språkbærere. Det betyr igjen at dere som er på denne konferansen, dere som til daglig jobber med samiske språk i barnehage og skole, dere er utrolige viktige ressurser i språkutviklingsarbeidet. Det er derfor viktig å lytte til deres erfaringer og deres forslag til forbedringer.

Hvorfor går tallene ned? I grunnskolen gjelder dette særlig for 2. språk og særlig for nordsamisk. Nedgangen er totalt på 709 elever eller 23 % siden 2005. Antallet samiske barnehager har gått ned fra 46 i 2005 til 37 i 2009, mens antallet barn i samiske barnehager har gått ned fra 882 til 789. Antallet barn som får samisktilbud i norske barnehager har økt noe, men kompenserer ikke for nedgangen. Det er likevel gledelig at antallet norske barnehager med samisktilbud er nær fordoblet fra 18 i 2005 til 34 i 2009. Det er også gledelig å se at antallet barn i lulesamiske barnehager har økt fra 12 i 2006 til 27 i 2009 og tilsvarende at antallet barn med tilbud på sørsamisk har økt fra 17 til 31.

Noen vil hevde at nedgangen i antallet barn som tar samisk i grunnskolen og antallet barn i samiske barnehager har sammenheng med folketallsnedgangen i samiske områder. Folketallet i STN-området (SUF-området) har sunket med 16 % de siste 20 årene. Men det kan også være andre årsaker.

Er det slik at vi for lenge har et et fokus på kvantitet og for lite fokus på kvalitet i samiskopplæringen og i samiske barnehagetilbud? Er det på grunn av kommunenes økonomi? Er det på grunn av læremiddelsituasjonen? Har det å gjøre med opplæringen av lærerne og førskolelærerne? Har det å gjøre med holdninger i skolen, hos elevene og hos foreldrene? Har det å gjøre med organisering av undervisningen? har det å gjøre med pedagogiske metoder? Er det fordi så mange av foreldrene ikke kan støtte barna med språkopplæringen? Er det fordi det mangler arenaer hvor barna kan bruke samisk utenfor skolen og barnehagen? Jeg tror ikke vi finner en enkelt årsak til nedgangen. Men uten at vi finner mer ut av dette har vi mye dårligere muligheter til å få flere aktive brukere av samiske språk. Dette er spørsmål som vi må ha langt større fokus på fremover. I sum handler det om å ha fokus på kvalitet i de tilbudene som gis, slik at de som faktisk bruker tid og krefter på å lære samisk kan bli aktive språkbærere til glede for seg selv og til nytte for samfunnet.

Jeg tror også vi nå må se særlig nøye på situasjonen utenfor de tradisjonelle samiske områdene, det er kanskje her potensialet for økning ligger fremover? Det betyr at alle kommunene der det bor samer må vies oppmerksomhet. Særlig gjelder det byer, regionsentra og større tettsteder.

Jeg tror også at vi fremover må sette et større fokus på at andre enn samer skal velge samiskopplæring og kunne virke i jobbsammenheng i samiske områder.

I høst har vi sett flere medieoppslag på elever som har hatt samisk i mange år i grunnskolen som går ut av skolen uten å beherske samisk. Jeg vet ikke hvor utbredt dette er, men det er mange nok medieoppslag og historier til at jeg blir alvorlig bekymret. Dersom elevene ikke lærer seg samisk, hverken muntlig eller skriftlig, er det jo et spørsmål om det overhodet har noen hensikt med slik opplæring? Bidrar vi ikke da til negative følelser rundt samisk språk hos både elever, foreldre, lærere, rektorer og skoleeiere?

Regjeringen er opptatt av dette. Derfor er det for første gang, i fjor og i år, gjennomført tilsyn via fylkesmennene på samiskopplæringen i grunnskolen. Vi kommer til å høre om resultatene av dette i ett av innleggene på denne konferansen. En rapport fra kartlegging av elevens vurdering av samiskopplæringen vil foreligge i løpet av høsten. Jeg tror ikke vi er i mål på tilsynssiden, men det er viktig at vi har satt i gang og det er viktig at vi justerer oppleggene for tilsyn slik at dette blir et godt verktøy og til nytte for skoleeierne.

For mange elever fører samiskundervisningen til at de må ha lengre skoledager og mer skolearbeid. Et utvalg ser nå på fag- og timefordelingen. Jeg er spent på resultatene av dette arbeidet. Men jeg er også bekymret for det ensidige fokuset på merarbeid for elevene. Det er også snakk om holdninger. Jeg vil derfor utfordre dere til å tenke på hvordan foreldre, skole og lokalmiljø kan bidra til at barn og unge kan oppfatte samiskundervisningen som hipt og kult på tross av at den krever noen timer ekstra innsats?

Det er ikke tvil om at samiskundervisningen må har god kvalitet for at flere skal velge samisk og for at færre skal falle fra underveis. God kvalitet fordrer bevisste og kompetente lærere, rektorer og skoleeiere. For at disse skal få råd og veiledning om samiskundervisning har vi sammen med Kunnskapsdepartementet og Sametinget gitt midler til et toårig prosjekt med Senter for samisk i opplæringen ved Samisk høgskole. Kriteriet for tildelingen er at senteret skal ha ansvar for nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Jeg har store forventninger til det arbeidet Samisk høgskole skal gjøre og jeg håper skolene bruker det tilbudet som finnes.

God kvalitet i undervisningen fordrer også tilgang på læremidler. Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har sammen sett på muligheten for en mer effektiv læremiddelutvikling. Rapporten fra dette arbeidet ble lagt frem i juni 2010. Sametinget har ansvar for å følge opp dette arbeidet.

I forhold til læremidler vil jeg også trekke frem at regjeringen i neste års statsbudsjett har foreslått å bevilge 4,7 millioner kroner til Divvun. I tillegg til å utvikle elektroniske sråkverktøy, har Divvun også satset på pedagogisk programvare. Divvuns produkter er tilgjengelig på nett, og kan brukes fritt.

Vi trenger flere lærere og førskolelærere med kompetanse i de samiske språkene. Rekruttering til samisk lærerutdanning og lærerutdanning med samisk i fagkretsen er derfor viktig. Samisk høgskole har i samarbeid med Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord Trøndelag og Universitetet i Tromsø utarbeidet et forslag til strategi for rekruttering til samisk høyere utdanning. Arbeidet er finansiert av Kunnskapsdepartementet, som også har ansvaret for å følge opp saken. Høringen er nettopp avsluttet.

For å stimulere ungdom til å ta utdanning i samisk språk har regjeringen fra 2010 innført en ordning for ettergivelse av studielån med inntil 50 000 kroner for studenter som fullfører visse kombinasjoner av lærerutdanning og minst 60 studiepoeng i samisk. Det finnes også gode stipendordninger for ungdom som velger samisk som fag i videregående skole og i høyere utdanning. Det er viktig at ungdom er klar over dette. Like viktig er det å være klar over at utdanning i de samiske språkene gir gode jobbmuligheter.

For å utvikle et godt samisk bruks- og samhandlingsspråk trenger man å praktisere språket i samvær med andre. Fylkesmannen i Nordland arrangerer, med midler fra Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet, lulesamiske og sørsamiske språkleirene i samarbeid med andre aktører på norsk og svensk side. Språkleirene og erfaringen fra samarbeidet mellom Sirma skole i Tana og Utsjok skole i Finland har vært positive. Jeg tror det ligger store muligheter i grenseoverskridende samarbeid. Kunnskapsdepartementet vil denne måneden møte representanter for svenske utdanningsmyndigheter for å diskutere mulige samarbeidsområder.

Kommunene kan spille en viktig rolle gjennom å etablere møteplasser for bruk av samisk språk. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil, i samarbeid med berørte departementer og Sametinget, arrangere en konferanse for å oppsummere erfaringer med slike møteplasser.

Det vil være et eget innlegg om satsingen på barnehageområdet fra Kunnskapsdepartementet. Jeg vil likevel understreke viktigheten av at vi lykkes på barnehageområdet. Her legges et viktig grunnlag for senere språkutvikling.

Kunnskapsdepartementet har iverksatt en egen kompetansestrategi som har språkmiljø og språkstimulering som en av fire prioriterte områder. I strategien er det understreket at ”samiske barn må få støtte til å bevare sitt språk.” Det er viktig at kommuner og private barnehageeiere følger opp dette.

Fylkesmennene er i kontaktmøter med departementet bedt om å stimulere til at flere kommuner med samiske barnehager søker om statlige kompetansemidler.

Et viktig mål med regjeringens Handlingsplan for samiske språk er å øke bevisstheten i samfunnet om de samiske språkene. Samiske språk skal bli en selvfølgelig del av vårt samfunn og skal kunne brukes på alle samfunnsarenaer. Handlingsplanen har en rekke tiltak for å understøtte dette målet. Vi har fått til mye. Regjeringen har de siste tre årene sikret en økning på til sammen 23 millioner kroner til samiske språk over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Dette kommer i tillegg til de andre departementenes satsinger på samisk språk innenfor sine ordinære budsjetter.

Til syvende og sist handler det likevel ikke bare om penger. Hver og en av oss som snakker et eller flere av de samiske språkene er språkbærere. Den enkeltes valg i bruk av språk i dagliglivet, overfor våre barn, sammen med familie og venner, spiller en viktig rolle for språkets utvikling. Våre valg vil påvirke muligheten for at de samiske språkene skal være levende bruks- og samhandlingsspråk også for våre barn og barnebarn.

Arbeidet med å styrke de samiske språkene vil måtte være en kontinuerlig prosess. Regjeringen vil legge frem første rullering av Handlingsplan for samiske språk ved årsskiftet – og deretter begynne prosessen med neste rullering. Vi ønsker at arbeidet med de samiske språkene skal være rettet mot behovene i det samiske samfunnet. Mange av dere som er her i dag sitter med viktig kompetanse som kan hjelpe oss å gjøre dette arbeidet bedre. Jeg vil derfor oppfordre dere alle til å komme med innspill på tiltak i handlingsplanen.

Takk for oppmerksomheten!