Samisk og norsk side om side

Situasjonen for samiske språk er alvorlig, og vi kan rett og slett ikke være stilltiende vitner til at en nasjonal kulturarv blir borte, skriver fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i Nordlys 8. desember 2010.

 

De samiske språkene skal være levende språk. Jeg er derfor svært glad for at Tromsø nå vurderer å bli en del av det samiske forvaltningsområdet.

Situasjonen for samiske språk er alvorlig, og vi kan rett og slett ikke være stilltiende vitner til at en nasjonal kulturarv blir borte. Alle de samiske språkene er av UNESCO klassifisert som truede språk. Arbeidet for samiske språk er en prioritert oppgave for regjeringen, og dette uttrykkes blant annet gjennom Handlingsplan for samiske språk som ble lagt fram i 2009.

Kampen for å bevare samisk språk har pågått i mange år. Samelovens språkregler trådte i kraft i 1992, og loven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk i Norge. Målet var og er at samiske språk ikke forsvinner. Virkemidlene er i hovedsak å legge til rette for at samisktalende skal kunne bruke sitt språk overfor offentlige organer, å styrke samiskopplæringen i skolen, og at myndighetene bruker samisk i offentlige sammenhenger.

De strengeste kravene til tospråklighet, synliggjøring og bruk av samisk språk, stilles det i forvaltningsområdet for samiske språk. Da samelovens språkregler ble vedtatt, var seks kommuner med i forvaltningsområdet. Tre nye har kommet til i 2006, 2008 og 2009. Forvaltingsområdet består i dag av ni kommuner i de fire nordligste fylkene.

Som ansvarlig statsråd for samepolitikken, er jeg svært glad for at stadig flere kommuner ser hvilke utviklingsmuligheter det gir å være del av forvaltningsområdet for samisk språk. Dette gjelder både for kommunen og for språket. For det første får kommunen tilført ekstra ressurser for å arbeide med samisk språk. For det andre blir det større fokus på og bevissthet rundt samisk språk i kommunen og i lokalsamfunnet. Samisk språk brukes mer. Det er en vinn-vinn-situasjon.

Regjeringen er derfor positiv til utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk, fordi det arbeidet kommunene gjør er avgjørende for å sikre framtida for de samiske språkene i Norge – og dermed sikre Norges språklige mangfold.

Nå ser jeg fram til at spørsmålet om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk utredes i Tromsø kommune. Jeg har stor tro på at en eventuell innlemmelse i forvaltningsområdet vil styrke muligheten for både samiskspråklige og ikke-samiskspråklige i kommunen til å ta del i den kulturarven som byen og regionen er bygget på.