Jeg tar utfordringen om videokonferanser

Bergens tidende oppfordrer meg på lederplass 12. januar til å ta et oppgjør med den motviljen de mener hersker i det sentrale forvaltningsapparatet mot bruk av videokonferanser, og lurer på om jeg tar utfordringen.

Ja, jeg tar utfordringen, men jeg er ikke helt enig i BT sin diagnose. Når innføring av videokonferanser ikke er gjort i en håndvending tror jeg ikke det er resultat av ren vrangvilje i forvaltningen. Innføring av ny teknologi og arbeidsformer krever god forankring i ledelsen i virksomheten, enkel tilgang på utstyr, tekniske ferdigheter, et velfungerende apparat for brukerstøtte og kulturendring i organisasjonen.

Om forankring. En del av regjeringens fornyingsstrategi er at alle statlige virksomheter skal ta i bruk fjernmøteteknologi for å redusere reisevirksomheten når det er formålstjenlig, og når det reduserer kostnadene samla sett. Dette er kjent for ledere i offentlig sektor. 

Om tilgang. Vi installerer fjernmøteutstyr i regjeringskvartalet. I regjeringskvartalet har vi kun hatt ett felles videokonferanserom. Nå tredobler vi kapasiteten. I tillegg har en rekke departementer installert egne videomøterom.

Om brukerstøtte og kompetanse. DSS gir brukerstøtte til departementene, og Direktoratet for forvaltning og IKT som regjeringen opprettet i 2008, støtter statlige virksomheter i fornyingsarbeidet.

Om kultur og endring. Det tar tid å endre arbeidsmåte. Jeg har tillit til at statlige virksomhetsledere gjør arbeider med kompetanse og fornying i egen virksomhet, at de gjør gode miljøvalg og velger kostnadseffektive løsninger for sin virksomhet.

I dag er vi der at departementene kan bruke videokonferanser i kontakt med etater og lokale myndigheter. Et eksempel på dette er krisemøtet helseministeren, samferdselsministeren og miljøvernministeren hadde med byrådet i Bergen kommune om luftforurensningen i byen onsdag.

Regjeringen har lenge jobbet med å få forutsetningene på plass, slik at fjernsamarbeid skal være mulig, lettvint og attraktivt på statlige arbeidsplasser. Bredbånd er den aller viktigste forutsetningen. Her har regjeringens satsing bidratt til at nødvendig infrastruktur er på plass i så å si hele landet.

Jeg er glad for at det er engasjement på dette området, og ser gjerne mer av det. Vi vurderer for tiden den samlede politikken for klima og IKT. På den nye digitale dagsorden skal klima og IKT stå høyt, og fjernsamarbeid skal være med. Jeg vil samtidig vurdere om de tilretteleggende tiltakene er tilstrekkelige for å øke statens bruk av fjernsamarbeid. Er de ikke det, kan det være aktuelt å se på incentiver for selve reisevirksomheten.