Velferdsstaten i et samisk perspektiv

Lysark

Takk for invitasjonen til kommunekonferansen i Nordland! Det er prisverdig at Fylkesmannen i Nordland setter av tid til en egen samisk bolk i konferansen.

Det som er spesielt for Nordland er at dere er det fylket som har flest samiske grupperinger, eller språkgrupper, i eget fylke, både nord-, lule-, pite- og sørsamer. Hvis ikke det offentlige, staten og det regionale og lokale nivå (kommunene), tar nye grep når det gjelder samepolitikken – så vil samisk språk, kultur og identitet være borte om kort tid.

Stortingsmelding nr. 28 (2007-2008) Om samepolitikken ble lagt frem våren 2008. Dette er regjeringens viktigste samepolitiske dokument og omhandler bredden i samepolitikken i Norge. Meldingen kan lastes ned på regjeringen.no.

Ett av hovedtemaene i meldingen er samiske interesser i offentlig forvaltning og tjenesteyting, hvor særlig to elementer står sentralt, nemlig ”hverdagspolitikken” og samisk språk. Disse to elementene henger sammen og utgjør de viktigste aspektene i arbeidet for å sikre samiske brukere gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud, og utgjør kjernen i mitt innlegg ”Velferdsstaten i et samisk perspektiv”. 

Begrepet ”hverdagspolitikk” handler om den praktiske integreringen av samiske hensyn i politikkutforming og utviklingen av konkrete tiltak på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Men kanskje aller viktigst dreier ”hverdagspolitikken” seg om å tilrettelegge for et godt møte mellom den samiske bruker og offentlig forvanting og tjenesteyting.

Regjeringen mener at hensynet til samiske og samisktalende brukere som hovedregel skal integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet. Dette betyr at ordninger som berører både samer og den øvrige befolkningen, bør ivaretas av de ordinære forvaltningsorganene. Utfordringen blir imidlertid å utvikle disse ordningene på en slik måte at samer gis reelle muligheter til å nyte godt av de velferdsordninger og -goder som vårt velferdssamfunn er bygd opp om.

Det er likevel med bekymring at jeg registrerer at det i vårt velferdssamfunn fremdeles er sånn at en del samer ikke i tilstrekkelig grad får ivaretatt sine interesser og behov. Blant annet er jeg, gjennom foreldre og andre i ulike deler av landet, blitt gjort kjent med at mange elever ikke får den samiskopplæringen som de har krav på. Det er særlig bekymringsfullt siden avgangen av samiske språkbærere sannsynligvis er større enn tilveksten.

Jeg er også blitt fortalt av mange pårørende at deres gamle mor eller far opplever å møte en eldreomsorg hvor samiske kulturuttrykk og samisk språk i beste fall er mangelfull eller i verste fall helt fraværende.

Kommunene er de fremste velferdsprodusentene. Beslutninger og politikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har derfor avgjørende betydning for hvordan samiske brukere blir møtt i sin kontakt med det kommunale tjenesteapparatet og i hvilken grad samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv kan utvikles på en god måte.

Ut fra hensynet til det kommunale selvstyret er det fra statens side utvist varsomhet med å pålegge lokale og regionale folkevalgte myndigheter særskilte samepolitiske oppgaver. Men selv om prinsippet om lokalt selvstyre er viktig for oss, kommer man ikke utenom det faktum at kommunale og fylkeskommunale myndigheter er en del av nasjonalstaten Norge. Kommunale myndigheter har det samme ansvaret som statlige myndigheter når det gjelder oppfølgingen av nasjonale rettsregler og internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge opp i forhold til samene. Staten har dessuten også ansvaret for å rapportere i forhold til de internasjonale konvensjonene, noe som forutsetter oversikt over det samepolitiske arbeidet lokalt og regionalt.

Fra statlig side forutsettes det at kommunene selv på eget initiativ imøtekommer samenes rettigheter i henhold til blant annet
• Sameloven
• Menneskerettsloven
• Diskrimineringsloven
• Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter 
• ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

Men siden mange av disse rettsreglene er formulert ganske vidt er det opp til kommunene selv å definere akseptable standarder for samepolitiske tiltak på ulike samfunnsområder. På enkelte områder er det satt mer spesifikke krav i nasjonal lovgivning, for eksempel når det gjelder barnehage og grunnskole.

Faglig analysegruppe for samisk statistikk viste i sin første rapport Samiske tall forteller 1 til at det er en markant reduksjon i det totale folketallet i samiske bosettingsområder  i perioden fra 1990 til 2007. Det er først og fremst økt flytting fra distriktskommunene til bykommunene eller de bynære kommunene som gir seg utslag i folketallsreduksjonene også i de samiske bosettingsområdene. Dette flyttemønsteret vil selvsagt innebære nye utfordringer for kommuner som enten ikke tidligere har hatt eller kun har hatt et fåtall samiske innbyggere.

Hvordan kan så samiske brukeres rett til et likeverdig, godt og effektiv velferdstilbud imøtekommes? Og, hvordan skal vi som nasjon sikre at vi også om noen tiår har en bærekraftig samisk kultur?

En aktiv og bevisst holdning til samiske problemstillinger i samfunnsplanleggingen er etter min mening avgjørende for å nå disse målene. Vi må med andre ord på alle nivå i forvaltningen – både kommunalt og statlig – søke å integrere det samiske perspektivet i våre plan- og styringsdokumenter.

Fylkeskommunene har gjennom sine samarbeidsavtaler med Sametinget satt et større fokus samepolitiske tiltak. Gjennom samarbeidsavtalene blir Sametinget involvert i regionale prosesser som har samepolitisk relevans.

Regjeringen har i St.meld. nr. 28 (2007-2008) signalisert at vi skal sette et større fokus på hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud.  For regjeringen er det særlig viktig å se på de virksomhetene som er under direkte statlig forvaltning, styring og kontroll.

Statlige virksomheter får styringssignaler på ulike måter. Det kan for eksempel legges inn føringer i stortingsmeldinger og i omtaler knyttet til bevilgninger i statsbudsjettet.  Et av departementenes viktigste styringsinstrumenter er likevel de årlige tildelingsbrevene til underliggende virksomheter.

Tradisjonelt er det i liten grad blitt utformet samepolitiske føringer i tildelingsbrevene. Flere departementer har imidlertid gjennom egne omtaler i tildelingsbrevene de siste årene synliggjort samepolitiske målsetninger og krav. Dette er for eksempel gjort i tildelingsbrevene til Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Fylkesmennene, Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Samepolitiske krav er også synliggjort i Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til helseforetakene. Her understrekes blant annet foretakenes ansvar for at pasienters rett og behov for tilrettelagt tjenester etterspørres og synliggjøres.

Kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor eller virksomhet, og god kommunikasjon og informasjon på samisk til samiske brukere, er helt avgjørende når man skal utvikle gode og likeverdige tjenester til den samiske befolkningen.

Bevaring og styrking av samiske språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur og livsform. Samiske språk er en av bærebjelkene i samisk kultur.

I internasjonal sammenheng blir alle samiske språk karakterisert som truede språk. Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket, mens et alvorlig truet forstås som et språk som nesten bare voksne bruker. I UNESCOs ”røde liste” er lulesamisk og sørsamisk klassifisert som alvorlig truede språk.

En ”hverdagspolitikk” på det samiske området, er utenkelig uten en satsing på språket. Retten til å kunne bruke samiske språk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk er blant de viktigste rettighetene for samene som folk. Alle offentlige virksomheter har et ansvar for å ta hensyn til samiske språkbrukere innenfor sitt arbeidsområdet. Dessuten har alle offentlige organer som omfattes av språkreglene i sameloven en plikt til å sørge for at samelovens språkregler blir fulgt opp. Ni kommuner og fire fylkeskommuner  omfattes i dag av forvaltningsområdet for samisk språk. Regjeringen har et ønske om at flere kommuner søker om å bli innlemmet i forvaltningsområdet. En utvidelse av forvaltningsområdet vil øke bruken av alle de tre samiske språkene og gi nye muligheter for utviklingen av språkene.

Antallet elever med samisk i grunnskolen og i videregående skole størst i de områdene som vi tradisjonelt oppfatter som samiske kjerneområder. Antallet er samlet sett ikke særlig stort, 2500 elever totalt. Antallet har økt jevnt de siste 18 år men har sunket markant de siste tre årene.

I Samiske tall forteller 1 fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk vises det til at det i perioden 2005-2008 var en markant nedgang i antallet grunnskoleelever med samisk i fagkretsen. I skoleåret 2005-2006 hadde 3055 elever samisk. I skoleåret 2007-2008 var antallet sunket til 2542 elever. Forklaringen ligger sannsynligvis i at fagplanen ”samisk språk og kultur” ble avskaffet i 2006. Når det gjelder samisk som førstespråk viser faglig analysegruppe til at man kan være i ferd med å nå taket for hvor mange som kan velge samisk som førstespråk etter dagens tilbud og ordninger.
 
Regjeringen la fram Handlingsplan for samiske språk 29. mai i fjor. Handlingsplanen kan lastes ned på regjeringen.no.

Regjeringens målsetning med handlingsplanen er å legge grunnlag for en bred og langsiktig innsats for de samiske språkene (dvs. nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk) på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Handlingsplanen innholder i alt 66 tiltak. Grunnpilarene som tiltakene er bygget på er at de samiske språkene skal kunne læres, brukes og ses.

Handlingsplanen virketid er på fem år, men den beskriver også mer langsiktige mål for regjeringens arbeid med å styrke de samiske språkene.

Handlingsplanen er utarbeidet i dialog med Sametinget. Det vil bli utarbeidet årlige statusrapporter, og den første legges fram i høst.

For å oppsummere mitt innlegg, ”Velferdsstaten i et samisk perspektiv” dreier seg om å integrere samiske hensyn i alle deler av offentlig forvaltning og tjenesteyting. Og for at samiske brukere skal kunne bli møtt på en god måte er det avgjørende at det offentlige tjenesteapparatet (både innenfor kommunal- og statlig sektor) har tilstrekkelig samisk språk- og kulturkompetanse. Det er bare slik den samiske befolkningen kan gis et reelt likeverdig tjenestetilbud.  

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet seg erfaringer knyttet til embetets veiledningsrolle i forhold til kommuner med samiske brukere. De erfaringer som Fylkesmannen i Nordland besitter vil kunne gi innsikt i ulike problemstillinger som fylkesmannen møter i sin kontakt med kommunene og ulike måter å løse disse. Erfaringene som Fylkesmannen i Nordland besitter vil være nyttig å få kartlagt. Fornyings- og administrasjonsdepartementer vil invitere Fylkesmannen i Nordland til dialog om et mulig pilotprosjekt om samiske forhold i fylkesmannsembetet.

Til slutt: Samepolitikk er ikke et politikkområde deres som ordførere blir veldig populære på, dere vinner ikke valg på det. Men politikk handler ofte om lederskap, om mot og vilje til å gå foran – brøyte vei når det gjelder holdninger og handlinger. Dere som ordførere og rådmenn sitter i en unik posisjon når det gjelder hvordan denne delen av kommunens ansvar ivaretas.