Historisk arkiv

Nettstafett 2011 - Alle har et forhold til idrett

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud skriver om sitt forhold til håndball, fotball og ungdomsidrett, og hvor viktig idretten er som inkluderingsarena i Norges Idrettsforbunds nettstafett ”Alle har et forhold til idrett”.

Innlegg av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor  Aasrud i Norges Idrettsforbunds nettstafett ”Alle har et forhold til idrett”.

Som ordfører på Gran gjennom ti år opplevde jeg mye. Samarbeid med en kommune i Uganda hørte definitivt med til de mer spennende oppgavene jeg fikk være med på. Besøkene i Mukono, en kommune plassert en halvtimes biltur utenfor hovedstaden Kampala, var møter med mennesker som hadde mye mindre enn oss. Men det var også møter med mennesker som hadde en livsglede og håp som vi virkelig kunne lære noe av.

Noe som viste det til fulle, var gleden unga viste da vi byttet ut tøyballene de vanligvis brukte, med ordentlige fotballer. Idretten skapte fellesskap og optimisme, og forsterket det vi kjenner fra barne- og ungdomsidretten her hjemme. Idretten er en av de viktigste fellesarenaene i samfunnet, og lek og trening bidrar til at barn og unge er sammen til felles glede uavhengig av sosiale, religiøse, kulturelle og andre forskjeller. Idretten gir også muligheter til å lage demokratiske arenaer som mange land fortsatt trenger å utvikle, derfor synes jeg det er veldig bra at fredskorpsarbeidet er en del av det norske idrettsarbeidet.

I Norge har sommerens tragiske hendelser på Utøya og regjeringskvartalet minnet oss om at vi må ta vare på verdier som er viktige for oss. Vårt svar på terroren som rammet oss, er mer åpenhet, mer fellesskap og mer demokrati. Vi har sett at Norge har stått opp for våre felles verdier og idealer. I det nye Norge må det være plass for alle. Vi skal ha mer dialog.  Og det er viktig at også idrettsbevegelsen tar sin del av denne nasjonale inkluderingsdugnaden for et flerkulturelt, åpent og demokratisk samfunn.

I dette perspektivet er jeg veldig glad for at regjeringen nå har sagt ja til en statsgaranti for at Lillehammer skal kunne søke om å få arrangere Ungdoms-OL i 2016. For hva bidrar vel mer til kontakt på tvers av nasjoner enn at ungdom fra hele verden kan møtes til fredlig kappestrid? Norge har stolte verdier vi ønsker å i vise fram. Et Ungdoms-OL på Lillehammer om noen år vil være en flott anledning for oss å vise fram det beste av vår nasjon og våre verdier. Akkurat som under OL på Lillehammer i 1994, Ski VM i Trondheim i 1997 og VM på ski i Oslo i år.

Idretten har betydd mye for meg gjennom hele livet og bidratt til både læring og til å bekrefte viktige verdier for meg. I dag er mitt eget forhold til idretten preget av tilskuerens sløve tilværelse. Av og til skulle jeg ønske det var litt mindre sport på TV’en som jeg bare må se!  I barneåra ble 60 meteren målt opp mellom ei stikkrenne og onkels portstolpe på fylkesveien. To ripsbusker ble ofret til fordel for en lengdegrop. Siden ble det skirenn og mange år med håndball. Idretten har lært meg mye om samhold, fellesskap og ansvar. Og ikke minst at et lag aldri bare kan ha enere, men trenger forskjellige typer på laget for å kunne fungere som lag og oppnå resultater.

Det har vært en god lærdom å ta med seg også inn i arbeidslivet og i politikken.
I mange år trente jeg håndballag og i de siste åra var jeg med som lagleder på et jentefotballag. Jeg må nok innrømme at overnattingsturer på flatseng i klasserom eller idrettshaller ikke bestandig har vært like morsomme. Men gleden over å kunne være sammen med og skjønne mer av jentenes verden har overskygget søvnløse turneringsnetter.

For først og fremst har idretten gitt meg mange gleder. Gleder jeg skulle ønske flere fikk oppleve i det nye Norge. I dag forsvinner jenter med innvandrerbakgrunn fra idretten enda tidligere enn de etniske norske jentene. I jubileumsåret er det en utfordring idretten må ta alvor.