Åpning av Tullinløkka

Forhåpentligvis er dette første trinn i Tullinløkkas utvikling mot et godt og levende byrom, sa fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud ved åpningen av den midlertidige plassen på Tullinløkka i Oslo 27. oktober 2011.

Med forbehold om endringer under fremføring:

Kjære alle sammen,

Det er en stor glede for meg å få være med og åpne en sentral plass i landets hovedstad.

Vi har hørt at plassen har vært brukt til mye forskjellig. Tullinløkka har vært en viktig plass for nasjonsbyggingen i Norge, og var samlingssted for store politiske demonstrasjoner i 1890-årene. Også Bjørnstjerne Bjørnson medvirket til noen av disse. Her ble det talt for nasjonal selvstendighet og oppløsning av unionen med Sverige. Engasjementet ble kronet med hell i 1905.

Staten har satt sitt preg på denne plassen siden 1800-tallet. På godt og vondt. Mange vil hevde mest på vondt i nyere tid. Det har ikke manglet på planer. Arkitektkonkurranser for ny bebyggelse og opparbeiding av plassen har vært lansert med jevne mellomrom. Ingenting av dette er realisert.

Tullinløkka ligger mellom Nasjonalmuseet og Historisk museum. Dette er bygninger med stor nasjonal, kulturhistorisk verdi. Noe av problemet for Tullinløkka er at bygningene vender ryggen til plassen. Inngangspartiene er på andre siden. Uansett hvordan plassen skal utvikles i framtida, så tror jeg noe av løsningen må ligge i at bygningene i langt større grad tillates å kommunisere med plassen. Dette jobbes det med i den mulighetsstudien jeg har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide for framtidige bruk av bygningsmassen og utvikling av området.

Et vellykket byrom handler om flere ting. Nye bygg kan også bidra til å skape fine byrom. Jeg sier ikke da at man nødvendigvis skal bygge noe nytt på denne plassen. Men man skal heller ikke utelukke at en riktig plassert og skalert bebyggelse kan utvikle Tullinløkka til et attraktivt og levende byrom. Man kan få en solrik plass som henvender seg mot universitetshagen. En plass eller et torg rammes inn av bygninger. Innrammingen bidrar vesentlig til om vi oppfatter byrommet som godt eller dårlig. Derfor er det forskjell på et torg og en slette. Så får vi se hva framtida vil bringe.

Tullinløkka har alt for lenge framstått som en ruskete parkeringsplass. Nå vil ikke lenger løkka ligge forsømt og forlatt. Jeg håper den midlertidige opparbeidelsen som nå er gjort gir nytt liv til plassen.

Forhåpentligvis er dette første trinn i Tullinløkkas utvikling mot et godt og levende byrom, der bygninger og folk samspiller og sørger for aktivitet store deler av døgnet mesteparten av året! Det bør være målet.

Gratulerer med dagen!