Veien mot et Digitalt førstevalg

- Hvis vi skal lykkes med fornying av offentlig sektor, og ikke minst med digitalt førstevalg, er det avgjørende at kommunal sektor klarer sin del av jobben.
IKT-utfordringene står i kø, både for staten og for kommunene. Samarbeid er en vesentlig nøkkel for å lykkes, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud på eForvaltningskonferansen 2011, 31. mai 2011.

Konferansen ble sendt på nett-TV. Se opptak med talene til statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og statsråd Rigmor Aasrud.

 
Med forbehold om endringer under fremføring:

Takk for invitasjonen. Det er hyggelig å få muligheten til å være her. Men jeg er ikke her utelukkende fordi vi skal ha det hyggelig.
Jeg anser denne forsamlinga til å være blant de viktigste for at jeg og regjeringa skal lykkes i å forbedre, forsterke og fornye offentlig sektor. 
Jeg mener det ikke finnes noen grunn til at vi ikke skal være helt i fremste rekke i verden når det gjelder det å ha en digital forvaltning. For at vi skal komme dit, må fornye oss. Hele tida, alltid.

Jeg er invitert for å prate om IKT-politikk, om digital tjenesteutvikling og om hvordan vi skal komme nærmere målet om et digitalt førstevalg.
Som Karl Eirik også var inne på, sakker Norge akterut på internasjonale e-forvaltningsundersøkelser. 
Vi gjør og har gjort mye bra i Norge, men andre har gjort enda mer. Det er som å gå opp en rulletrapp som går nedover. Du skal ha ganske bra tempo for å stige.

Hvis innbyggere og bedrifter opplever at vi sakker akterut sammenlikna med hva de opplever fra private eller hva de ser i andre land, vil tilliten til offentlig sektor gradvis svekkes.
Denne regjeringa er fast innstilt på å øke tempoet i den digitale fornyinga av Norge. Det er ingen andre typer tiltak som i så stor grad kan gi både fornøyde brukere og fornøyde skattebetalere – og fornøyde finansministre.

Brukerne er modne for det.
Teknologien er overmoden og ikke lenger et problem.
Norge har verdens beste forutsetninger.

Men det er en stort og krevende arbeid vi står foran. Det vil kreve mye av oss som politikere, og mye av mange av dere som sitter i salen.
For at vi skal lykkes, må vi sette oss ambisjoner.
Vi må ha systematikk i arbeidet.
Vi må ha kraft.
Vi skal ha digitalt førstevalg som gir fornøyde brukere og sparte ressurser. Og vi skal ha offentlige digitale løsninger som gjør at private bedrifter og andre land ser til Norge. 
 
Innbyggerundersøkelsen, som gjennomføres av Difi, viste at folk jevnt over er fornøyd med offentlige tjenester.
Men det er også store variasjoner, og enkelte virksomheter gjør det dårligere enn vi burde kunne forvente.
Institusjoner med viktige samfunnsoppdrag er ikke til stede først og fremst for å gjøre innbyggerne i godt humør.
Men det er ingen unnskyldning. Saksbehandlingstid og tilgjengelig informasjon er det alltid mulig å gjøre noe med. 

Nordmenn har høye forventninger til offentlig sektor. Men det kan heller ikke være en unnskyldning, selv om vi politikere antakelig bør være tydeligere på hva det er realistisk å forvente.
58 prosent i undersøkelsen svarte at de mente det offentlige sløser med ressursene.
Hvis folk mener at det offentlige sløser, vil det bli vanskeligere å forsvare fellesskapsløsninger. Så uansett hva vi skulle mene om synspunktet – vi må ta det på alvor.

Norge er verdensledende i å tilby elektroniske tjenester for næringslivet. Og vi gjennomfører viktige forenklingstiltak for næringslivet. 

• For det første; Vi har gjennom Altinn fått på plass ett kontaktpunkt for næringslivet inn mot forvaltingen.
  Vi snakker om besparelser i milliardklassen, både for forvaltningen og for næringslivet.
• Vi er for det andre i gang med et viktig prosjekt om elektronisk dialog med arbeidsgivere, eller eDAG som det er forkortet til. Formålet er å få en ny felles ordning som gjør det unødvendig for arbeidsgiver å gi informasjon om sine ansatte til mange ulike myndigheter.
  Gjenbruk av informasjon på tvers sparer tid både for bruker og for forvaltningen.
• Vi har for det tredje fjernet revisjonsplikten for mindre selskaper fra 1. mai i år.
  I følge tall fra SSB kan 68 prosent av alle aksjeselskap nå slippe revisjonsplikten.
  I følge NHO gir dette en innsparing i milliardklassen for småbedriftene i Norge.

I følge World Economic Forum er Norge topp 15 i verden når det gjelder konkurransekraft. Det står altså ikke så aller verst til.
Samtidig vet vi har utfordringer også på dette området. Blant annet vet vi at over halvparten av kostnadene næringslivet har ved rapportering til det offentlige, skyldes at de må rapportere manuelt.
Når NHO skal på talerstolen etter meg, er det mulig vi får høre mer om disse utfordringene.

Men nå over til Digitalt førstevalg, utfordringer i kommunesektoren, offentlige data og behov for samordning og felles krav.
La meg ta det første først; digitalt førstevalg.

Norsk forvaltning skal ha som ambisjon å være blant de aller fremste i verden til å bruke IKT.
Bruk av IKT og utvikling av digitale tjenester er det som kan bidra mest til positiv fornying i offentlig sektor i årene som kommer.
Å få alle tjenester på nett vil gjøre det enklere, kjappere og tryggere for innbyggeren.
Det vil gjøre det enklere og mer effektivt for offentlige virksomheter. Det er vinn-vinn.

Som Karl Eirik var inne på i sitt innlegg, forutsetningene er på plass for at innbyggerne skal kunne ta digitale løsninger i bruk.
De er modne for det. De vil i økende grad forvente at vi tilbyr dem gode digitale løsninger.

Difi har nettopp levert en rapport som viser hva statlige virksomheter mener er til hinder for et digitalt førstevalg – og hva som må til for å komme dit.
Rapporten viser at engasjementet for digital tjenesteutvikling rettet mot både innbyggere og næringsliv, er stort ute i virksomhetene og i departementene.
Rapporten fra Difi gir en god pekepinn på hva vi skal jobbe med for å legge til rette for digital tjenesteutvikling.
Virksomhetene Difi har snakket med, peker på flere ting de mener må på plass for at et digitalt førstevalg kan realiseres.

Jeg ønsker å trekke fram noen av utfordringene det blir pekt på.
Den første typen av hindringer som ble trukket fram, handler om økonomi, men ikke nødvendigvis bare i form av penger.
Virksomhetene ønsker gode fellesløsninger som alle etatene kan bruke. MinID og Altinn er glimrende eksempler på dette.
Men det er en utfordring at én virksomhet må bære kostnadene ved å utvikle løsninger som skal brukes også av andre –
og som kanskje andre har større gevinst av.

Virksomhetene etterlyser derfor finansieringsmodeller som fremmer utvikling av fellesløsninger.
De etterlyser også at budsjettsystemene må gi uttelling for langsiktige investeringer, slik at det blir enklere å satse på utvikling av nye systemer.

Tidligere i vinter mottok jeg en annen rapport fra Difi. I rapporten foreslår Difi 5 nasjonale felleskomponenter, eller fellesløsninger.
- Enhetsregisteret, som har grunndata om virksomheter,
- Folkeregisteret, som har grunndata om personer,
- Matrikkelen, som har grunndata om eiendom,
- Altinn, som består av flere komponenter, og
- Felles infrastruktur for e-ID i offentlig sektor.

Disse registrene må utvikles og styres slik at de tjener hele fellesskapet.
Jeg føler derfor vi i sum har god kunnskap for å iverksette tiltak. Hvilke tiltak er det litt tidlig å si noe om.  

Den andre typen av hindringer handler om regelverk. Virksomhetene peker på at vi må ha regelverk som er tilpasset den digitale hverdagen, framfor papirsamfunnet.
Det er en grunnforutsetning for at vi kan få til digital kommunikasjon og elektronisk saksbehandling.
Derfor er vi, som et første skritt, allerede i gang med å vurdere endringer i e-forvaltningsforskriften. 

Den tredje typen handler om politisk vilje og prioriteringer. Virksomhetene etterlyser sterkere politiske prioriteringer, og en klar overordnet plan for innføring av elektroniske løsninger i staten, i følge rapporten fra Difi. Vi er i gang med å lage en digital agenda for Norge. Rapporten om digitalt førstevalg vil være et element i det arbeidet.

Til sist peker Difi på at det er store forskjeller mellom virksomhetene når det gjelder holdninger, kunnskap, type utfordringer og faktiske prioriteringer av IT som virkemiddel i tjenesteutviklingen.
Et helt grunnleggende premiss i det videre arbeidet er derfor at offentlige virksomheter har kunnskap om
og forstår at digitalisering kan bidra til at nettopp deres virksomhet og deres brukere vil få en enklere og mer effektiv hverdag,
samtidig som tjenestene blir bedre.

Hvis vi skal lykkes med fornying av offentlig sektor, og ikke minst med digitalt førstevalg, er det avgjørende at kommunal sektor klarer sin del av jobben.
IKT-utfordringene står i kø, både for staten og for kommunene. Samarbeid er en vesentlig nøkkel for å lykkes.
Rundt om i landet er det mange kommuner som har gått sammen om å løse IKT-oppgaver i fellesskap.
Jeg tror det interkommunale samarbeidet er verdifullt.
Men det er grunnlag for mer samarbeid, er det ikke?

Når vi ser på hele kommunal sektor under ett, er bildet fremdeles at vi i altfor stor grad sitter på hver vår tue og strever med de samme problemene.
Det er behov for bedre IKT-samarbeid i kommunal sektor. Og det er behov for bedre IKT-samarbeid mellom staten og kommunene.

• Hvordan skal vi få til det?
• Hvordan skal vi ”rigge” det opp?

Som Karl Eirik nevnte, tok jeg i fjor initiativ til et samarbeid mellom FAD, KRD, KS og Difi for å finne svar på disse problemstillingene. Anbefalingene fra arbeidsgruppen er klar nå. 
KS har allerede satt i gang et arbeid for å vurdere en del spørsmål nærmere.
Jeg tolker det slik at vi er på et spennende og godt spor.

Det er tydeligvis slik at de enkelte aktørene har en ganske lik oppfatning av utfordringene.
Vi har også ganske like tanker om hvilken retning vi må gå for å finne gode løsninger.
Vi har sikkert ikke to streker under alle svarene ennå, men noen hovedtrekk tror jeg er tydelige nok:
For det første må vi sørge for et klarere og tettere samarbeid om IKT mellom kommune og stat.

• Staten må være en partner for kommunene på IKT-området. Vi må legge de statlige og nasjonale fellesløsninger til rette slik at kommunene kan bruke dem. Dette dreier seg om Altinn, MinID, folkeregisteret og flere andre fellesløsninger.
• Vi må sørge for at kommunenes behov kommer på bordet når staten planlegger store IKT-systemer, IKT-arkitekturer og IKT-strategier. Men da kan ikke kommunesektoren ha over 400 stemmer som snakker i munnen på hverandre!
• Kommunene må finne fram til én instans som kan få fullmakt til å representere dem i møtet med staten i IKT-saker.

For det andre tror jeg det er nødvendig å holde fast ved et poeng som en rekke rådmenn og ordførere har tatt opp med meg:
IKT er faktisk ikke det viktigste området for det lokale selvstyret.

• Hver enkelt kommune kan ikke heise retten til å bestemme alle tekniske og funksjonelle detaljer for en IKT-løsning.
• Det én kommune har laget, kan være godt nok også for den neste kommunen.

For det tredje bør vi lage organisasjonsstrukturer som bygger opp under arbeidet med fellesløsninger for kommunene.

• Det å skaffe til veie gode elektroniske tjenester og løsninger, skjer best i et miljø hvor man kan jobbe systematisk og bygge kompetanse over tid.
  For å lykkes, bør disse aktivitetene skje innenfor rammene av en fast organisering.

Det er faktisk en del spørsmål vi må tenke godt gjennom for å få til et løft i IKT-utviklingen i kommunene. Men jeg tror vi nå staker ut en bra kurs. De tiltakene jeg har vært inne på, kan bety mye i arbeidet med framtidas digitale kommuner og for arbeidet med digitalt førstevalg.

Avslutningsvis vil jeg ta opp en gammel klassiker, nemlig behovet for samordning av IKT-utviklingen i forvaltninga.
Noen av dere har sikkert hørt om det før. Dette har vi jobbet med lenge. Nå begynner vi å høste fruktene – vi begynner faktisk å bli gode på en del områder.

Altinn er nevnt allerede. Fra etableringen i 2003 til nå har 50 millioner skjemaer fra 32 deltakende etater blitt sendt gjennom løsningen, og 400 000 bedrifter har gått over fra papir til elektronisk innlevering.
Nå står Altinn 2 på trappene. Den vil bli en av de helt sentrale felleskomponentene for utvikling av ei e-forvaltning som kan samhandle.

MinID er en annen dundrende suksess. Over 2,5 millioner innbyggere har tatt MinID i bruk og kan logge seg på ulike tjenester fra mer enn 20 statlige etater og 180 kommuner.

Nå har vi også fått på plass eID på nivå 4, eller høyt sikkerhetsnivå. Det vil åpne opp for alle de tjenestene som for lav sikkerhet setter en stopp for.
Spesielt innen helsesektoren kan vi ha store forventninger til nye tjenester. eID på høyt sikkerhetsnivå er dermed også en forutsetning for å få realisert et digitalt førstevalg.

Fornyingsarbeidet handler om mer enn bare å lage gode tjenester fra det offentlige. Vi må også se hvordan IKT-utviklingen i offentlig sektor kan bidra til at også andre kan nyte godt av det.
Å gjøre offentlige data tilgjengelig for viderebruk er et eksempel. Viderebruk av offentlige data legger grunnlaget for verdiskaping gjennom nye, kreative og nyttige tjenester.
 
Slike store og viktige IKT-relaterte satsinger hadde vi ikke fått til uten at regjeringen med jevne mellomrom diskuterte IKT. Regjeringen har behandlet og fått på plass:

• et arbeid og regelverk for felles standarder
• felles, obligatoriske arkitekturprinsipper
• fellesløsninger som en infrastruktur for elektronisk ID og AltInn
• et krav om å benytte elektroniske fakturaer
• og en plattform for utvikling av e-forvaltningstjenester gjennom nye Altinn

Åpne IKT-standarder skal gjøre det enklere å samhandle elektronisk, både internt i offentlig sektor og med omverdenen.
Vi har også satt opp et sett av arkitekturprinsipper som alle statsetater skal følge.

• Krav om bruk av IKT-standarder er fastsatt i forskrift.
• Kravet om å følge arkitekturprinsippene er bygget inn i budsjettprosessene. Nye prosjekter som ikke følger prinsippene, og som tar for lite hensyn til hva som tjener fellesskapet best, kan få problemer med finansieringa.
• Vi sender hvert år ut et rundskriv til alle statlige virksomheter. I tillegg til å redegjøre for hvilke krav regjeringen setter for IKT-relaterte investeringer,
  tar rundskrivet opp behovet for mer helhet og sammenheng. Samordnet utvikling, forvaltning og drift av IKT-løsninger er noen av stikkordene.
• Difi, i samarbeid med SSØ, har utviklet et veiledningsverktøy som skal hjelpe departementer og offentlige virksomheter til å holde seg til kravene gjennom planleggings- og gjennomføringsfasen.
  Verktøyet heter Prosjektveiviseren, og dere finner det på prosjektveiviseren.no.

Akkurat disse tiltakene er ikke nødvendigvis det mest spektakulære vi driver med. Men det er viktige forutsetninger som må være på plass dersom offentlig sektor skal drive god tjenesteutvikling og nærme seg et digitalt førstevalg.

Før jeg takker for meg, vil jeg benytte anledningen til å komme med en påminnelse.
Om ganske nøyaktig en måned blir alle statlige virksomheter pålagt å kunne motta og behandle elektronisk faktura på standardformat.
Dette er første steget på veien. Neste steg er de fakturaene vi sender ut fra det offentlige.
Vi er i gang med å se på hvordan vi best kan legge til rette for elektronisk faktura i kommunene også.
Men et steg av gangen, og akkurat nå er det altså 1. juli som er viktig!

Jeg innleda med å si at denne regjeringa er fast innstilt på å øke tempoet i den digitale fornyinga av Norge. Det digitale førstevalget skal merkes. Vi må ha kraft, et ambisjonsnivå og en systematikk i dette arbeidet.

Jeg håper og tror at denne konferansen kan hjelpe oss alle til å lykkes.
Takk for meg og lykke til med konferansen!