Europapolitisk forum

Med forbehold om endringer under fremføring:

 

Først:
Anskaffelsesregelverket sier ingenting om noe skal konkurranseutsettes eller ikke.
Det er et politisk valg.
Men når vi velger å gå ut i markedet for å kjøpe varer eller tjenester, da skal anskaffelsesregelverket følges.

Formålet med anskaffelsesreglene er å bidra til mest mulig riktig kvalitet til riktig pris når det offentlige gjør anskaffelser.
Det bidrar til effektiv ressursbruk og økt verdiskapning i samfunnet.

Det norske regelverket bygger på regelverket fra EU.
I slutten av januar kom EU-kommisjonen med en grønnbok om modernisering av regelverket.

Departementet har laget innspill til EU. Vi ser helt klart at dagens regelverk har visse svakheter – svakheter som kan gjøre det vanskeligere å nå målene med anskaffelsesreglene:

• Regelverket må forenkles. Regelverket har enkelte bestemmelser som er for kompliserte og som det viser seg å være vanskelig å etterleve i praksis. Et eksempel er hvordan man ved kjøp av tjenester skal utforme kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Det må i regelverket også bli en større adgang til å forhandle med leverandørene.
• Reglene kan føre til at innkjøpere blir mer opptatt av prosedyrer og formaliteter enn av å få til gode innkjøp og effektiv ressursbruk.
• Det offentlige ønsker å ivareta mange hensyn i forbindelse med innkjøp – for eksempel miljø og arbeidstakerrettigheter.

Men vi må samtidig passe på at regelverket ikke blir for komplisert. Regelverket må derfor åpne for at vi kan ta slike hensyn,
men det bør ikke pålegge alle innkjøpere å ta inn slike krav i alle anskaffelser.

For det første vil generelle krav lett bidra til at regelverket blir komplisert.
For det andre er slike krav ikke relevante for alle anskaffelser.
For det tredje har vi mange små oppdragsgivere i Norge, eller oppdragsgivere som sjelden bruker regelverket.
Et komplisert regelverk vil gjøre det enda vanskeligere for dem.

Det siste hovedpunktet som vi har spilt inn, er at offentlige instanser må kunne samarbeide om å løse offentlige oppgaver, uten at regelverket legger hindringer i veien for dette.
EU må klargjøre reglene for dette.

I sum går våre innspill ut på at regelverket må forenkles og det må klargjøres. Det er ikke holdbart at innkjøpere går seg vill i juridiske floker. Samtidig må stat og kommune og kommuner seg i mellom kunne samarbeide om oppgaveløsingen uten av anskaffelsesregelverket legger hindringer i veien for dette. Dere har fått tilsendt et bakgrunnsnotat som redegjør for Grønnbokhøringen og punkter hvor FAD og KS er enige.

Det offentlige kjøper inn for 327 milliarder kroner i året – utenom oljesektoren.
- Dette er tre ganger så mye som de totale utgiftene til helsesektoren.
- Det er også noe mer enn det offentliges totale lønnsutgifter.

Det offentlige skal gjennomføre gode innkjøp til best mulig pris.

Hver krone man sparer er en krone spart av fellesskapets midler.
Og det er nok av gode formål å bruke offentlige midler på i tiden fremover:
- Vi har store uløste oppgaver i kjernen av det som er velferdsstaten: barnevern, frafall i videregående skole, helse- og omsorg.
- Pensjons- og trygdeutgiftene vil legge beslag på en større del av fellesskapets ressurser.
- I 2050 trenger vi mer enn 25 000 flere årsverk innen helse- og omsorgssektoren. Disse skal lønnes.

For å forbedre og forsterke velferdsordningene, som regjeringa sier i Soria Moria-erklæringa, må vi skaffe økonomisk rom.

Det krever en effektiv ressursutnytting. Men det krever også at vi har den kvaliteten på tjenestene som vi skal ha – og at vi ikke betaler private mer for dette enn det som er nødvendig.

Det skal regelverket om offentlige anskaffelser bidra til.

Regelverket dreier seg altså ikke bare om å få riktig pris. Det handler også om å få til kvalitativt gode anskaffelser.
Dette er ikke minst viktig ved kjøp av helse- og omsorgstjenester.

Regjeringa mener at ideelle organisasjoner har særtrekk og kvaliteter som gjør at de kan representere en merverdi som leverandører av denne typen tjenester.
Når de ideelle aktørene har fortrinn, må anskaffelsesprosessen også innrettes slik at disse fortrinnene verdsettes.
Konkurransen må ikke bare fokusere på pris!

Derfor har regjeringa satt i gang et arbeid for å vurdere en rekke tiltak med sikte på best mulige anskaffelser innen helse- og sosialsektoren og mer forutsigbare rammevilkår for de ideelle organisasjonene.

Stikkord er blant annet god dialog, utvikling av gode kvalitetskriterier og bruk av hensiktsmessige kontraktslengder.
Direktoratet for forvaltning og IKT har også fått i oppdrag å skrive en veileder om kjøp av slike tjenester.

Innkjøp er også mer enn pris og kvalitet.
- Innkjøpene påvirker det markedet det kjøpes inn fra.
Kjøper man for eksempel bare inn fra én leverandør over lang tid, kan det skape monopoldannelser.
Det gir etter hvert høy pris og dårlig kvalitet. Det tjener ingen på!

- Det offentlige foretar gjerne store innkjøp.
For mindre leverandører kan det være vanskelig å konkurrere om de store kontraktene. Det er derfor viktig at oppdragsgiverne legger til rette for at også de mindre bedriftene kan være med å konkurrere om kontraktene!
Dette kan skje ved at oppdragsgiverne deler opp anskaffelsen i mindre kontrakter. Dette vil øke konkurransen og kunne gi bedre pris og kvalitet.

- Innkjøp kan også brukes til å stimulere og utvikle markedet det leveres fra.
På denne måten kan innkjøp bidra til nytenkning og utvikling av nye produkttyper og løsninger –
det er bra for den generelle verdiskapningen i samfunnet.

Det er altså mye en innkjøper skal tenke på:
- Gode anskaffelser til riktig kvalitet,
- Best mulig pris,
- Ikke ødelegge rammebetingelsene for små leverandører og motvirke monopol,
- Stimulere til innovasjon.

Derfor krever gode innkjøp innsikt i det vi ønsker å oppnå med kjøpet, men ikke minst god kompetanse i nettopp det å gjøre anskaffelser.
Innkjøp er en profesjon!

Difi skal blant annet hjelpe innkjøperne å bidra til kompetanseheving om offentlige anskaffelser.
Dette skjer blant annet gjennom kurs og utarbeiding av maler, verktøy og veiledningsmateriell.

Offentlige anskaffelser er et klart lederansvar. Erfaring viser at manglende ledelsesforankring er et av de viktigste hindre for gode anskaffelser. Lederne må se til at det er tilstrekkelig tid og ressurser til å gjennomføre innkjøpene. 

Offentlige innkjøp innvirker på samfunnsøkonomien, det påvirker privat næringsliv og gode innkjøp er avgjørende for gode offentlige tjenester.

Departementet har derfor lagt ned mye ressurser i å skrive et høringsinnspill til EU når regelverket skal vurderes.
I tillegg bruker vi de andre kanalene vi har til å påvirke arbeidet til EU. Det vet jeg at også KS er opptatt av.

Kommisjonen, Parlamentet og Rådet hører på gode innspill og gode argumenter.
Erfaringen er at dess mer konkret og konstruktiv vi kan være, jo mer innflytelse får vi.
Derfor har vi lagt vekt på ikke bare å vise til feil og mangler.
Vi foreslår også hva som bør endres og hvordan!

I Norge har vi valgt å gi regler for anskaffelser også under EUs terskelverdier. Vi har også prosedyreregler for de såkalte uprioriterte tjenestene.

En fordel med nasjonale prosedyreregler er at innkjøpere da vet hvordan de i praksis skal overholde de generelle prinsippene om konkurranse, forutberegnlighet, gjennomsiktighet – som jo gjelder uansett.

Det er antakelig fornuftig å ha regler for hvordan offentlige ¬anskaffelser skal foregå.
Vi kan diskutere hvor terskelverdien skal settes – altså hvor store innkjøpene skal være når reglene slår inn. Dette hadde vi en gjennomgang av for få år siden, og utredningen konkluderte med at grensen på 500 000 var fornuftig.

Men vi som forvalter regelverket må passe på at det ikke blir for komplisert. I verste fall kan det bli slik at små tilbydere ikke har kapasitet til å oppfylle alle kravene vi setter i innkjøpsregelverket – til og med for små innkjøp. Vi må passe på at regelverket ikke blir så strengt, detaljert og tidkrevende at det tipper over og blir kontraproduktivt.
 
Når EU har vedtatt nye regler som Norge deretter må innlemme i sitt regelverk, vil det være naturlig at vi også vurderer de nasjonale reglene våre.

Tusen takk for oppmerksomheten!