Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011

Med forbehold om endringer under fremføring.

Det er en stor glede for meg å legge fram statusrapporten om Handlingsplan for samiske språk her i Skånland.

Den samiske befolkningen i det dette området har nedlagt et stort arbeid i å bevare og utvikle samisk språk og kultur. Den samiske barnehagen Márkománák, festivalen Márkomeannu og aktivitetene rundt Várdobáiki samisk senter har spilt en viktig rolle, og det samme har samiskopplæringen i skolen. I Lavangen kommune er det også gjort et betydelig arbeid for å ta vare på og revitalisere samisk språk, et arbeid som er intensivert etter at kommunen ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk.

Det er likevel klart at samisk språk i dette området er i en utsatt posisjon. Mange i foreldregenerasjonen har mistet språket, og å gi den oppvoksende generasjon et levende samisk bruksspråk er derfor en ekstra utfordring. Departementet vil derfor sette av midler til tiltak for å styrke arbeidet med revitalisering av samisk i det markasamiske området. Det vil jeg si mer om senere.

Samiske språk står sterkere i den offentlige bevissthet enn noen gang. Lover og ordninger som ivaretar språklige rettigheter har bidratt til å øke statusen til de samiske språkene. Samiske barn og unge har mulighet til å møte de samiske språkene på flere arenaer enn før, og muligheten til å lære samiske språk har aldri vært bedre. I samiske områder gjøres det mye for å ta tilbake og utvikle de samiske språkene. Antallet kommuner som tilbyr samiskundervisning har økt kraftig, selv om mange av disse gir tilbud bare til en eller noen få elever. Teknologien gir nye og bedre muligheter gjennom fjernundervisning. Flere og flere offentlige virksomheter jobber aktivt med samisk, noe som er helt i tråd med hverdagspolitikken.

Likevel, situasjonen er slik at de samiske språkene er definert som truede språk i internasjonal sammenheng. Pitesamisk og østsamisk er dessverre så å si forsvunnet i Norge. Det er også slik at antallet elever som har samisk på skolen går ned. Også antallet barn i samiske barnehager er redusert.

Vi må snu denne utviklingen.

Regjeringens mål er at samiske språk skal styrkes og utvikles, og språkene skal være naturlige bruks- og samhandlingsspråk, også i kontakten med det offentlige. Vi vet at dette ikke alltid er tilfelle i dag, heller ikke innenfor forvaltningsområdet for samiske språk.

Det er mange faktorer som påvirker språkarbeidet. Faglig analysegruppe for samisk statistikk viser i rapporten Samiske tall forteller 3 til at det er en markant reduksjon i det totale folketallet i samiske bosettingsområder i perioden fra 1990 til 2010. Det er først og fremst økt flytting fra distriktskommunene til bykommunene eller de bynære kommunene som gir seg utslag i folketallsreduksjonene. Statistikkene viser også at en stadig større del av elevene som har samisk bor i bykommuner – for skoleåret 2008-2009 var det 28 pst., mot 13 pst. vel ti år tidligere.

Regjeringen la fram Handlingsplan for samiske språk våren 2009.

Sametinget har en viktig rolle når det gjelder å ta vare på og videreutvikle samiske språk. Sametinget er regjeringens viktigste dialogpartner i oppfølgingen av handlingsplanen.

Språkarbeid er et møysommelig arbeid, og det er ikke gjort i en håndvendig å nå de målene vi har satt oss. Arbeidet for å styrke de samiske språkene krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på de fleste sektorområdene, på alle forvaltningsnivå, og må være en prosess over tid.

I perioden etter at handlingsplanen ble lagt frem har departementene og andre statlige virksomheter, Sametinget, kommuner og lokale og regionale aktører arbeidet kontinuerlig for å styrke de samiske språkene.

Regjeringen har de siste tre årene sikret en økning på til sammen 23 millioner kroner til samiske språk over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett, hvorav 12 millioner kroner er overført til Sametinget. I tillegg er det satt i gang en rekke tiltak for samiske språk innenfor ordinære ordninger.

At språkarbeid må foregå over et bredt spekter, vil dere se av rapporten jeg legger fram her. Tiltakene er inndelt i tre temaer:

Lære – som har fokus på å styrke opplæringen i og på nord-, lule og sørsamisk i barnehage og skole, styrke arenaer for bruk av samisk og bedre foreldres mulighet til å lære samisk. Rekruttering til utdanning i samiske språk er et viktig satsingsområde.

Bruke – som har fokus på å øke det offentliges tilbud på samisk, blant annet å styrke den samiskspråklige og kulturelle kompetanse i offentlige virksomheter og tjenester, utvikle språkteknologi og øke informasjon på de samiske språkene til samiske brukere.

Se – som har fokus på å synliggjøre samiske språk i det offentlige rom. Bruk av de samiske språk i media, film, litteratur, internett er her sentralt. Det samme er skilting på samisk.

Det viktigste grunnlaget for et barns språklige utvikling legges i hjemmet. Mange samiske foreldre har imidlertid ikke mulighet til å gi sine barn samisk som morsmål.

Jeg var inne på at antallet elever med samiskopplæring har gått ned. Dette skjer etter at antallet har økt jevnt i nesten to tiår. Vi antar at avgangen av samiske språkbrukere i samfunnet som helhet er større enn tilveksten. Opplæring i samisk gjennom barnehage og grunnopplæring er derfor avgjørende for å sikre at den oppvoksende generasjon får samiskspråklige ferdigheter.

Antallet elever med samisk i grunnskolen og i videregående skole er størst i de områdene som vi tradisjonelt oppfatter som samiske kjerneområder. Antallet er samlet sett er ikke særlig stort. I skoleåret 2009-2010 var antallet grunnskoleelever med samisk i fagkretsen ca. 2300. I Samiske tall forteller 3 fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk vises det til at det i perioden fra 2005 til 2010 var en markant nedgang i antallet grunnskoleelever med samisk i fagkretsen. Spesielt gjelder dette antall elever som har opplæring i samisk som andrespråk.

Nedgangen lar seg ikke forklare enkelt. Det kan være mange årsaker, men det vi i alle fall kan være sikre på, er at det er nødvendig å sette inn tiltak på mange felt, og det gjør vi:

Mange elever må ha samiskopplæring utenom ordinær skoletid og dette kan være en utfordring. Kunnskapsdepartementet jobber derfor sammen med Utdanningsdirektoratet og Sametinget med en justering av fag- og timefordeling.  En rapport er lagt frem i januar i år, og Kunnskapsdepartementet vil følge dette opp.

For å stimulere flere til å ta opplæring i samisk og fortsette samiskopplæringen gjennom hele opplæringsløpet, er det nødvendig å sikre god kvalitet i opplæringen. God kvalitet krever bevisste og kompetente lærere, rektorer og skoleeiere. For at disse skal få råd og veiledning om samiskundervisning har vi sammen med Kunnskapsdepartementet og Sametinget gitt midler til et toårig prosjekt, Senter for samisk i opplæringen, ved Samisk høgskole.

God kvalitet i undervisningen krever også tilgang på læremidler. Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har sammen sett på muligheten for en mer effektiv læremiddelutvikling. Rapporten fra dette arbeidet ble lagt frem i juni 2010. Sametinget har ansvar for å følge opp dette arbeidet.

En rapport om kartlegging av elevers vurdering av samiskopplæringen ble lagt frem i januar i år. Et positivt funn i denne utredningen er at samiskfaget jevnt over blir vurdert som spennende, særlig blant sørsamiske og lulesamiske elever. Videre vurderer det store flertallet av elevene i undersøkelsen at de vil ha nytte av samiskkunnskapene i fremtiden.  Dette er jeg glad for!

Å gi elevene kunnskap om videre utdanningsmuligheter og jobbmuligheter hvis de fortsetter med samiskundervisningen kan være en viktig stimuleringsfaktor. Fylkesmannen i Nordland og Sametinget vil sette i gang tiltak på dette området. 

For at samiske barn og unge skal kunne utvikle et godt samisk bruks- og samhandlingsspråk er det viktig at de kan praktisere språket sammen med jevnaldrende på fritiden. Møteplasser og arenaer for bruk av samisk er derfor viktig. Fylkesmannen i Nordland forvalter en del av departementets midler til tiltak for å styrke samisk språk. Blant annet arrangerer Fylkesmannen språkleire for sørsamiske og lulesamiske elever i samarbeid med aktuelle instanser på svensk side. Det er vunnet gode erfaringer med disse språkleirene, og de har hatt stor oppslutning.

Vi vet at samisk språk utenfor forvaltningsområdet for samelovens språkregler er i en utsatt posisjon. Vi vil derfor bidra til å revitalisere samisk språk i det markasamiske området. På bakgrunn av de positive erfaringene som er gjort med språkleire i andre områder, vil Fylkesmannen i Nordland i 2011 sette i gang forberedelser til å arrangere språkleir i markasamisk område. Planen er å etablere samarbeid med aktuelle aktører i Jukkasjärvi-området i Sverige. Det tas sikte på å avholde første språkleir i 2012.

For å styrke bruken av de samiske språkene er det viktig at voksne samer får mulighet til å lære seg samisk. Ikke minst er dette viktig for at elever med samiskopplæring skal få språkstimulering i familien og i samhandling med andre voksne. Ulpan metoden som er utviklet i Israel har vist seg å være en god og effektiv metode for å utvikle muntlige språkkunskaper i løpet av noen måneder. Flere minoritetsspråk har hatt gode erfaringer med denne metoden. Fylkemannen i Nordland har derfor satt i gang et prosjekt med å få metoden tilpasset til samisk.

Samfunnet har et stort udekket behov for personer med kompetanse i de samiske språkene. Mangel på lærere i samiske språk og mangel på læremidler får store konsekvenser for de samiske elevenes opplæringssituasjon. Kunnskapsdepartementet har derfor satt i gang tiltak for rekruttering til samisk lærerutdanning og lærerutdanning med samisk i fagkretsen, herunder strategi for rekruttering og en ordning for avskriving av studielån. Videre har Sametinget satt av midler til stipend til bl.a. førskolelærer og lærerutdanning med samisk i fagkretsen samt høyere utdanning i sør-, lule- og nordsamisk.

Når det gjelder østsamisk og pitesamisk språk og kultur i Norge, har departementet over noen år satt av midler til et prosjekt ved Østsamisk museum i Neiden. Vi har også tildelt midler til et prosjekt om pitesamiske stedsnavn.

Vi må se over landegrensene i språkarbeidet. Et nærmere samarbeid mellom Norge og Sverige kan gi en positiv synergieffekt når det gjelder menneskelige og pedagogiske ressurser til samiskopplæringen. Det er etablert et samarbeid mellom departementene i de to land, Sametinget i Sverige og Norge, Skolverket i Sverige, Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen i Nordland leder arbeidsgruppen. Gruppen skal i løpet av høsten utarbeide forslag til avtale om samarbeid mellom Sverige og Norge om samiskopplæringen.

Tilbake til hverdagspolitikken. Hverdagspolitikken ble lansert som et begrep i St.meld. nr. 28 Samepolitikken i 2008.  Hovedfokuset er den praktiske integreringen av samiske hensyn i politikkutforming og tiltak på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer.  Målet er å legge grunnlaget for et godt møte mellom den samiske bruker og offentlig forvaltning og tjenesteyting.  Mulighet for brukerne til å bruke samisk og bli forstått på samisk er her helt avgjørende.

En hverdagspolitikk på det samiske området er utenkelig uten en satsing på språket. Retten til å kunne bruke samiske språk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk er blant de viktigste rettighetene samene har.

Kommunene er de fremste velferdsprodusentene. Beslutninger og politikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har derfor avgjørende betydning for hvordan samiske brukere blir møtt i sin kontakt med det kommunale tjenesteapparatet og i hvilken grad samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv kan utvikles på en god måte.

Ni kommuner og fire fylkeskommuner omfattes i dag av forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Regjeringen er positiv til en utvidelse av forvaltningsområdet, fordi det arbeidet kommunene gjør er avgjørende for å sikre framtida for de samiske språkene i Norge.

Jeg er kjent med at Skånland kommune og Evenes vurderer en eventuell innlemmelse i forvaltningsområdet. Lavangen kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet i 2009, og jeg gleder meg til senere i dag å høre hvilke erfaringer kommunen har gjort så langt.

Stadig flere kommuner ser hvilke utviklingsmuligheter det gir å være del av forvaltningsområdet for samisk språk. For det første får kommunen tilført ekstra ressurser for å arbeide med samisk språk. For det andre blir det større fokus på og bevissthet rundt samisk språk i kommunen og i lokalsamfunnet. Samisk språk brukes mer. Det er en vinn-vinn-situasjon.

Kommuner, fylkeskommuner og andre regionale og kommunale organer spiller en avgjørende rolle for utviklingen av de samiske språkene. Det er viktig at kommunene, også utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, legger til rette for at samisk kultur og språk skal kunne bevares og utvikles.  Dette gjelder også i byer og andre sentra med mange samiske innbyggere. Slik tilrettelegging kan skje gjennom barnehagetilbud, samiskundervisning, helse- og sosialtjenester, eldreomsorg og arenaer for utøvelse av samisk språk og kultur.

Hensynet til samiske brukere skal som hovedregel integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet. Dette betyr at ordninger som berører både samer og den øvrige befolkningen, bør ivaretas av de ordinære forvaltningsorganene. Utfordringen blir imidlertid å utvikle disse ordningene på en slik måte at samer gis reelle muligheter til å nyte godt av de velferdsordninger og -goder som vårt velferdssamfunn er bygd opp om.

En aktiv og bevisst holdning til samiske problemstillinger i samfunnsplanleggingen er etter regjeringens mening avgjørende for å nå disse målene. Det er derfor viktig at alle nivå i forvaltningen – både kommunalt og statlig – søker å integrere det samiske perspektivet i sine plan- og styringsdokumenter på ulike sektorområder.

For å sikre at statlige etater tar ansvar for å øke kunnskapen om samiske forhold og samiske språk i egne organisasjoner har flere departementer lagt vekt på å synliggjøre samepolitiske mål i tildelingsbrevene til sine underliggende etater, bl.a. til fylkesmenn, NAV og Utdanningsdirektoratet.

Samepolitiske krav er også synliggjort i Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til helseforetakene. Her understrekes blant annet foretakenes ansvar for at pasienters rett og behov for tilrettelagt tjenester etterspørres og synliggjøres.

Informasjon på samisk til samiske brukere er viktig for å gi et tilstrekkelig godt tilbud. Regjeringen har etablert en egen oversettertjeneste for departementene for å sikre at nyheter og annen informasjon gjøres tilgjengelig også på samisk. Stadig flere offentlige virksomheter legger ut informasjon på samisk på sine nettsider.

Jeg mener at handlingsplanrapporten viser at man i det offentlige har en økt bevissthet om at det er viktig med samisk språk- og kulturforståelse. I handlingsplanrapporten omtales en rekke tiltak på dette området, blant annet i Politiet, Kriminalomsorgen, Barnevernet, Skatteetaten, og i helsesektoren.

Kirken har tradisjonelt vært og er en viktig arena for bruk av samiske språk. Som både same- og kirkeminister registrerer jeg at Den norske kirke arbeider aktivt med samiske spørsmål. Samisk kirkeliv skal utvikles i pakt med samisk selvforståelse og samisk tradisjon, hvor språk og kulturuttrykk er synlig og tydelig til stede. Det pågår et viktig og ressurskrevende arbeid med gudstjenestemateriell for å sikre nettopp dette: Bibeloversettelse, tilpasning av kirkens liturgier og salmer og utarbeidelse av trosopplæringsmateriell på samisk. Samisk kirkeliv skal være en integrert del av det øvrige kirkelivet. På Kirkemøtet i april skal Strategiplan for samisk kirkeliv behandles. Jeg ser fram til resultatet av den behandlinga.

Jeg er også ansvarlig minister for statlig IKT-politikk – og jeg ser på informasjonsteknologi, nærmere bestemt språkteknologi, som et svært godt verktøy i språkarbeidet. Språkteknologi vil gjøre arbeidet for samiske språkarbeidere og språkbrukere lettere og raskere. Korrekturverktøy vil gjøre det raskere å finne skrivefeil. Elektroniske korpus vil gjøre det raskere å skrive ordbøker og være et hjelpemidler for tolker. Maskinoversettelse fra for eksempel nordsamisk til lulesamisk vil gjøre det raskere å produsere lærebøker på lulesamisk. Maskinoversettelse fra samisk til norsk vil gjøre det mulig å bruke samisk som administrasjonsspråk i flere sammenhenger.

Det er i årets statsbudsjett er bevilget 4,7 millioner kroner til å etablere en permanent drifts- og utviklingsorganisasjon knyttet til Divvun. Divvun er et språkteknologiprosjekt etablert i 2004 i et samarbeid mellom Sametinget, Kunnskapsdepartementet og daværende Kommunal- og regionaldepartementet. Divvun har i prosjektperioden fram til og med 2010 utviklet stavekontroll og korrekturverktøy for nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Divvun har også utviklet pedagogisk programvare. Divvuns produkter kan lastes ned gratis fra nettet, slik at alle kan dra nytte av disse språkteknologiske verktøyene.

Språkteknologi er et svært spennende område som jeg mener vil ha stor betydning for samiske språk i framtida.

For å styrke de samiske språkenes stilling i samfunnet er det viktig at språkene er synlige i det offentlige rom. Å møte de samiske språkene i stadig flere sammenhenger vil føre til at språkene blir mer brukt, og denne synligheten representerer ikke minst en anerkjennelse av det samiske. Det betyr mye for mange.

Et eksempel på dette, som jeg forstår har vært et tema også i dette området, er vegskilt. Å bruke samiske stedsnavn på stedsnavns-skilt og vegvisningsskilt vil gjøre samisk historie, språk og tilstedeværelse synlig.  Også skilting på offentlige bygg bidrar til at det samiske blir mer synlig. I Tromsø rådhus er for eksempel skiltingen på samisk og norsk.

Vi kan nok konstatere at samisk språk er blitt langt mer synlig de siste årene. Det er imidlertid i stor grad det samiske majoritetsspråket nordsamisk som er blitt mer synlig. For at de tre samiske språkene skal ha en likeverdig utvikling er det viktig at alle tre språk formidles i det offentlige rom. Utvidelsen av forvaltningsområdet for samelovens språkregler, til også å omfatte sørsamisk og lulesamisk område, har betydd mye for å gå i retning av likeverdighet mellom de samiske språkene.

Mediene, som aviser, TV og radio er viktige språkformidlere. Vi har i dag en rekke gode medietilbud på nordsamisk. De største aktørene i denne sammenhengen er NRK Sápmis radio- og TV sendinger og avisen Ávvir. Sametinget har fokus på å styrke medietilbud på sørsamisk.

Det nye lulesamiske TV tilbudet for ungdom - Nuoraj TV, er en nyskapning som kan spille en viktig rolle for det lulesamiske språket. Vårt departement er med på å finansiere dette prosjektet.

Sosiale medier som Facebook og Twitter har blitt viktige møteplasser for samiske barn, unge og voksne. Disse medier gir nye muligheter for samhandling og kontakt på samiske språkene. Fylkesmannen i Nordland vil i samarbeid med Universitetet i Nordland sette i gang et prosjekt for styrking av samiske språk gjennom sosiale medier i 2011.

Litteratur er en viktig formidler av kultur, holdninger og kunnskap. Litteratur på samisk kan bidra til å stimulere til å utvikle lesernes språklige ferdigheter og gjøre det lettere å snakke om litteraturen på samisk.  For å sikre at litteratur på samisk distribueres best mulig har Sametinget i 2010 satt i gang et tre-årig prosjekt med innkjøpsordning for samisk skjønnlitteratur og musikk.

Gjennom arbeidet med Handlingsplan for samiske språk er det blitt tydelig at det er behov for mer systematisert kunnskap om bruken av de samiske språkene. Det finnes i dag liten systematisert kunnskap om for eksempel hvordan holdningene til bruk av de samiske språkene er, eller hvordan samfunnsmessige endringer påvirker bruken av samiske språk.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Sametinget vil i samarbeid sette i gang en større kartlegging av bruken av de samiske språkene i 2011.  Formålet er blant annet å få en bedre oversikt over hvor mange som snakker hvert av de samiske språkene og i hvilke sammenhenger de bruker språket.

Jeg har stor tro på at en slik mer systematisert kunnskap vil bidra til at situasjonen for de samiske språkene settes mer på dagsorden i den offentlige debatt.  Jeg har videre tro på at slik kunnskap vil bidra til større bevissthet omkring samfunnets ansvar for de samiske språkenes fremtid. Politikk og tiltak bygget på slik kunnskap vil gi mer målbar satsing på utviklingen av de samiske språkene. Videre vil et sikrere kunnskapsgrunnlag være viktig for språkplanleggingen på alle nivå i samfunnet, herunder statlig, regionalt og kommunalt nivå. 

Avslutningsvis vil jeg oppsummere: Tilbudet om opplæring og utdanning i de samiske språkene er i dag bedre enn noen gang før. Samtidig er de samiske språkene blitt mer synlige på den offentlige arena gjennom media, film, musikk etc. Muligheten for å bruke de samiske språkene på flere samfunnsarenaer er blitt styrket bl.a. gjennom samepolitikken, samiske institusjoner og bruk av samisk i offentlig forvaltning. Samtidig har tekniske nyvinninger gjort at samfunnet er blitt mindre og ført til mindre skillelinjer mellom by og land. Man kan derfor anta at påvirkningen fra det norske språksamfunnet er større enn noen gang.

Å sikre at de samiske språkene i Norge skal være sterke og levedyktige språk også for fremtidige generasjoner er et ansvar vi må ta i fellesskap.

Jeg vil til slutt framheve tre ting vi har oppnådd så langt i arbeidet med handlingsplanen for samiske språk, og som er av avgjørende betydning for at vi skal nå våre mål:

• Vi har synliggjort at vi har tre likeverdige samiske språk i Norge, og at hvert av disse språkene har status og egenverdi.
• Det er en større bevissthet om samisk språk både hos offentlige myndigheter og i samfunnet forøvrig.
• Det arbeides systematisk og planmessig med samisk språkutvikling i offentlig forvaltning.

Regjeringen kan – og skal – legge til rette for at samiske språk skal kunne utvikles.

Det aller viktigste er likevel den enkeltes valg: Skal de samiske språkene videreføres og styrkes som aktive bruksspråk i Norge, er den enkeltes innsats avgjørende. 

Takk for meg.