IKT-utvikling i offentlig sektor - på tide å gå samme vei?

Det er behov for bedre IKT-samarbeid i kommunal sektor.
Og det er behov for bedre IKT-samarbeid mellom staten og kommunene, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud i sin tale til eKommune 2011, 10. mai. 2011

Kjære alle sammen,

Først vil jeg si tusen takk for invitasjonen til å holde foredrag her på eKommune-konferansen! Dette er en av årets aller viktigste møteplasser for å diskutere de mulighetene og utfordringene som kommunal sektor har på IKT-området.
Jeg ser av programmet at det er mye interessant i vente disse to dagene!

Kommunene er et viktig tema for meg.
Ikke bare fordi jeg har jobbet mange år i lokalpolitikken.
Kommunene står for en stor del av folks møte med offentlig sektor.
Hvis vi skal lykkes med fornying av offentlig sektor, er det avgjørende at kommunal sektor klarer sin del av jobben.

Det betyr at kommunene stadig må videreutvikle tjenestetilbudet sitt.
Det betyr at tjenestene skal rette seg etter det brukerne trenger.
Og det betyr at kommunene må finne effektive og gode måter å løse oppgavene på, slik at ressursene blir brukt fornuftig.

Norge er et godt land å bo i.
Noe av det vi har størst grunn til å være stolte av, er velferdssamfunnet vårt.
I Soria Moria-erklæringen har regjeringen slått fast at vi skal jobbe for å forsterke, forbedre og fornye velferdsordningene.
Vi satser på fellesskapsløsninger og en sterk offentlig sektor for framtida.

Velferdsordningene er ikke noe som kommer av seg selv.
De er et resultat av politiske valg.

Det er flere utviklingstrekk som truer velferden dersom vi ikke passer på.
- For det første må vi erkjenne at olje- og gasseventyret om noen år tar slutt.
- For det andre blir det stadig færre yrkesaktive for hver omsorgstrengende.
- For det tredje har du og jeg stadig økende forventninger til behandling og til de tjenestene vi mottar fra det offentlige.

Alt dette setter offentlig sektor under press.
Det får også noen konsekvenser for oss som jobber i forvaltningen.
For å spissformulere litt:
Kommuner og andre offentlige virksomheter skal løse oppgavene raskere og med færre ressurser.
De skal tilby tjenester på det tidspunktet og på den måten som brukeren ønsker.
Og de skal hele tiden utvikle seg og finne nye løsninger.

Jeg tror vi fort kan bli enig om at IKT spiller en stor rolle i hvordan vi møter utfordringene som offentlig sektor står overfor.

Lykkes vi i dette arbeidet?
Difi gjennomførte i 2009 og 2010 Innbyggerundersøkelsen.
Den viser hvor fornøyde brukerne er med 23 utvalgte offentlige tjenester.
Bildet ser stort sett ganske bra ut, men undersøkelsen viser også at det er store oppgaver å jobbe med.
For eksempel er det gjennomgående lav tilfredshet blant folk flest når det gjelder ventetid, saksbehandlingstid og tilgjengelighet for offentlige tjenester.
Så mange som 58 % svarte at det offentlige sløser med ressursene.
I sin oppsummering konkluderer Difi blant annet med at det er store muligheter for effektivisering og bedre brukertilpasning ved å ta i bruk internett og elektroniske selvbetjeningsløsninger i større grad.

Det kan også være greit å sammenlikne norsk e-forvaltning med andre land for å få en pekepinn om hvordan vi ligger an.
Tidligere i år kom det en rapport fra EU som konkluderte med at Norge er midt på treet når det gjelder offentlige elektroniske tjenester i europeisk sammenheng.
Vi er ganske gode på tjenester til næringslivet.
Vi er bare middels flinke til å tilby innbyggertjenester som setter brukerens behov i sentrum. Ifølge denne undersøkelsen er det ikke minst innenfor helsesektoren at vi kan lage mange flere elektroniske tjenester for innbyggerne.

Nå er det flere måter å lese slike undersøkelser på.
Og de siste årene har vi oppnådd mye som det er grunn til å være stolte av.
Men dette som en påminnelse om at vi ikke kan lene oss tilbake i selvtilfredshet.
Vi har stadig en jobb å gjøre.

Den gode og dårlige nyheten er at utfordringene ikke kommer til å forsvinne av seg selv.
Vi er midt oppi en av de store revolusjonene.
Som vi alle vet, har IKT-utviklingen det siste tiåret ført til store endringer, både i samfunnet som helhet og i livet til hver enkelt av oss.
Endringene er gjennomgripende og skjer raskt, antakelig enda raskere enn de fleste av oss hadde forestilt oss for ti år siden.
- Vi ser nye mønstre for å skaffe informasjon, kjøpe varer og tjenester, utføre arbeid, ha sosial kontakt.
- Det blir enklere å utnytte store mengder data fra ulike kilder.
Og det er allerede en stund siden elektroniske tjenester bare var knyttet til pc-en. Mange av oss begynner å bli vant til å ha tilgang til en stor mengde tjenester fra smarttelefonen.
Ikke bare har vi tilgang til elektroniske tjenester på det stedet vi til enhver tid befinner oss,
men tjenestene er gjerne også skreddersydd akkurat for det geografiske stedet vi er på.

Den teknologiske utviklingen gir store muligheter for bedre tjenester fra det offentlige.
Det er mange spennende oppgaver å gripe tak i for nytenkende teknologer.
Men dette dreier seg om noe mer!
Det dreier seg om å gjøre hverdagen enklere for folk.
Det dreier seg om å løse oppgavene på en bedre måte.
Erfaringene fra suksesser som forhåndsutfylt selvangivelse og frikort i helsetjenesten viser at systematisk arbeid over tid gir resultater.

Det er brukerperspektivet som skal gi kompasskursen for digitaliseringen av offentlig sektor. Derfor har vi satt en overskrift for dette arbeidet: ”Digitalt førstevalg”.
Det har ingenting med kommunevalg å gjøre, men betyr at den digitale – altså den elektroniske – måten å tilby tjenestene på, skal være den foretrukne.
Altså førstevalget.

Digitalt førstevalg betyr at tjenestene skal tilbys digitalt. Folk må aktivt velge manuelle løsninger hvis man foretrekker det.
Tjenester som er godt egnet for digitalisering er for eksempel innsending av søknader, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapporteringer.
Tjenester som krever brukernærhet vil ikke være omfattet av disse planene.
Det må være et underliggende premiss at vi skal opprettholde et manuelt tjenestetilbud til brukere som ikke kommuniserer digitalt.
Men gradvis bør flere tjenester i prinsippet kun tilbys digitalt.
Manuelle tilbud bør kun forbeholdes særskilte tilfeller.
Hel-digitaliserte tjenester bør først tilbys brukergrupper med gode forutsetninger for å ta dem i bruk, som næringsliv og yngre aldersgrupper.
Allerede i dag ser vi at enkelte innbyggerrettede tjenester som lånesøknader i Lånekassen og opptak til høyere utdanning i praksis bare tilbys digitalt.
Men også de eldre aldersgruppene tar i bruk elektroniske tjenester. Så mye som 40% av pensjonssøknadene mottatt av NAV, er elektroniske.

I arbeidet med den digitale forvaltningen er det brukeren som skal stå i sentrum.
- Hvilke tjenester har hun behov for?
- I hvilke situasjoner er hun i når hun har disse behovene?
- Når, hvor og på hvilken måte ønsker hun tjenestene levert?
- Kan vi tilby tjenester også om hun ikke eksplisitt har bedt om det? Elektronisk frikort for helsetjenester er et eksempel på dette.
- Hva avgjør om hun blir fornøyd?

Hvis vi setter oss i brukerens situasjon, er det uinteressant hvilke offentlige instanser som står for tjenesten.
Som brukere er vi først og fremst opptatt av at vi får tjenestene.
Mange tjenester krever bidrag fra flere offentlige virksomheter. Men som bruker skal vi ikke trenge å bry oss med det.
Virksomhetene må samarbeide bak kulissene. Brukeren skal ikke være samordningsinstans!
Spar oss for detaljene!

Det er mange eksempler på at brukerne har behov for ulike tjenester fra flere forskjellige offentlige instanser.
Mange av dere kjenner arbeidet med såkalte e-dialoger.
E-dialogen skal gjøre at du blir sluset greit gjennom det som må ordnes med det offentlige i visse typiske situasjoner:
- For eksempel når man skal ha barn.
Helt fra graviditet og fram til det nye barnet er året gammelt, er det mye dialog med det offentlige.
Det involverer blant andre kommunehelsetjenesten, sykehuset, folkeregisteret og NAV.
I framtida burde dette bli mye mer strømlinjeformet, slik at foreldre kan konsentrere seg om det som virkelig er viktig, nemlig barnet.
- Et annet eksempel er ”EDAG”.
Det står for Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver.
Finansministeren sendte i vår et forslag om dette på høring.
EDAG handler om enklere innrapportering fra arbeidsgiverne.
Det innebærer en felles innrapporteringsløsning for arbeidsgivere til skatteetaten, NAV og SSB.
Besparelsene for næringslivet er anslått til en halv milliard kroner per år!

Igjen handler det om at ulike virksomheter på offentlig side klarer å stokke beina på en slik måte at det blir enklere for brukeren.
Det handler om hvordan vi organiserer oppgavene og arbeidsprosessene som understøtter tjenestene.
Oppgavene går ofte på tvers av etatsgrenser.
Det kan være behov for et ganske komplekst samspill av ulike systemer og registre.

Offentlig sektor må være forberedt på at vi må lage gode brukertjenester som spenner over organisasjonsgrenser og forvaltningsnivåer.
Da står IKT-utfordringene i kø, både for staten og for kommunene.
Vi må samarbeide på tvers.

Rundt om i landet er det mange kommuner som har gått sammen om å løse IKT-oppgaver i fellesskap.
Jeg tror det interkommunale samarbeidet er verdifullt.
Men det er da grunnlag for mer samarbeid, er det ikke?
Når vi ser på hele kommunal sektor under ett, er bildet fremdeles at vi i altfor stor grad sitter på hver vår tue og strever med de samme problemene.

”Å la de tusen blomster blomstre”, heter det.
Noen av oss som liker hage, vet at nettopp dét krever mye innsats.
Det kan nok dukke opp fine blomster rundt omkring, men det er ikke overalt at vekstvilkårene er på topp.
Skal du få en frodig hage, treng planlegging, gjødsling og vanning.

Et stykke på vei er det slik med IKT også.
Det er mange faktorer som skal til for å lykkes med IKT i den enkelte kommune.
- Det må finnes IKT-fagfolk som kan frigjøre tid til å tenke nytt.
- Det må være en administrativ ledelse som forstår hva som kreves.
- Vi trenger politikere som er villige til å prioritere.
 
Det fins flotte eksempler på at kommuner lager fine IKT-baserte tjenester for publikum.
Men jeg har tro på at vi kan komme lengre hvis vi samarbeider.
Det er ikke særlig god bruk av ressurser at mange prøver å finne løsninger på de samme problemene.
Vi må bli flinkere til å lære av hverandres erfaringer.
Vi må dra nytte av de løsningene som andre lager.

Det er behov for bedre IKT-samarbeid i kommunal sektor.
Og det er behov for bedre IKT-samarbeid mellom staten og kommunene.
- Hvordan skal vi få til det?
- Hvordan skal vi ”rigge” det opp?

I fjor tok jeg initiativ til et samarbeid mellom FAD, KRD, KS og Difi for å finne svar på hvordan vi kan ta et byks framover mot morgendagens digitale kommune.
Folkene i departementet forteller meg at anbefalingene fra arbeidsgrupp er klar i disse dager. Så vidt jeg forstår har allerede KS satt i gang et arbeid for å vurdere en del spørsmål nærmere.
Jeg tolker det slik at vi er på et spennende og godt spor.
Det er tydeligvis slik at de enkelte aktørene har en ganske lik oppfatning av utfordringene.
Vi har også ganske like tanker om hvilken retning vi må gå for å finne gode løsninger.
Vi har sikkert ikke to streker under alle svarene ennå, men noen hovedtrekk tror jeg er tydelige nok:
For det første må vi sørge for et klarere og tettere samarbeid om IKT mellom kommune og stat.
- Staten må være en partner for kommunene på IKT-området.
Vi må arbeide for at statlige og nasjonale fellesløsninger, slik som Altinn, MinID, folkeregisteret og flere andre, blir lagt til rette slik at kommunene kan dra nytte av dem.
- Vi må sørge for at kommunenes utfordringer og behov kommer på bordet når staten planlegger store IKT-systemer, IKT-arkitekturer og IKT-strategier.
Men da kan ikke kommunesektoren ha over 400 stemmer som snakker i kor!
- Kommunene må finne fram til én instans som kan få fullmakt til å representere dem i møtet med staten i IKT-saker.

For det andre tror jeg det er nødvendig å holde fast ved et poeng som en rekke rådmenn og ordførere har tatt opp med meg: IKT er faktisk ikke det viktigste temaet for det lokale selvstyret.
- Hver enkelt kommune kan ikke heise retten til å bestemme alle tekniske og funksjonelle detaljer for en IKT-løsning.
- Det én kommune har laget, kan være godt nok også for den neste kommunen.

Det bør være greit å benytte seg av fellesløsninger som dekker behovene, selv om visse aspekter ved løsningene ikke er helt i tråd med det kommunen kanskje i utgangspunktet hadde sett for seg.
Noen vil nok si at et visst mangfold av tilnærmingsmåter og løsninger er bra for innovasjonen. Men skal vi lykkes, må vi samle kreftene om noen felles initiativer.
Vi må løse utfordringene i fellesskap.

For det tredje bør vi lage organisasjonsstrukturer som bygger opp under arbeidet med fellesløsninger for kommunene.
- Det å skaffe til veie gode elektroniske tjenester og løsninger, skjer best i et miljø hvor man kan jobbe systematisk og bygge kompetanse over tid.
For å lykkes bør disse aktivitetene skje innenfor rammene av en fast organisering.

Det er faktisk en del spørsmål vi må tenke godt gjennom for å få til et løft i IKT-utviklingen i kommunene.
Men jeg tror vi nå staker ut en bra kurs. De tiltakene jeg har vært inne på kan bety mye i arbeidet med framtidas digitale kommuner.

I denne prosessen setter jeg stor pris på det gode samarbeidet vi har med de ulike aktørene, ikke minst med KS.
Jeg ser fram til det som nå skal skje på dette området!
Digitalisering av forvaltningen kommer til å være en gjennomgripende.
Det blir en viktig oppgave i årene som kommer.
Digitaliseringen kommer til å være nøkkelen til hvordan vi kan videreutvikle tjenestetilbudet, hvordan vi kan tilpasse tjenestene til brukernes behov,
og hvordan vi kan effektivisere måten vi løser oppgavene våre på.

Kommunene er den viktigste arenaen for dette arbeidet.
Kommunene er avgjørende for at vi kan forsterke, forbedre og fornye velferdssamfunnet vårt.

Og om 5 eller 10 år, når vi snur oss og ser tilbake, så tror jeg faktisk at det er i kommunesektoren vi har feiret noen av våre største triumfer.
Jeg tror det blir en spennende reise som vil kreve mye av oss.
Vi må få med oss folk med kunnskap, ideer og pågangsmot. Dere er alle invitert! 
 
Takk for oppmerksomheten, og lykke til med konferansen!