Kvalitetskonferansen 2011

 

Med forbehold om endringer under framføring:

 
Takk for at jeg får komme å snakke til dere i dag og få æren av å dele ut prisene.

Nå er det 10. gang at nettstedene i forvaltningen har blitt vurdert. 

Jeg vil starte med å trekke opp noen store linjer som er rammen for det vi driver med i regjering og som dere jobber med på ulike måter i forvaltningen.

Den alvorlige økonomiske og politiske situasjonen i Europa preger den politiske debatten for tiden.
Det er svært alvorlig det vi ser. Og jeg tror ikke vi fullt ut har tatt inn over oss alvoret her i Norge.

Norge klarte seg godt gjennom finanskrisen i 2008 og 2009.
Regjeringen foreslo en rekke tiltak for å redde bankene som fikk problemer da det internasjonale bankmarkedet hadde store problemer.

Forskjellen er at nå handler det ikke om å redde banker.
Det handler om å redde land. Og det er ikke et spørsmål om Norge kommer til å bli rammet av krisen. Som et lite land, med en åpen økonomi der vi er avhengig av å eksportere det vi produserer kommer Norge til å bli rammet. Spørsmålet er når og hvordan vi blir rammet.

Hvorfor nevner jeg dette for dere?
Hva har det med en konferanse om kvalitet på nett i forvaltningen?

Skal vi klare å møte utfordringene i framtida er vi nødt til å ha en effektiv og moderne offentlig sektor.
Skal vi opprettholde velferden er vi nødt til å effektivisere måten vi organiserer oss på.
Vi må se på om det er ny teknologi, nye løsninger som gjør at vi kan få mer tjenester og bedre tjenester for de pengene vi bruker.

Jeg tror på en sterk og moderne offentlig sektor. Regjeringen ser på dette som en av bærebjelkene i den norske modellen.At vi løser de store oppgavene i fellesskap.
For å gi best mulig tjenester til flest mulig folk. Det krever blant annet at flest mulig bidrar til finansieringen gjennom å betale skatt.For å oppretteholde den brede oppslutningen om den norske modellen må det offentlige bruke skattepengene på en effektiv og god måte.Hvis ikke risikerer vi at velferdsmodellen taper oppslutning i befolkningen.Det kan rokke ved hele modellen.

Dere har en sentral med å sikre en god og effektiv offentlig sektor.
Den offentlige forvaltning må utnytte mulighetene i digitaliseringen gjennom mer samarbeid, helhetstenkning og fornying.

94 prosent av de som svarte i innbyggerundersøkelsen høsten 2009 er fornøyd med å bo og leve i Norge.
Men vi har også mange forbedringsområder:

• Folks tillit til offentlig sektor varierer. For eksempel svarer 58 prosent i innbyggerundersøkelsen at det offentlige sløser med ressursene.
• De få studiene av tidsbruk som er gjort i Norge viser at mye tid går med til administrasjon. For eksempel bruker både politiet og de vitenskapelige ansatte i universitets- og høgskolesektoren over 17 prosent av tiden på administrative oppgaver.
• Vi faller på internasjonale rankinger over de beste e-forvaltningslandene – bare en tredjedel av offentlige tjenester er elektroniske.

Eksemplene viser at det er behov for fornying av offentlig sektor.
Vi må nok innrømme at mangel på ytre press gjør det krevende å få tilstrekkelig kraft i omstillingsarbeidet.

Fornyingsarbeidet til regjeringen har tre mål:

1: For det første skal vi ha bedre kvalitet på tjenestene og en mer effektiv ressursutnyttelse i offentlig sektor.
Folk må ha tillit til at ressursene brukes effektivt.
Stikkord er mer velferd og mindre administrasjon.

Informasjon om kvalitet og brukeroppfatninger skal være viktige drivkrefter i fornyingsarbeidet.
Innbyggerundersøkelser, sentrale og knytte til enkeltvirksomheter er viktig. Indikatorer for å måle kvaliteten på offentlige nettsider er et annet nyttig verktøy. Å ha fokus på dette er helt sentralt.  Arbeidet bør styrkes. 

Vi har satt i gang et arbeid for å redusere kostnadene ved offentlige anskaffelser. Blant annet ser vi på om regelverket kan forenkles.

Administrative støttefunksjoner som for eksempel IKT-drift og økonomiforvaltning må bli mer effektivt drevet.
Vi bruker mye penger på parallelle kompetanse- og driftsmiljøer over hele landet.
Vi vil vurdere om noen skal få bli veldig gode i én oppgave og ivareta oppgaven for mange.

Vi må også bli mer proffe på å gjennomføre prosjektene våre. Investeringer i IKT-teknologi gjør det mulig å realisere gevinster for det offentlige.
Bedre planlegging og gjennomføring av prosjekter er stikkord her, samt mer gjenbruk av løsninger.

2: Det andre målet for fornyingsarbeidet er et godt møte for innbyggere og næringsliv med offentlige myndigheter.
Offentlig sektor må være så god at folk ønsker offentlige løsninger. Det betyr også at nettsider og nettløsninger som utarbeides skal være så gode at innbyggeren ikke skal måtte trenge å ringe oss underveis fordi de ikke fant den informasjonen de trengte eller ikke skjønte hva vi egentlig spør om i det elektroniske skjemaet.

Innbyggerne og næringslivet skal møte en oversiktlig og effektiv forvaltning, som løser oppgavene ut fra brukernes behov.
Kvaliteten på tjenestene skal være god. Saksbehandlingen må være korrekt. Etatene må samarbeide for å løse sektoroverskridende saker og samordne rapporteringskrav og tidsfrister. Hensynet til universell utforming må ivaretas.

Språket i forvaltningen må tilpasses den som mottar informasjonen. Nettsider, skjemaer og brev som innbyggerne forstår umiddelbart.
Får vi dette til kan det være mye å spare ved å redusere behovet for å ta kontakt med saksbehandler.
Klar lovtekst er særlig viktig, fordi lovspråket forplanter seg til alle dokumenter som baserer seg på lovteksten. 

Dere som daglig arbeider med offentlige nettsider og digitale tjenester, må altså legge vekt på et godt og klart språk!

3: Det tredje målet for fornyingsarbeidet er digitalt førstevalg.
Man skal aktivt måtte velge manuelle løsninger hvis man foretrekker det. Brukere som ikke kommuniserer digitalt, skal fortsatt få manuelt tjenestetilbud, men hovedregelen skal være digitale løsninger. Tjenester som krever brukernærhet skal selvfølgelig fortsatt ha det.

Gjennom gode digitale tjenester blir forvaltningen mer tilgjengelig og åpen, der vi kan gi mer innsyn i saksbehandling og informasjon som det offentlige har registrert. Teknologien gjør det også mulig for forvaltningen å dele informasjon så brukerne slipper å levere samme informasjon flere ganger.

Digitalt førstevalg betyr innsats innen følgende fire områder:

1. Brukerne skal tilbys gode offentlige digitale tjenester slik at de som hovedregel kan kommunisere digitalt med forvaltningen. I denne sammenhengen er det verdt å legge vekt på gode tjenester. Mange av dere i denne salen er blant de som skal sørge for det. Det er et stort og viktig ansvar.
    
2. Kommunikasjonen mellom brukerne og offentlig sektor bør være basert på en felles digital infrastruktur der det er hensiktsmessig, med gjenbruk og deling av informasjon. Her tenker vi på felles byggeklosser som Altinn og eID.
    
3. Regelverket bør tilpasses digitalisering av offentlige oppgaver slik at det blir lettere å forenkle og digitalisere tjenester og saksbehandling.
     
4. Det må være god og samordnet styring, forvaltning og organisering av IKT i offentlig sektor.

Innen hvert av disse fire områdene er det behov for konkretisering av arbeidet. Blant annet har Difi kartlagt status og hindringer for digitalt førstevalg i offentlig sektor. Difi har også foreslått et opplegg for digital postkasse mellom offentlig forvaltning på den ene siden og innbyggere og næringslivet på den andre siden. En annen Difi-rapport inneholder forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor.  Fem nasjonale felles byggeklosser eller fellesløsninger foreslås:

- Enhetsregisteret (grunndata om virksomhet)
- Folkeregisteret (grunndata om person)
- Matrikkelen (grunndata om eiendom)
- Altinn (består av flere komponenter)
- Felles infrastruktur for e-ID i offentlig sektor

Disse fem fellesløsningene er svært sentrale for vårt samfunn. Rapporten har nylig vært på bred høring.
Som dere naturligvis vet, står kommunene for en stor del av folks møte med offentlig sektor. Flere kommuner har etablert et interkommunalt IKT-samarbeid.
Men sett under ett strever forskjellige kommuner i for stor grad med de samme problemene. Det er behov for bedre IKT-samarbeid i kommunal sektor.
Og det er behov for bedre IKT-samarbeid mellom staten og kommunene. Det pågår et arbeid mellom FAD, KRD, KS og Difi for å finne svar på disse problemstillingene, blant annet med utgangspunkt i anbefalinger fra en felles arbeidsgruppe.Regjeringens IKT-politikk omfatter mer enn digitalt førstevalg.
Blant annet må vi finne en god balanse mellom behovet for effektivisering og brukervennlighet på den ene siden og personvernet på den andre.
Vi forbereder nå en stortingsmelding om personvern, hvor disse utfordringene vil bli løftet fram.

Delvis inspirert av EU og flere andre land, har vi satt i gang et arbeid der vi i løpet av vinteren skal legge fram en strategi for digital innovasjon og verdiskaping i Norge.
En digital agenda. Den vil omfatte et bredt spekter av felt fra utbredelse av høykapasitets bredbånd, opphavsrett, inkludering og demoktratiutvikling.

Tilgjengeliggjøring av offentlige data for viderebruk i næringsliv og sivilsamfunn vil også være sentralt.
Når vi tilgjengeliggjør data får vi ikke bare tre ting på én gang, som med kinderegg, men fire ting. Minst!

Viderebruk av offentlige data skaper store muligheter for næringsutvikling.
Det legger vi til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale og gjør det lettere å dele data mellom offentlige virksomheter.

Jeg vil i dag likevel legge mest vekt på et fjerde punkt.
Ved å tilgjengeliggjøre offentlige data gjør vi det mulig for folk utenfor offentlig sektor å bidra i arbeidet med å tilby gode tjenester av høy kvalitet. Det er ikke alle ting vi er de beste til å lage. Da må vi la andre lage det for oss.

I morgen arrangerer Difi og en rekke andre samarbeidspartnere noe som heter ”hackathon” som et ”tvillingarrangement” både her i Oslo og i Bergen. Det er en del av World Open Data Day, som arrangeres i flere titalls land over hele verden i helgen. Samtidig arrangerer Difi en workshop - eller ”arbeidsbu” - for dataeiere.

Som statsråd får jeg oppleve mye rart, og i morgen skal jeg på ”hackathon” for første gang i mitt liv. ¨
Der får jeg gleden av å møte ”hackerne”, og å lansere en rekke verktøy som gjør det lettere for offentlige virksomheter å tilgjengeliggjøre data (jeg skal til og med åpne et datahotell!).

Et av de viktigste av disse verktøyene er en standardisert, norsk lisens for offentlige data, som gjør det enkelt å gi folk der ute lov til å bruke dataene vi tilgjengeliggjør.
Flere av dere har sannsynligvis hørt om denne lisensen før; den har vært på høring tidligere i år. Nå er den altså klar til bruk!

Digitaliseringen er en stor og krevende arbeidsoppgave. Det krever langsiktig og systematisk innsats. Men jeg har tro på at det kan bidra til økonomisk vekst, innovasjon og jobbskaping. Og det er det vi trenger nå, både i Norge, Europa og verden.

Vi har i de siste årene fått en”digitaliserings-eksplosjon” som vi ikke kunne tenke oss da vi brukte de røde telefonkioskene eller de første datamaskinene. Dere som deltar på denne konferansen møter hele tiden forventninger om effektivisering av virksomheten. At mulighetene som digitalisering gir skal utnyttes til å brukerrette og forbedre tjenestene. I perioder kan dette sikkert oppleves som stressende.

Men mulighetene og forventningene gjør det også attraktivt å jobbe med det offentliges nettsider og nettjenester.
Arbeidet er spennende, faglig utviklende, samfunnsviktig og gir stor kontaktflate.
Jeg tror og håper at dere får mange positive tilbakemeldinger på arbeidet.

Jeg håper at konferansen vil inspirere dere slik at vi får enda bedre kvalitet på forvaltningens nettsider!