Lokalmiljøet er nøkkelen

Vi må reagere på klimautfordringene og strebe etter et stadig mer bærekraftig samfunn på den resultatorienterte og pragmatiske måten som Norden er kjent for, skriver statsråd Rigmor Aasrud i denne kronikken om bærekraftig utvikling i Avisa Nordland 10. mai 2011.

Kronikken er skrevet av de nordiske samarbeidsministrene: Rigmor Aasrud (Norge), Karen Ellemann (Danmark), Jan Vapaavuori (Finland), Katrín Jakobsdóttir (Island), Ewa Björling (Sverige), Jacob Vestergaard (Færøyene), Palle Christiansen (Grønland) og Veronica Thörnroos (Åland).

Norden er en foregangsregion innenfor bærekraft. En bærekraftig utvikling skal være vår vei ut av krisen, men vi må gripe det an på riktig måte. Som nordiske samarbeidsministre har vi ansvar for en felles strategi for et bærekraftig Norden. Det arbeidet vil vi løfte og styrke internt i de nordiske landene. Samtidig byr de kommende årene på en rekke muligheter for at Norden kan markere et globalt lederskap når det gjelder både klimaspørsmålet og målet om å sikre en bærekraftig verden.

Hvert år markeres den globale overforbruksdagen verden over. Det markerer den dag i året der vårt forbruk overstiger hva kloden kan tåle. I 2010 falt denne dagen på 21. august, og for hvert år rykker den lenger frem. Den utviklingen kan ikke fortsette, men hvordan endrer vi kurs?

Her fører Norden an. Vi har over de siste tiårene vist at det er mulig med vekst uten økt belastning på miljøet. Bærekrafttanken går derfor hånd i hånd med den nordiske velferdsstaten, der vi har som målsetning å øke livskvaliteten uten å tømme jordens ressurser.

Nordisk ministerråds første strategi for bærekraft fra 2001 var verdens første regionale forsøk på å skape et bærekraftig samfunn. Men hvor står vi i dag, og hvilke tiltak er i gang på nordisk nivå?

Det samlede CO2-utslippet i Norden er på vei ned. Samtidig er andelen av fornybar energi stigende. Økologisk landbruk vinner frem. Det kommer flere og flere miljømerkede produkter på markedet. Den forventede levealderen stiger, og vår befolkning får stadig bedre utdannelse. Alt sammen er indikatorer på at vi har det bra. Men vi kan og må gjøre det enda bedre hvis vi vil sikre et bærekraftig samfunn fremover.

Vi skal sikre et bedre transportnett med mer kollektivtrafikk og en ny satsing på miljøvennlige energiløsninger i transportsektoren. Vi skal gjøre det lettere for forbrukerne å velge bærekraftig og sunt gjennom for eksempel de nordiske merkeordningene Svanen og Nøkkelhullet, og ved å fremme konseptet Ny Nordisk Mat.

Produsenter og forbrukere må fortsatt betale for de miljøbelastninger som aktivitetene deres medfører, slik at incitamentene for å redusere belastningen fastsettes, og at utviklingen av ny og mer miljøvennlig teknologi fortsetter. Dessuten skal vi satse på undervisning til barna våre i hvordan de best opptrer i en verden med flere mennesker og færre ressurser.

Lokalsamfunnet er den første inngangen til en bærekraftig verden. Malmö kommune i Sverige er et godt eksempel på hvor langt en kan komme med en målrettet innsats. For få år siden stod byen med ryggen mot veggen, arbeidsplasser forsvant, og hele kvartaler forfalt. I dag er denne utviklingen snudd, og Malmö er belønnet av FN for sitt arbeid med å skape en bydel som er både sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig.

Nuuk i Grønland har som målsetning å bli verdens første CO2-nøytrale hovedstad, og Tammerfors i Finland har nettopp blitt belønnet for sin innsats med å motivere innbyggerne til å redusere de skadelige utslippene. Nordisk ministerråd har også nylig utlyst en konkurranse om å bli den mest energieffektive kommunen i Norden, og det finnes mange eksempler på lokale bærekraftinitiativer i de nordiske landene. Man behøver ikke å reise jorden rundt for å bli inspirert til nye bærekraftige løsninger.

Norden fører dessuten an innenfor offentlige grønne anskaffelser. De nordiske EU-landene er alle med i ”The Green Seven”, EUs sju toppscorere innenfor offentlige grønne anskaffelser. Det er mulig å oppnå store fordeler, både når det gjelder miljø, innovasjon og økonomi, dersom vi kan spre våre erfaringer med offentlige innkjøp til andre regioner og land. Dersom alt IT- og serverutstyr som kjøpes inn i EU-landene, hadde samme miljø- og energimessige standard som det som kjøpes inn til Københavns kommune, ville en kunne redusere energiforbruket i EU med 30 TWh i året – eller tilsvarende Ungarns samlede årlige energiforbruk.

Men bærekraft og klimaløsninger oppnås naturligvis ikke bare lokalt. Det må et regionalt og globalt samarbeid til. De nordiske landene kjemper for å sikre ambisiøse klimamål opp mot FNs neste klimakonferanse i desember, og en nordisk ekspertgruppe arbeider fortløpende for å fremme klimaforhandlingene ut fra en felles nordisk målsetting.

Nordisk ministerråd deltar også på møtene rundt FNs bærekraftskommisjon, og det er planer om et nordisk fremstøt i forbindelse med den globale konferansen om bærekraftig utvikling i Rio i 2012. Så det finnes mange muligheter der Norden kan markere et globalt lederskap.

Norden må også samarbeide aktivt med Østersjølandene og EU samt utvikle felles tiltak for å fremme en bærekraftig utvikling i verdens utviklingsland og blant urbefolkninger. Nordic Climate Facility – som støtter klimaprosjekter i utviklingslandene – er et eksempel på nordisk samarbeid på sitt beste.

Finland har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2011 og vil her fortsette det nordiske samarbeidet for et mer bærekraftig Norden og Østersjøområde. Klimautfordringene er det gjennomgående temaet for formannskapsprogrammet, noe som vil samle og fokusere den nordiske innsatsen på området.

Vi har alle hørt argumentene for at det nordiske samarbeidet utvannes som følge av de globale strømningene og økt EU-integrasjon. Vi mener at det er stikk motsatt: En stadig mer globalisert verden med et større EU øker betydningen av det nordiske samarbeidet.

Vi må derfor reagere på klimautfordringene og strebe etter et stadig mer bærekraftig samfunn på den resultatorienterte og pragmatiske måten som Norden er kjent for. Sammen kan vi oppnå bedre resultater og større internasjonal innflytelse.