Lokalsamfunnet må ha ansvaret

Kirkeloven legger ansvaret for driften og vedlikeholdet av kirkene til lokalsamfunnet. Jeg tror det er veldig feil å svekke dette ansvaret, skriver fornyings- administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i et tilsvar i Vårt Land 9. mars 2011.

Stortingsrepresentant Bente Thorsen skriver i et innlegg i Vårt Land 3. mars at regjeringen må bevilge ekstra midler til oppvarming av kirkene. Hun illustrerer dette ved å vise til at det bare var 11 grader under en gudstjeneste i Østre Porsgrunn nylig. Thorsen skriver i samme innlegg at mange kirker preges av dårlig vedlikehold, og at det ”er en skam at regjeringen ikke gir kommunene penger til å holde kirkene i forsvarlig stand”. Det er ikke første gang jeg som kirkeminister møter dette synspunktet, om at staten skal gripe inn og ekstrabevilge det som trengs til vinterkalde eller dårlig vedlikeholdte kirker.

I likhet med Bente Thorsen er jeg opptatt av kirkebyggenes tilstand og at folk kan inviteres til gudstjeneste året rundt, også i vintermånedene. Helt fra gammelt av er det lokalsamfunnet som har ansvaret for sin kirke. Slik bør det også være. Våre kirker er viktige symbolbærere av lokal identitet og tilhørighet. Når en kirke går tapt i brann, berøres alle. Det er denne forståelsen av kirkebyggenes tilhørighet i og til sitt lokalsamfunn, til sin kommune og menighet, som er bakgrunnen for at kirkeloven legger ansvaret for driften og vedlikeholdet av kirkene til lokalsamfunnet, til kommunene og menighetene. Jeg tror det er veldig feil å svekke dette ansvaret. Tvert i mot mener jeg vi bør bevisstgjøre og forsterke det lokale ansvaret. Så skal regjeringen gjøre sin del av arbeidet med å legge tilfredsstillende rammer for kommuneøkonomien, og jeg som kirkeminister legge til rette for nasjonale tiltak på kirkebyggfeltet som kan understøtte og stimulere lokalesamfunnets ansvar.