Nasjonal konferanse om elektronisk faktura

- Med elektronisk faktura snakker vi om et potensial for innsparing på mer enn en milliard kroner over 10 år for staten alene. For kommunene vil det være enda mere, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud i sitt åpningsinnlegg på den andre nasjonale konferansen om elektronisk faktura, 20.01.11.

Konferansen ble overført på nett-tv og kan ses i opptak via nettsidene til Difi

Med forbehold om endringer under fremføring:

På vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil jeg ønske alle velkommen til den andre nasjonale konferansen om elektronisk faktura.

Det er veldig hyggelig å se at omlag 600 personer er påmeldt til konferansen, som er et samarbeid mellom vårt departement og Difi.

Jeg skal si noen ord elektronisk faktura og det konkrete arbeidet knyttet til det mot slutten. Men la meg aller først plassere arbeidet med elektronisk faktura, i det store bildet.

Som samfunn står vi overfor noen store utfordringer. Vi bruker som dere vet mye oljepenger, men oljeinntektene vil avta med tiden. Samtidig blir vi stadig flere eldre her i landet. For å løse dette må vi drive offentlig sektor mer effektivt. Vi må rett og slett få mer og flere tjenester per krone, og vi må frigjøre menneskelige ressurser til å løse oppgaver som kun mennesker kan utføre.

Arbeidet med elektronisk faktura er en del av arbeidet med å fornye offentlig sektor. I det arbeidet er IKT den mest sentrale driveren. Elektronisk faktura handler om begge deler, både fornying og IKT.

Norsk forvaltning skal ha som ambisjon å være blant de aller fremste i verden til å bruke IKT. Dette vil bety mye for innbyggerne og for bedriftenes konkurranseevne. Min erfaring er at de aller fleste som jobber med IKT i offentlig sektor helhjertet støtter opp om arbeidet med å bringe fram gode løsninger. Jeg håper dere også er med på dette.

Det siste tiåret har IKT-utviklingen betydd en omveltning i samfunnet. Vi ser nye mønstre for å skaffe informasjon, kjøpe varer og tjenester, utføre arbeid, ha sosial kontakt og så videre. Endringene er gjennomgripende og det skjer meget raskt. Den teknologiske utviklingen gir store muligheter for bedre tjenester, også i det offentlige. Det blir teknisk enklere å utnytte store mengder data fra ulike kilder. Brukerne kan selv bidra til å løse enkelte oppgaver sammen med det offentlige. Nye metoder for kommunikasjon kan få stor betydning for servicen.

I dagens situasjon mener jeg bruk av IKT er den enkeltfaktoren som kan bidra mest til positiv fornying i de kommende 20 åra. IKT-basert fornying framover kan kombinere redusert ressursbruk med økt brukertilfredshet. Det er en klar vinn-vinn-situasjon som gir oss et godt utgangspunkt for den videre jobbinga.

Vår strategi for framtidens offentlige tjenester kaller vi Digitalt førstevalg. Det har ingenting verken med stortingsvalg eller kommunevalget å gjøre, men betyr at den digitale – altså den elektroniske – måten å tilby tjenestene på skal være den foretrukne. Altså førstevalget.

Digitalt førstevalg betyr at tjenestene skal tilbys digitalt, og at man aktivt må velge manuelle løsninger hvis man foretrekker det. Tjenester som er godt egnet for digitalisering er for eksempel innsending av søknader, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapporteringer. Tjenester som krever brukernærhet vil ikke være omfattet av disse planene, og opprettholdelse av et manuelt tjenestetilbud til brukere som ikke kommuniserer digitalt, må være et underliggende premiss for utviklingen. Men gradvis bør flere tjenester i prinsippet kun tilbys digitalt. Åpningen for manuelle tilbud bør kun forbeholdes særskilte tilfeller. Heldigitaliserte tjenester bør først tilbys brukergrupper med gode forutsetninger for å ta de i bruk, som næringsliv og yngre aldersgrupper. Samtidig så har vi en ganske moden befolkning når det gjelder digitale løsninger. Om lag halvparten av de som søker pensjon, gjør nå dette elektronisk.

Digitalt førstevalg er betegnelsen på det politiske fundamentet. Men for å komme dit er det mye som må på plass. Hvordan kan vi lykkes med en slik politikk, og samtidig sikre befolkningens fortsatte tilslutning til at vi må løse samfunnsoppgaver i fellesskap.

Jeg mener innføring av elektronisk faktura vil være et svært viktig tiltak for å få mer ut av ressursbruken i offentlig sektor og i tråd med strategien om digitalt førstevalg.  At så mange er her, er for meg et bevis på at også mange virksomheter har sett det samme.

Fornyinga skjer ofte i det små. Jeg tror ikke en omlegging til elektronisk faktura vil skape de store overskriftene, men det er viktig. Det er stadig færre av oss som husker de siste januar-dagene hvert år når vi satt og fylte ut selvangivelsen manuelt. I dag er det en selvfølge å levere den digitalt og den kommer ferdigutfylt. På samme måte vil vi, tror jeg, om 20 år se tilbake på manuell fakturabehandling som et litt pussig og forhistorisk fenomen. Vi starter nå med fakturaer som kommer inn til det offentlige. Men vi slutter ikke med det. Neste steg er opplagt, det er de fakturaene vi sender ut fra det offentlige.

Med elektronisk faktura snakker vi om et potensial for innsparing på mer enn en milliard kroner over 10 år for staten alene. For kommunene vil det være enda mere. Dette er penger vi trenger for å løse de store velferdsoppgavene vi står overfor blant annet innen helse, utdanning og eldreomsorg.

Vi regner med at det kommer rundt 25 millioner fakturaer inn til offentlige etater og sykehus i løpet av ett år. Bare 5 millioner av disse kommer til staten, resten går til kommuner og fylkeskommuner. Den store utfordringen blir selvsagt å realisere denne gevinsten ved å effektivisere behandlingen av dem. Det er når vi endrer arbeidsprosessene at gevinsten kommer. Her kommer dere til å spille en svært sentral rolle.

For å realisere gevinsten, må det planlegges lokalt i den enkelte virksomhet helt fra start. Og det må følges opp lokalt. Denne utfordringen kommer andre talere nærmere inn på.

Statlige virksomheter, inkludert helseforetakene, har nå fått pålegg om å kunne ta imot og behandle elektronisk faktura på standard format fra 1. juli i år. Difi vil følge med på hvordan dette iverksettes, for å se hvilke utfordringer de møter og hva som må gjøres for å møte disse.

Leverandører, som etter det skal sende faktura til staten, skal altså kunne sende fakturaen sin digitalt.  Difi arbeider med å etablere en egen web-basert fakturaportal for mindre bedrifter som ikke har egne økonomisystemer med slike løsninger. 

Også systemleverandørene og leverandører av varer og tjenester til staten har en jobb å gjøre. Fra FADs side arbeider vi nå med hvordan vi rent juridisk skal forankre pålegget til næringslivet om å sende fakturaene elektronisk til staten.  Vi er noe forsinket med dette, men har fortsatt som mål at et pålegg skal tre i kraft fra 1. juli 2012.
Difi har etablert et eget forum for systemleverandørene for å drøfte felles utfordringer og holde trykk på utviklingsprosessen.

Det arbeides nå med å revidere forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning. Her skal det bestemmes formelt den standarden som skal bruke for fakturaformatet. Den vil få navnet ”ehandel.no format”. Dette arbeidet er nå så godt som avsluttet.  Vi arbeider også med en nytte-kostnadsanalyse for kommunal sektor. Denne analysen kommer til å bli del av beslutningsgrunnlaget når regjeringen skal bestemme oss for hvilke pålegg som skal gjøres gjeldende for denne sektoren. Det er ennå ikke avklart om kommunene skal få samme pålegg som i staten. Dette vil regjeringen komme tilbake til i løpet av året.  

I og med at nærmere 80% av alle fakturaer til det offentlig går til kommuner og fylkeskommuner, ligger det i kortene at disse har et langt større potensial enn staten for å hente ut gevinster.

Vi må hente ut disse gevinstene fordi vi trenger en effektiv forvaltning, som kan bruke sine ressurser på å gi gode tjenester til befolkningen.

Som dere forstår: Det er nok av oppgaver å ta fatt i, men det har også dere. Jeg håper dagen i dag kan bringe oss et skritt videre på veien.

Lykke til med dagens konferanse og ikke minst den jobben som vi alle skal gjøre framover.