Olympisk Akademi 2011

Med forbehold om endringer under fremføring:

Kjære alle sammen

Tusen takk for at jeg får muligheten til å si noe til dere ved starten av dette Olympiske Akademiet her på Nansenskolen. Jeg har sjøl hatt mye glede av idretten, både som utøver og trener da jeg var yngre, og med åra i større grad som aktiv tilskuer. I tillegg til å være aktiv, har jeg vært nestleder i et idrettslag og leder i en håndballklubb, og gjennom det lært at idretten også er en viktig demokratisk arena.

Idretten har gitt meg store gleder, reiser og årlige treningsleire i Kristiansand minner meg om samhold og fellesskap, og har gitt livslange vennskap.
Åra som trener og leder ga mye nyttig menneskekunnskap og moro, sjøl om ikke alle netter på flatseng i en idrettshall med en 15 - 20 fotballjenter var like sjarmerende.

Jeg sa ja til å være med her før ferien, heldigvis visste vi ikke da at temaet ”dialog i fellesskap” så brutalt skulle bli aktuelt gjennom det tragiske som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli.
Gjerningsmannen ville ramme det norske demokratiet, vår åpenhet, vårt ønske om alles medvirkning, vår idé om at alle er likeverdige.
Ja, han ville ramme det som er dette akademiets idé; Dialog i fellesskap

Forskjellig kulturell bakgrunn, ulike religioner, ulik etnisk tilhørighet o.s.v. er en styrke for vårt samfunn, ikke en svakhet.
Derfor ble det så om å gjøre for meg å komme hit og si til dere: Det dere gjør er viktig! 

Nettopp nå skal vi fremme dialog i fellesskap med større energi, med sterkere engasjement og mer utholdenhet enn noen gang før. Vi skal besvare 22. juli, med en offensiv for mer dialog, mer fellesskap, mer demokrati.
Nettopp nå er det viktig at vi står opp for våre verdier og idealer, slik det norske folk så tydelig har gjort i tida etter den 22. juli

Og det er viktig at nettopp dere i idrettsbevegelsen tar deres del av denne nasjonale inkluderingsdugnaden for et fargerikt og flerkulturelt, åpent og demokratisk samfunn.
Det er dette jeg vil si noe om i denne talen: Hva kan idretten bidra med?

Jeg har fire svar på det spørsmålet:
Idretten kan bidra med sine verdier, med sine arenaer, med sine verktøy og med sine nettverk.

Verdier
Idretten har sine verdier, verdier som det nå blir viktigere å blankpusse enn medaljene. All idrettslig aktivitet i NIF skal bygges på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Og organisasjonens arbeid skal være preget av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Dette står skrevet ned i dokumenter som er vedtatt, arkivert og tatt vare på.
Dette kan lett bare bli store ord, eller ord som bare finnes i arkiverte dokumenter. Ord uten innhold.

Men det er viktig å ha sånne verdier i bånn av alt vi gjør. Det er viktig at vi tenker igjennom hva dette betyr i praksis, for organiseringen av arbeidet og for de oppleggene som lages for barn og ungdom.
Hva betyr det i praksis at de verdiene idretten har vedtatt å bære og bæres av er glede, fellesskap, helse, ærlighet, frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd? Smak på det, tenk på det, snakk om det: Hva er dette for noe, dette som er så verdifullt at det ikke lar seg erstatte med penger eller andre verdier?

Og hva betyr det i praksis at idrettsledere og toppidrettsutøvere har en rolle som forbilder? som verdibærere?
Sitter vi stille og hører på at grumset verserer eller sier vi fra?
Aksepterer vi enkeltforeldrenes utskjelling av unge fotballdommere?

Arenaer
Idrettens bidrag henger også sammen med at den har arenaer. Da tenker jeg ikke på anlegg og baner. Jeg tenker på arenaer der mennesker møtes. At idretten er Norges største folkebevegelse og frivillige organisasjon med sine 1,9 millioner medlemmer.

Jeg tenker på at idretten, slik den organiseres og utøves rundt omkring i de mange lokale lag og foreningene, er arenaer der unge møter gamle, der etnisk norske møter nye landsmenn, der muslimer møter kristne og der rikmannssønnen spiller på samme lag som trygdemottakerens unger.

Og der alle disse, som ellers kjennetegnes ved at de er forskjellige, på idrettens arenaer stiller på lik linje. Hekkene er like høye for alle, kula veier det samme, de som er på samme lag skyter mot samme mål, og målet er like stort (eller lite) for alle.

Treninger, samlinger, stevner og konkurranser er alle slike arenaer der det mangfoldige Norge møtes på like fot. Og min oppfordring til dere er: Ta disse arenaene i bruk for den store norske inkluderingsdugnaden! Elsk det, bruk det, dyrke det: At vi er forskjellige, at vi møtes på lik linje, at mangfoldet er en styrke og ikke en svakhet.

Jeg var på Ekebergsletta flere ganger under Norway Cup i år igjen. Jeg var veldig glad for beslutningen om at arrangementet skulle gjennomføres. For meg var det helt åpenbart: Nå trengte vi det mer enn noen sinne. Helt siden slutten av 70-tallet har Norway Cup vært bevisst sin rolle når det gjelder utviklingen av det flerkulturelle samfunn. Norway Cup har vært, og er, et fargerikt fellesskap, en arena for å dyrke de gode verdiene.
Det håper jeg også Ungdoms-OL i 2016 på Lillehammer blir – hvis vi bestemmer oss for å bevilge alle de millionene som skal til.  Det kan bli et fint arrangement, med om lag 1000 utøvere og 500 trenere, fra hele verden i et stort flerkulturelt fellesskap. Et arrangement for de gode olympiske verdier, et sted for dialog i fellesskap.

Mange har lagt merke til hvordan det norske folk møtte terroren med blomster og lys, med varme og samhold i stedet for frykt, hat og kontroll. Jeg håper man tar med seg de erfaringene inn i arbeidet med Ungdoms-OL 2016. Ikke bare i selve arrangementet, men også det som skal skje både før og etter.

Verktøy
Jeg startet med å si at det er viktig at nettopp idrettsbevegelsen tar sin del av den nasjonale dugnaden for et fargerikt og flerkulturelt, åpent og demokratisk samfunn. Og jeg har begrunnet det med at idretten har verdier og arenaer som er viktige.
Den har også verktøy.

Hva mener jeg med det? Jo, jeg mener at det vi driver med i idretten: fysisk, mental og taktisk trening, konkurranse, øvelser etc. er gode verktøy når verdier skal bygges.
Vi kan sitte på en pult og pugge en rekke med verdier. Men skal vi øves i dem og preges av dem, så kreves det noe mer. Idrettslig aktivitet gir oss mulighet, ja fører med nødvendighet til, at vi øves i gode verdier.
Tenk på fotballbanen, på fair spill, på lagspill – denne dimensjonen har all idrettsaktivitet: Den er et verktøy som bygger gode verdier. Min oppfordring til dere er at dere bruker det enda mer bevisst enn dere gjør i dag.

Nettverk
Jeg har kommet til mitt siste svar på spørsmålet om hva idretten kan bidra med. Det er at den kan bidra med sitt nettverk.
NIF er Norges største frivillige organisasjon. I 2010 hadde 85 % av alle ungdommer i alderen 13 – 17 år vært med i, eller var fortsatt med i, et idrettslag. Idretten har en enorm kontaktflate ut mot hele det norske folk. I byer og landdistrikter. I nord og sør. I alle lokalsamfunn er idretten til stede. Den utgjør et av samfunnets aller viktigste meningsbærende og verdiformidlende nettverk.
Det er noen utfordringer her, knyttet til at enkelte grupper, særlig innvandrerjenter, er underrepresentert i den organiserte idretten. Det er også en utfordring å få innvandrerforeldre til å delta i det frivillige arbeidet som idretten er helt avhengig av.

Og nettopp frivillighet er et nøkkelord når vi snakker om idrettens nettverk.
Norge er verdensmester i frivillighet. Også av den grunn er det viktig at vi er i front når det gjelder å dyrke frivilligheten som nettverk for gode verdier. Jeg synes fokuset på mangfold i frivillighetsprosjektet i forbindelse med Ski-VM i Holmenkollen 2011 var et godt forbilde. Det etterlot seg også gode erfaringer som andre kan ta videre.

Idretten har også et internasjonalt nettverk. Dette har, både historisk og i vår tid, vist seg som et særdeles nyttig nettverk for å bygge fred, skape dialog, samhandling og utvikling.
I morgen skal dere snakke om Idrettens fredskorps og siden jeg var med i det første styret i det nye fredskorpset da det ble reetablert ved årtusenskiftet er det et av mine hjertebarn.
Jeg har møtt fredskorpsere og sett prosjekter i Sør-Afrika og i Uganda - idretten forener og gir håp.

Lytt til de erfaringene frdskorpserne har og la dere inspirere av dem. Engasjementet gjennom NIFs idrettsprosjekter gir deltakerne en innføring og mulighet til å praktisere demokratiske styringsformer. Ved å satse på lederutdannelse, ved å bygge små lokale idrettslag med frivillig deltakelse og ved å understøtte organisasjon og selvhjelp, er utviklingssamarbeid med idrett som virkemiddel blitt mye mer enn fotball, friidrett og nettball. Å engasjere mennesker til idrett, er å styrke eget lokalmiljø, egen kompetanse og gi grunnlag for noe å være stolte av.
Nye kommunikasjonsformer gir nye muligheter til å lære av hverandre også internasjonalt.  Gjennom fredskorpset lærer mange mye om andre kulturer og får en unik kulturkompetanse: Det er kjempenyttig i det nye flerkulturelle Norge.

Jeg ønsker dere lykke til med dette Akademiet på Nansenskolen, i Nansenåret 2011. Nansen kombinerte store ”idrettslige” prestasjoner med et stort folkehjelpsengasjement. Det går også en linje fra OL på Lillehammer i 1994, hvor det var fokus på fredsarbeid, og frem til kulturdialogene det legges opp til under YOG 2016.  Jeg håper den sammenhengen er et uttrykk for at norsk idrettsbevegelse har valgt en linje:
Idretten skal være en viktig bidragsyter i å fremme dialog og fellesskap, nasjonalt og internasjonalt. På den store samfunnsarenaen, men også på den nære lokale plassen, der idretten spiller en så viktig rolle for at unge skal føle og oppleve seg verdsatt, få opplevelsen av å mestre og bli sett som den de faktisk er.