Regjeringens krav og forventninger til statlige virksomheter

Med forbehold om endringer under fremføring:

Tusen takk til nettverksgruppen for invitasjonen! Jeg synes det er veldig positivt at så mange har tatt turen hit i dag. Jeg er glad for å få lov til å bidra på ”Hvordan få det til konferansen” her i Sandefjord.

Jeg har som dere kanskje vet ansvarsområder som faglig sett er ganske spredt. Hos dere er jeg i dag fordi jeg har det overordnede arbeidsgiveransvaret i statlig sektor – og fordi jeg har et styringsansvar for fylkesmannsembetene. Som statens representant i fylket - er fylkesmannen en sentral aktør - og medspiller - inn i det regionale partnerskapet for fornying og utvikling.

Alle har vi ulike roller. Den sentrale arbeidsgiverpolitikken i staten skal støtte virksomhetenes samfunnsoppgaver – og bidra til at virksomhetene når sine mål. Den er det vi som har ansvar for. Fagdepartementene har et selvstendig sektoransvar. Og dere har ansvar for å skape gode resultater i egen virksomhet.

Jeg synes dere har laget et spennende program for disse dagene her. Viktige temaer tas opp. Lederskap, medarbeiderskap og fellesskap. Hvordan kan vi sammen bidra til fornying? Hvordan kan vi sammen utvikle staten som en attraktiv arbeidsplass? Jeg skulle gjerne vært her og hørt flere av innledningene enten det dreier som om trender innen lederskap, hvordan teknologien påvirker kravene de ansatte stiller eller høre på Cato Zahl Pedersen. At dere i morgen fokuserer på det mer praktiske om hvordan vi faktisk får det til, synes jeg også virker veldig bra.

Dere stiller gode spørsmål, og for å finne gode svar på sånne spørsmål, trenger jeg hjelp fra denne forsamlingen. Dere har gode ideer om hva som kan gjøres. Dere ser muligheter fra eget ståsted bedre enn noen andre. Dere vet at det er viktigere enn noen gang. Bruk disse dagene til å gjø hverandre gode, slik en kjent fotballtrener kanskje ville snakka med dere om.

Å skape en effektiv offentlig forvaltning
Før jeg kommer nærmere inn på regjeringas forventninger til statlige virksomheter, vil jeg si noe kort om den tiden vi er inne, statsbudsjettet og hva som skjer rundt oss.

Statsbudsjettet for 2012 er et er stramt budsjett, og vi har sagt nei til mange gode forslag. Det viktigste er likevel hva vi sier ja til: Å holde orden i eget hus og føre en økonomisk politikk for vekst, verdiskapning og arbeid.

La meg dele litt med dere, det bakteppet for statsbudsjettet som Jens og Sigbjørn har tegna for oss andre i regjeringa: Tallene for utviklingen i internasjonal økonomi var gode på vårparten 2011. Etter at Revidert nasjonalbudsjett 2011 ble lagt fram, har ny informasjon om utviklingen pekt i negativ retning. I USA viser nye tall en overraskende lav vekst i produksjonen i første halvår. Anslaget for veksten i USA justeres nå betydelig ned både for i år og neste år. Også i Europa var tallene for 2. kvartal relativt svake. Uroen i finansmarkedene og tiltakende usikkerhet peker i retning av avdempet vekst i euroområdet framover. I Sverige, der gjeninnhentingen har vært rask etter finanskrisen, justeres vekstanslagene nå ned.

Usikkerheten er stor. Hvordan blir framtida? Hvordan vil verden se ut om noen uker? Spriket mellom den norske situasjonen med stor handlefrihet og resten av verden er tilsvarende. Vi er likevel ikke på noen måte upåvirket av hva som skjer i verdensøkonomien. Norge er et lite land, som i veldig stor grad er påvirket av hva som skjer rundt oss. Vår økonomi er utsatt for konkurranse fra utlandet. Det vil stille oss overfor store utforringer dersom situasjonen på verdensmarkedet skulle forverre seg. Vi styrker beredskapen for en endret og en svært krevende situasjon. Vi har en sterk økonomi til å møte en slik utfordring.

Tre år etter den første finanskrisa er vi altså på vei inn i en ny global økonomisk krise. Situasjonen i Europa er meget alvorlig. Våre samarbeidsland og handelspartnere er rammet. I 2008 handlet det om å redde bankene. Nå handler det om å redde land. Det er enda mer alvorlig. Norge kan ikke lukke øya for dette. Vi må følge med og være beredt til å ta grep. Statsbudsjettet er eksempel på det.
I Europa faller stadig flere unge helt utenfor. Mange er ikke i jobb, ikke i utdanning – og ikke i opplæring. Noen snakker nå om en ”tapt generasjon”. Regningen for EU-landene er på over tusen milliarder kroner. Først kom finanskrisen, så kom gjeldskrisen til euro-landene. Arbeidsmarkedene i Europa har fått et dobbelt sjokk – og det er smått med bedring i sikte.

Selv om vi er bedre stilt enn mange andre land, må vi ta høyde for økt usikkerhet i tiden fremover. For regjeringen vil det viktigste være å holde orden i eget hus – og føre en politikk for vekst, verdiskaping og arbeid.

Dette er bakteppet og noe som jeg og alle som jobber i statlig sektor bør ha med oss i vårt arbeid. Vi er utrolig heldige som bor Norge. La oss derfor for all del ikke glemme at vi har mye å glede oss over. 94 prosent er fornøyde med å bo og leve i Norge. Det viser innbyggerundersøkelsen. Samtidig skal vi ikke la oss blende av gode tall. Andre områder har stort forbedringspotensiale.

I samme undersøkelse svarer nemlig 58 prosent at det offentlige sløser med ressursene. Det ønsker jeg å gjøre noe med. Som fornyingsminister skal jeg bidra til gode rammebetingelser både for verdiskaping og velferdsproduksjon. Jeg er overbevist om at det er mye å hente på bedre bruk av IKT i forvaltningen. Jeg vet at bedre bruk av IKT vil gi økt effektivitet, mer fornøyde bruke og bedre samordning av tjenestene. Vi i Regjeringen jobber derfor sent og tidlig med fornying av offentlig sektor. Og jeg vet at mange av dere også gjør en god jobb her. Og når min overskrift i dag er ”krav og forventinger til statlige virksomheter”, ja så er det både et krav og en forventing om at dere skal bidra i aktivt i dette arbeidet.

Økt konkurranse om arbeidskraften
Mye tyder på at konkurransen om arbeidskraften blir tøffere i årene fremover. Det skyldes at det blir stadig flere eldre – og færre i yrkesaktiv alder. Staten vil måtte konkurrere med privat og kommunal sektor om knappe arbeidskraftsressurser. Det er allerede mangel på enkelte utdanningsgrupper.

Noen ledere forteller oss at de har vansker med å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere med bestemte kvalifikasjoner. Særlig gjelder det yrkesgrupper som har et alternativ i privat sektor.

Ser vi framover, vil staten ha behov for å tilsette om lag 21.000 personer årlig. Av disse er nærmere 11.000 interne jobbskifter. Staten vil dermed ha behov for å rekruttere om lag 10.000 personer fra andre sektorer eller blant nyutdannede.

Skal vi klare det, tror jeg vi bør jobbe med tre hovedpunkter:

• Å utvikle kompetansen hos medarbeiderne gjennom hele yrkeslivet.
• Å bidra til motiverende og engasjerende ledelse.
• Å skape et godt arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsliv.

La meg derfor si noe mer om hvert av disse tre punktene og starter med det første: Å utvikle kompetansen hos medarbeiderne gjennom hele yrkeslivet!

Statlig forvaltning har et mylder av oppgaver – og trenger derfor et mangfold av kompetanse. Vi trenger seniormedarbeidere - med sektorkunnskap og solid erfaring. Og vi trenger unge voksne direkte fra universitet og høgskoler – med fersk kompetanse og friske tanker.

Kunnskap om hvilke verdier og forventninger nye generasjoner har til fremtidige arbeidsgivere – er viktig for å rekruttere – og ikke minst for å beholde nye medarbeidere lenger.

Erfaringene tyder på at de unge er mer lojale overfor egen karrière, enn overfor sin arbeidsgiver: De sier nei til rutinearbeid – og vil heller jobbe med ”meningsfylte” oppgaver. De vil ha muligheter – og ikke begrensninger. Det har skjedd en markant endring i studentenes karrièreønsker de siste årene.

For få år siden sto høy lønn og sjanser til karriereopprykk øverst på ønskelisten. Nå er flertallet av studentene mer opptatt av; Balanse mellom arbeid og privatliv, jobbtrygghet og faglige utfordringer. For de unge voksne er ”meningen med livet” - langt viktigere enn høy lønn. De som er interessert i å jobbe i offentlig sektor er også opptatt av; Godt omdømme, samfunnsansvar og likestilling. Godt omdømme kan ikke vedtas. Et godt omdømme skapes gjennom å levere gode resultater – og formidle disse.

Hva kan statlige virksomheter tilby? Vi har velregulerte og fleksible arbeidstidsordninger. Vi kan tilby meningsfulle og utfordrende arbeidsoppgaver innenfor mange sektorer. Medarbeiderne opplever at de har gode muligheter til å ta i bruk sine evner. Langt flere statsansatte oppgir at de har interessante arbeidsoppgaver – enn hva tilfellet er i privat sektor. 

Det er bra å jobbe i staten. Medarbeiderne trives. Dette må vi klare å kommunisere utad. Mye tyder på at studentene har for lite kjennskap til hva vi kan tilby av spennende oppgaver. Jeg er overbevist om at statlige virksomheter har et godt utgangspunkt for å være attraktive arbeidsgivere. Men vi må jobbe målrettet med å utvikle – og gjøre kjent – de fortrinn staten har.

Den viktigste faktoren for å lykkes med å videreutvikle forvaltninga er - når alt kommer til alt - vi som jobber i staten. Skal vi lykkes med å fornye statlig forvaltning, må vi utvikle kompetansen til den enkelte gjennom hele yrkeslivet, helt fra hun eller han begynner - og til de går av med pensjon. Livslang læring vil være et viktig virkemiddel for å rekruttere, beholde og inspirere faglig sterke og motiverte medarbeidere med god kompetanse.

Mitt andre punkt handler om å bidra til motiverende og engasjerende ledelse.

Statlige ledere har selv pekt på at de viktigste utfordringene fremover vil være:

• Å skape motivasjon og engasjement – og
• Å utvikle medarbeidernes kompetanse.

Det er et lederansvar å legge til rette for et godt arbeidsmiljø for den enkelte uavhengig av livsfase. God ledelse er avgjørende for å skape og utvikle attraktive arbeidsplasser der de som allerede er ansatt ønsker å bli – og der andre ønsker å begynne. En god leder klarer begge deler – og har samtidig styring på økonomi og resultat.

Lederne har et særlig ansvar for å legge til rette for en kultur som er romslig nok til at alle kan hente det beste ut av seg selv. Gode ledere legger til rette for utvikling av medarbeiderne – og til deling av kompetanse. De legger til rette for en kultur preget av medarbeiderskap.

Det handler om at ledere og medarbeidere sammen tar et ansvar for å utvikle et godt arbeidsmiljø – og for å nå de måla en har satt seg. Om vi utvikler en kultur som er romslig nok til at alle kan hente det beste ut av seg selv - og bli litt bedre enn de var før. Det handler om å bidra til engasjement og arbeidsglede. Og det handler ikke minst om å bidra til samhold og samarbeid.

Jeg jobber for å fremme likelønn, blant annet ved å øke kvinneandelen i lederstillinger. Dette kan dere hjelpe meg med. Jeg vet at dere tar utfordringene med likelønn på alvor. Men vi er langt ifra i mål, og jeg trenger deres hjelp.

Vi vet at en del kvinnelige ledere vegrer seg for å søke større ledelsesansvar. Mange frykter at arbeidspresset blir for stort – og ønsker mer kompetanse og erfaring før de vil søke. Vi har fått på plass et tilbud i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT.  De tilbyr et bredt utviklingsprogram for ledere som gir rom for refleksjon og støtte – ut fra verdigrunnlaget i Plattform for ledelse i staten.

Det tredje av punktene jeg nevnte er: Å skape et godt arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsliv.

Som dere vet, gjelder den nye IA-avtalen ut 2013. Det er ikke alltiv jeg kan si dette, men her tar jeg sjansen: Jeg tar det som en forutsetning at dere kjenner innholdet.  I mange sammenhenger oppfattes IA-arbeidet som om at det kun handler om å redusere sykefraværet. Men avtalen handler om så mye mer. De tre delmålene står fast:

• Vi skal redusere sykefraværet.
• Vi skal øke andelen funksjonshemmede med jobb.
• Vi skal legge til rette for at seniorer kan stå lenger i arbeid.

For å få en god gjennomføring av IA-avtalen må vi jobbe med alle tre delmåla. Da vil vi se at de faktisk utfyller hverandre. At de skaper et godt arbeidsmiljø som gagner alle. Vi har flere tiltak på trappene. Vi vil prioritere informasjons- og kompetansetiltak. Og vi vil legge til rette for at statlige virksomheter kan lære av hverandres gode erfaringer. Det er ofte mest fokus på det første punktet, sykefraværet. Men la meg understreke for dere at IA-avtalen har tre punkter, som alle er like viktige.

Skal vi holde flest mulig i arbeid, må vi samarbeide om nærvær. IA-arbeidet må forankres hos dere.

Et av temaene som jeg er svært opptatt av er mangfold. Det er det flere grunner til. Det er nødvendig å ta i bruk all tilgjengelig arbeidskraft. Som nevnt, får staten hvert år om lag 10 000 nye tilsatte. Da skulle man også tro at det var enkelt å øke rekrutteringa av folk med nedsatt funksjonsevne. Men sånn er det ikke.

Vi må ta inn over oss at gode søkere også finnes blant personer med nedsatt funksjonsevne. Vi må skille mellom funksjonsevne og arbeidsevne. Vi må innse at mange kan få full arbeidsevne om de får noe tilrettelegging.  Vi skal bli enda bedre til å rekruttere mangfoldig.

Derfor startet vi tidligere i år et traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne. Det var 200 personer som søkte de utlyste stillingene. 24 traineer har begynt å jobbe i 17 virksomheter. Trainee-programmene gir nyttig arbeidserfaring i trygge rammer. Men programmene gir også en viktig mulighet for virksomhetene til å utvikle personalarbeidet. De gir verdifulle impulser og erfaringer som vi alle kan lære av. De virksomhetene som har deltatt tidligere, sier at de er overrasket over hvor lett det egentlig var å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne, kunne ta hele arbeidsevnen sin i bruk.

Regjeringen har nylig lansert en ny nasjonal jobbstrategi med hovedmål at flere unge med nedsatt funksjonsevne skal få jobb. Det gjorde vi fordi vi ser at det ikke har lykkes å oss å øke yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne, til tross for mange år med høykonjunktur og stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Som del av den nasjonale jobbstrategien skal det gjennomføres tiltak i statlig sektor. Blant annet vil traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne innføres som en fast ordning. Regjeringen arbeider også for å få kravet om innkalling til intervju av kvalifiserte søkere med nedsatt funksjonsevne – til å virke bedre. Vi vil i tillegg vurdere om statlige virksomheter bør opprette flere praksisplasser.

En målrettet og kraftfull oppfølging av IA-avtalen i din virksomhet, er et direkte bidrag til å realisere regjeringens jobbstrategi. Jeg vil oppfordre dere til å ha særlig fokus på å rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne.   

Partene i arbeidslivet har utviklet et opplæringsprogram - for å bidra til et  mer inkluderende arbeidsliv. Det er nettbasert. Målet er å bidra til at flest mulig blir godt i stand til å skjøtte sine roller i IA-arbeidet. Det skal gi kunnskap, motivasjon, eksempler og praktiske råd.  Jeg oppfordrer dere til å ta det i bruk. Nyttig IA-informasjon finner dere på nettsiden inkluderende.no.
Gå inn på inkluderende.no! Bruk verktøyet dere har fått.

Jeg skal straks runde av, men la meg si noen ord om måten vi og dere jobber på og der denne konferansen fremstår som et lysende eksempel.

Mitt departement og hovedsammenslutningene har i fellesskap – og med god hjelp av sju regionale nettverk, gjennomført en rekke opplæringstiltak de siste fire åra. Temaet ”Samarbeid og medbestemmelse” har vært gjennomgangsmelodien.

Det har vært arrangert både sentrale og regionale samlinger med ulikt innhold. Konferansen her i dag er et ledd i dette prosjektet. Et stort antall ledere og tillitsvalgte har vært med. Jeg er sikker på at mange av dere har deltatt tidligere også. Jeg har hørt at tilbakemeldingene har vært meget gode - og det er jeg glad for.

En felles forståelse av kjørereglene i arbeidslivet må ligge i bunn for å få til et godt samarbeid. Men partene må også bruke reglene riktig. Det må skapes en kultur som kjennetegnes av respekt for hverandres rolle – en kultur som preges av tillit, åpenhet, vilje til å finne løsninger – og til å oppnå resultater. Uten en sånn samarbeidskultur, vil ikke medbestemmelsen fungere. Det vet jeg at dere også har innsett.

Det regionale nettverket her nede – under ledelse av fylkesmannen i Telemark – har invitert til konferansen her i Sandefjord i dag, som altså setter søkelyset på: ”Hvordan vi får det til”. Nettverket har lagt ned et stort arbeid for å få konferansen på plass.

Kjære dere. Vi er heldige som bor og lever i Norge akkurat nå:

• Aldri før har vi hatt så høy kompetanse.
• Aldri før har vi hatt så avansert teknologi.
• Aldri før har vi hatt så mange muligheter.

Muligheter som jeg er håper dere vil komme nærmere inn på disse to dagene.
La meg derfor avslutningsvis jeg reise noen utfordringer som dere også kan tenke på disse dagene og ikke minst når dere kommer tilbake til kollegaene deres.

• Hvordan kan vi sammen bidra til fornying og bedre tjenester til de som trenger det?
• Hvordan kan vi sammen utvikle staten som en spennende og attraktiv arbeidsplass?
• Hvordan kan vi sammen skape et godt arbeidsmiljø – og et inkluderende arbeidsliv?

Send meg gjerne gode eksempler nettopp på ”Hvordan dere får det til”.

Jeg er sikker på at dere som deltar her, vil få to meget givende dager.

Lykke til og takk for oppmerksomheten!