Samepolitikken utvikler seg stadig

Av fornyings-, administrasjons og kirkeminister Rigmor Aasrud

I et leserinnlegg (Nordlys 20.05.11) spør Karl-Wilhelm Sirkka om jeg er uroet over at sametingspresident Egil Olli sier at det er ” behov for et system som sikrer samer politiske rettigheter utover flertallsdemokratiet.”

Nei, jeg er ikke urolig. Tvert om. Sametingspresidenten og jeg er enige på dette punktet – i et inkluderende samfunn som Norge har vi ordninger som sikrer at demokrati er noe mer enn diktater fra et knapt flertall. Det fremste eksemplet på dette i samepolitikken er nettopp Sametinget. Det er verdt å merke seg at det er bred tverrpolitisk enighet om at vi skal ha et Sameting og at dette utfyller demokratiet i Norge. Unntaket fra dette er Fremskrittspartiet, som vil legge ned Sametinget og privatisere ansvaret for samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv.

Samfunnet har et spesielt ansvar for å sikre minoriteters rettigheter. Dette prinsippet er fastlått i FNs menneskerettigheter, og er anerkjent av Norge og alle land vi liker å sammenligne oss med. Dette handler om en helt enkel dynamikk mellom majoritet og minoritet. Hvis flertallet alltid skal bestemme ut fra sine interesser alene, vil minoriteter alltid bli tapende. I et fungerende demokrati må mindretallets interesser sikres, gjennom rettigheter og dialog. Konsekvensen er at minoritetsrettigheter må være del av den generelle samfunnsutviklingen.    

Samene er anerkjent som urfolk og som minoritet av Norge og av FN. Det betyr at vi er forpliktet til å sikre reel likebehandling og ikke-diskriminering. Å behandle alle helt likt er nemlig ikke det samme som likebehandling. Alle folk har for eksempel rett til å beholde sitt språk, og siden de samiske språkene er truet, må staten sette i gang ekstra tiltak.

Soria Moria-erklæringen, danner sammen med forpliktelsene gjennom internasjonale konvensjoner, nasjonal lovgivning og et aktivt samarbeid med Sametinget, Regjeringens fundament for å bevare og utvikle samisk kultur i Norge. Flertallsregjeringen har blant annet vesentlig økt bevilgningene til samisk språk og laget en egen Handlingsplan for samiske språk. Økt pressestøtte muliggjør samiske aviser på samisk (Ávvir) og norsk (Ságat). Støtten til kulturformål til Sametinget er mer enn fordoblet under flertallsregjeringen.

Vi har også fulgt opp Soria Moria-erklæringen med å starte opp forhandlingene om en Nordisk samekonvensjon og vi er kommet til enighet med Sametinget om oppfølgingen av Kystfiskeutvalget. Vi har styrket Sametingets rolle etter plan- og bygningsloven og Naturmangfoldsloven. Dette for å sikre at samiske interesser er en del av beslutningsprosessene som berører samene i særlig grad.

Sirkka, i likhet med andre i den offentlige debatten, er opptatt av konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget. Konsultasjonsavtalen er et verktøy som har strukturert dialogen mellom regjeringen og Sametinget og i dag kommer vi til enighet i de fleste sakene gjennom dialog. Det er likevel ikke slik at det oppnås enighet i alle sakene. Sametinget har ingen vetorett mot regjeringens politikk. I saker hvor regjeringen har et annet standpunkt enn Sametinget er det imidlertid et krav om at Sametingets vurderinger og standpunkter skal følge saken slik at våre folkevalgte kan forholde seg til disse. Konsultasjonsprosedyrene slår klart fast at meroffentlighet skal praktiseres og at partenes endelige standpunkter i de enkelte saker skal være offentlige.

Samepolitikken og dialogen med Sametinget fungerer godt. Uten en aktiv samepolitikk vil mulighetene til å bevare og utvikle samisk språk og samisk kultur være langt dårligere enn tilfellet er i dag. Det er viktig, på dette feltet som på andre felt, å ha klart for seg hva som er regjeringens politikk og hva som er standpunktene til Sametinget og andre aktører på dette feltet. Jeg ønsker å bevare og utvikle den gode dialogen, og med det videreutvikle samepolitikken til det beste for samfunnet.