Seniorpolitikk i staten

Sørg for at det finnes en seniorpolitisk strategi på din arbeidsplass, oppfordret fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud på den andre nasjonale fagpolitiske IA-konferansen 3. november 2011.

 

Med forbehold om endringer under fremføring:

Jeg vil aller først få takke for invitasjonen til å komme hit i dag. Det er en glede for meg å være til stede på den andre nasjonale fagpolitiske IA-konferansen!

Det er flott å se at denne konferansen har en slik oppslutning. Jeg vet at alle som er her har ambisjoner om å bidra til at IA-arbeidet lykkes.  Alle vi som deltar på konferansen har et ansvar for at inkluderings- og nærværsarbeidet lykkes. Den nye IA-avtalen, som i enda større grad enn før setter fokus på å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen både av personer med nedsatt funksjonsevne og av seniorer, gir oss alle en felles utfordring. Den håper jeg ledere og tillitsvalgte tar, både i staten, der jeg som administrasjonsminister har øverste arbeidsgiveransvar – og i arbeidslivet som helhet.

IA-arbeidet er satt høyt på den politiske dagsorden og er en av de store oppgavene i tida framover. Dere har tidligere i dag vært en del inne på delmål I og II i IA-avtalen og jeg vil nå derfor ta for meg noen av utfordringene som vi har på delmål III. En god og aktiv seniorpolitikk er viktig!

I ”gamle dager” handlet seniorpolitikken i store trekk om å få de eldste raskest og mest mulig smertefritt ut av arbeidslivet. Det skulle gjøres plass til yngre og sterkere krefter. I dag har vi heldigvis et annet syn på seniorenes kompetanse og arbeidskraft. Seniorene representerer med sin erfaring en kompetanse som kommer virksomhetene til gode.

Men et viktig spørsmål vi må stille oss, og reflektere over, er: bidrar de seniortiltakene vi har i dag til å frakoble seniorene fra arbeidslivet, heller enn å tilkoble dem? Min konklusjon er at det er et lederansvar å sørge for en kultur på arbeidsplassen som gir medarbeiderne følelsen av å være viktig, samt at de ser en mening med de oppgavene de utfører hver dag. DET er effektiv personalbehandling – og gode seniortiltak!

Delmål III – målet om å heve avgangsalderen i den tidligere IA-avtalen – er oppnådd i Norge. Målet var å heve avgangsalderen med seks måneder – det ble nådd i hele arbeidslivet allerede før vi fikk på plass en ny og forsterket IA -avtale. I staten steg forventet avgangsalder med 13 måneder. Andelen i arbeidslivet som helhet som ønsker å jobbe etter man får rett til pensjon har steget jevnt og trutt de siste årene. Fra 34 prosent i 2004 til 54 prosent i dag. Det viser tall fra Norsk seniorpolitisk barometer. Hele 66 prosent av arbeidstakere over 60 år ønsker å fortsette i jobb etter at man får rett til pensjon. Det er 12% flere enn i dag som ønsker å jobbe. Dette viser at arbeidslivet har et langt større potensiale til å holde på seniorene lengre enn vi klarer i dag! Og vi er nødt til å lykkes med å få seniorene til å stå enda lengre i arbeidslivet i årene fremover – for å møte utfordringene vi står overfor.

Men så dukker spørsmålet om den nye pensjonsreformen opp: Lønner det seg virkelig å stå lenger i arbeid? Det har vært framme i media at seniorer i offentlig sektor vil tape på å jobbe etter fylte 67 år. Ja, reglene er nye og kanskje forvirrende for mange. Ett viktig moment er at det er forskjellige regler for offentlig og privat sektor. Da det ble forhandlet om pensjonsreformen i offentlig sektor i 2009, ble resultatet for de offentlig ansatte en videreføring av tjenestepensjonsordningen. (Bruttopensjon på 66%, dvs samlet 2/3 av sluttlønn). Når noen offentlig ansatte i dag velger å arbeide mellom 67 og 70 år, så får man en avkortning i den totale pensjonsutbetalingen for dette tidsrommet. Dette er en konsekvens av samordning mellom folketrygdpensjon og tjenestepensjon. Om det skal skje endringer i den offentlige tjenestepensjonsordningen, så er det opp til arbeidstakerorganisasjonene å komme med et initiativ til det.

Hvilke konsekvenser nye pensjonsregler får for yrkesdeltakelsen blant seniorer, er spennende. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at effekten i hvert fall ikke er negativ, men det har heller ikke blitt noe særlig økning hvis vi ser på hele gruppa.

Selv om det ikke nødvendigvis skyldes pensjonsreformen, ser den positive trenden der seniorene blir værende lenger i arbeid, nå ut til å være noe på retur i staten. De siste tallene viser at avgangsalderen synker litt. Da må vi sette et fortsatt og sterkt fokus på den seniorpolitiske innsatsen. Det store spørsmålet blir da: Hva er gode seniortiltak?

I staten har vi flere virkemidler. Det er for eksempel ekstra fridager for seniorer over 62 år. Slike dager er av mange ansett som avgjørende for at de fortsetter, men er ekstra fridager nok? Hva ønsker seniorene selv av tiltak? Nyere forskning som Fafo har gjennomført viser at mange vil fortsette i arbeid uavhengig av såkalte seniortiltak som ekstra fridager, ferie og så videre. Framover må vi derfor tilrettelegge for en gjennomtenkt generasjons- eller livsfasepolitikk.

Direktør i Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud, sier at en strategi i forhold til å beholde seniorer på arbeidsplassen ikke bare handler om flere fridager og mer fleksibel arbeidstid. I all hovedsak handler det om å bli sett på arbeidsplassen, få mulighet til å lære mer og ikke minst ha spennende utfordringer i arbeidslivet.

La meg understreke at dette gjelder alle. Uansett alder. Og da kommer lederansvaret nok engang inn. Fafo-undersøkelsen som jeg akkurat var inne på er også i tråd med tidligere forskning som ECON analyse har gjennomført der funnene understreker at det som er noe av det viktigste er ledernes holdninger til seniorarbeidstakere og arbeidsplassens betydning som sosial arena. Altså: en god seniorpolitikk er en god personalpolitikk, der lederne er sitt ansvar bevisste på, og har en strategi for, at medarbeiderne trives, har meningsfulle oppgaver og føler seg verdsatt – slik at det i sum skapes et arbeidsmiljø med rom og kultur for nærvær, tilstedeværelse, trivsel og gjensidig respekt.

Men så viser Norsk seniorpolitisk barometer at det er for mange arbeidsgivere som mangler en strategi for en aktiv seniorpolitikk. Det er ikke bra! Min oppfordring i dag går derfor først og fremst til dere som har lederansvar i arbeidslivet: sørg for at det finnes en seniorpolitisk strategi på din arbeidsplass!

For å få beholde seniorenes kompetanse lengst mulig, er en kombinasjon av overordnede og individrettede tiltak det beste. Kan hende vi bør se nærmere på reglene om aldersgrenser. for som Drillo sier: ”Kunnskap er viktig – og den forsvinner ikke umiddelbart fordi du passerer 70 år”. Samtidig er det utfordrende å ha en arbeidstaker som selv ikke ser at han eller hun svekkes av alderen. En verdig avgang fra arbeidslivet, er også viktig for de som har stått lenge i arbeidslivet. Debatten om aldersgrenser må ikke bli en unnskyldning for ikke å jobbe med tilrettelegging.

For alle arbeidstakere er det godt å få vite at det er behov for dem, at det ligger en mening bak alle de oppgavene som utføres på jobben hver dag. Som filosofen Lars Fr. H. Svendsen sier i Arbeidets filosofi: ”Hvis vi skal oppleve arbeidet som virkelig meningsfullt, må meningen også ligge i selve jobben, den må være iboende, og ikke bare dreie seg om å få lønn”. Vi vet at moderne arbeidsgivere er opptatt av en god personalpolitikk i alle faser av yrkeslivet. Og ikke minst i forhold til den demografiske utviklingen blir seniormedarbeidere en relativt større ressurs – ettersom andelen av befolkningen som er i femti- og sekstiårene øker. Seniorpolitikk eller livsfasepolitikk dreier seg om å gi folk utfordringer og meningsfullt arbeid. Vi trenger innsats både med hode og hender, og vi vil legge til rette for at erfaring, kunnskap og klokskap til eldre medarbeidere ivaretas og overføres til de yngre. Dette må alle medarbeidere og ledere gripe fatt i.
 
Å gripe fatt i slike utfordringer ved å legge til rette for at erfaring og kunnskap er viktig. Derfor er vi også samlet her i dag for å overrekke seniorprisen til noen som har klart nettopp dette. Det er flere virksomheter som har vist seg å være kvalifiserte, men vi har måttet kåre én vinner! I år har vurderingen blitt gjennomført av en bredt sammensatt jury, utpekt av styret ved Senter for seniorpolitikk. Juryen har bestått av Per Erik Solem, forsker NOVA, Inge Lønning, tidligere stortingsrepresentant, Arild Bryde, direktør Spekter, Knut Aarbakke, leder Akademikerne, Trine Lise Sundnes, 1.sekretær LO og Janne Frost, HR-rådgiver.

Prisen ”årets seniorinitiativ” deles ut til virksomheter, organisasjoner eller enkeltperson(er) som har utviklet en politikk eller gjennomført tiltak som bidrar til at flere seniorer fortsetter lenger i arbeid. Prisen tildeles en virksomhet, en organisasjon eller enkeltperson(er) som har gjennomført, eller tatt initiativ til å gjennomføre en politikk, virkemidler eller tiltak som på en forbilledlig måte synliggjør seniorabeidstakere som en ressurs for norsk arbeids-og samfunnsliv.

Prisen gis hvert år ut til verdige kandidater, og kandidatene vurderes på bakgrunn av:

• Formålet med den seniorpolitiske satsningen.
• Hva som er gjennomført, hvilke virkemidler eller tiltak som er benyttet.
• Utviklingsprosessen – fra ide til handling.
• Verdigrunnlaget for initiativet og seniorfokuset.
• Ønske eller signaler om videre satsning.

Og årets pris går til en virksomhet som har befestet at seniorene er av strategisk betydning, og at erfarne medarbeidere med den særlige kompetanse disse har ervervet seg gjennom et langt yrkesliv, er av stor betydning for at foretakene skal nå sine mål. Det er derfor en glede for meg å få lov til å kunngjøre årets vinner: St. Olavs hospital.

De har gjort seniorpolitikk til et eget satsningsområde for virksomheten. Seniorer skal motiveres til lengre yrkesaktivitet og St. Olavs hospital skal kunne benytte denne arbeidskraften og kompetansen på best mulig måte. Ambisjonen fra starten av har vært å skape motivasjon til å stå lenger i jobb. Viktige elementer i dette har vært et godt arbeidsmiljø og gode seniorpolitiske tiltak. En systematisk satsning på seniorene vil representere et viktig bidrag for at medarbeidere i størst mulig grad fortsetter i jobben fram til ordinær pensjonsalder. Ved St. Olavs hospital har utvikling av seniorpolitikk gått over flere år med bred involvering av ledelsen og tillitsvalgte. Fra 1. januar 2011 har satsningen blitt forsterket og innholdet i seniorpolitikken har blitt konkretisert og fornyet.

For å nå målet om forlenget yrkesaktivitet har sykehuset satset på tiltak som seniorkurs, seniorsamtaler, mentor-/fadderordninger og pensjonsinformasjon, mens felles innføring av fridager for alle over 60 år er ment å stimulere til fortsatt innsats. Gjennom intranettet og andre hjelpemidler er både ledere og medarbeidere informert om den livsfaseorienterte personalpolitikken.

Ved tildeling av årets seniorinitiativ 2011 har juryen vektlagt spesielt følgende forhold:

• Det positive verdigrunnlaget for den seniorpolitiske satsningen: dels arbeidsgivers syn på viktigheten av å beholde kompetanse og arbeidskraft, dels betydningen av at arbeidstakere skal føle seg verdsatt og respektert. Det må også framheves at satsningen har et økonomisk aspekt med en målsetting om økt produktivitet.
• Satsningen er forankret i alle ledd i organisasjonen: ledelse, ansatte, styre og hos tillitsvalgte og verneombud.

St. Olavs hospital er derfor en verdig vinner som viser at deres ansatte er bedriftens viktigste ressurs.

Prisen ”Årets seniorinitativ 2011” er et litografi av Nico Wideberg: ”Møte”.

Vi gratulerer med prisen, og ønsker St. Olavs Hospital ved ledelse og ansatte lykke til det videre arbeidet!

Lykke til i videre arbeidet skal ikke bare gå til St. Olav, men til oss alle. Jobben er viktig, husk det!

Takk for oppmerksomheten.