Staten som attraktiv arbeidsplass

- Jeg er overbevist om at statlige virksomheter har et godt utgangspunkt for å være attraktive arbeidsgivere. Men vi må jobbe målrettet med å utvikle – og gjøre kjent – de fortrinn staten har, sa statsråd Aasrud på konferansen ”Staten som attraktiv arbeidsplass” i Vestfold 23. august 2011.

Med forbehold om endringer under fremføring:

Tusen takk for invitasjonen! Jeg synes det er veldig positivt at så mange fant veien hit i dag. Og jeg er glad for å få lov til å bidra på konferansen ”Staten som attraktiv arbeidsplass” her i Vestfold.

Jeg er her både fordi jeg har det overordnede arbeidsgiveransvaret i statlig sektor – og fordi jeg har et styringsansvar for fylkesmanns-embetene. Som statens representant i fylket - er fylkesmannen en sentral aktør - og medspiller - inn i det regionale partnerskapet for fornying og utvikling.

Alle har vi ulike roller. Den sentrale arbeidsgiverpolitikken i staten skal støtte virksomhetenes samfunnsoppgaver – og bidra til at virksomhetene når sine mål. Den er det vi som har ansvar for. Fagdepartementene har et selvstendig sektoransvar. Og dere har ansvar for å utøve personalpolitikken i egen virksomhet.

Programmet inneholder både spennende og viktige tema. Hva forventer de unge av fremtidige arbeidsgivere? Hvordan rekruttere og beholde gode medarbeidere? Hvordan kan vi sammen utvikle staten som en attraktiv arbeidsplass?

For å finne gode svar på sånne spørsmål, trenger jeg hjelp fra denne forsamlingen. Dere har gode ideer om hva som kan gjøres. Dere ser muligheter fra eget ståsted bedre enn noen andre. Dere vet at det er viktigere enn noen gang. Jeg vil gjerne at vi bruker noe av min tid - til en dialog om disse utfordringene. - om hvordan vi sammen kan skape attraktive arbeidsplasser.

Arbeidsgiverpolitikk
Mye tyder på at konkurransen om arbeidskraften blir tøffere i årene fremover. Det skyldes at det blir stadig flere eldre – og færre i yrkesaktiv alder. Staten vil måtte konkurrere med privat og kommunal sektor om knappe arbeidskraftsressurser. Det er allerede mangel på enkelte utdanningsgrupper.

Noen ledere forteller oss at de har vansker med å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere med bestemte kvalifikasjoner. Særlig gjelder det yrkesgrupper som har et alternativ i privat sektor.

Ser vi framover, vil staten ha behov for å tilsette om lag 21 000 personer årlig. Av disse er nærmere 11 000 interne jobbskifter. Staten vil dermed ha behov for å rekruttere om lag 10 000 personer fra andre sektorer eller blant nyutdannede.

Skal vi klare det, tror jeg vi bør jobbe med tre hovedpunkter:

• Å utvikle kompetansen hos medarbeiderne gjennom hele yrkeslivet
• Å bidra til motiverende og engasjerende ledelse
• Å skape et godt arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsliv

Å utvikle kompetansen hos medarbeiderne gjennom hele yrkeslivet
Statlig forvaltning har et mylder av oppgaver – og trenger derfor et mangfold av kompetanse. Vi trenger seniormedarbeidere - med sektorkunnskap og solid erfaring. Og vi trenger unge voksne direkte fra høgskolene – med fersk kompetanse og friske tanker.

Kunnskap om hvilke verdier og forventninger nye generasjoner har til fremtidige arbeidsgivere – er viktig for å rekruttere – og ikke minst for å beholde nye medarbeidere lenger. (Dette vil Tom Colbjørnsen og Even Bolstad komme nærmere inn på senere).

Erfaringene tyder på at de unge er mer lojale overfor egen karrière, enn overfor sin arbeidsgiver: De sier nei til rutinearbeid – og vil heller jobbe med ”meningsfylte” oppgaver. De vil ha muligheter – og ikke begrensninger. Det har skjedd en markant endring i studentenes karrièreønsker de siste årene.

For få år siden sto høy lønn og sjanser til karriereopprykk øverst på ønskelisten. Nå er flertallet av studentene mer opptatt av; Balanse mellom arbeid og privatliv, jobbtrygghet og faglige utfordringer. For de unge voksne er ”meningen med livet” - langt viktigere enn høy lønn. De som er interessert i å jobbe i offentlig sektor er også opptatt av; Godt omdømme, samfunnsansvar og likestilling. Godt omdømme kan ikke vedtas. Et godt omdømme skapes gjennom å levere gode resultater – og formidle disse.

Hva kan statlige virksomheter tilby? Vi kan tilby allsidige, meningsfulle og utfordrende arbeidsoppgaver innenfor mange sektorer. Medarbeiderne opplever at de har gode muligheter til å ta i bruk sine evner. Langt flere statsansatte oppgir at de har interessante arbeidsoppgaver – enn hva tilfellet er i privat sektor. 

Dette må vi klare å kommunisere utad. Mye tyder på at studentene har for lite kjennskap til hva vi kan tilby av spennende oppgaver. Her har både høgskolene og statlige arbeidsgivere en utfordring: Hvordan kan vi legge til rette for et bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv? Hvordan kan høgskolene styrke samfunnskontakten som del av en større strategi? Jeg har sett at Høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold vil slå seg sammen for å utvikle mer profilerte institusjoner - og mer robuste fagmiljø. Dette åpner for mange spennende muligheter.

Jeg er overbevist om at statlige virksomheter har et godt utgangspunkt for å være attraktive arbeidsgivere. Men vi må jobbe målrettet med å utvikle – og gjøre kjent – de fortrinn staten har.

Den viktigste faktoren for å lykkes med å videreutvikle forvaltninga er - når alt kommer til alt - vi som jobber i staten.
Skal vi lykkes med å fornye statlig forvaltning, må vi utvikle kompetansen til den enkelte gjennom hele yrkeslivet, helt fra hun eller han begynner - og til de går av med pensjon. Livslang læring vil være et viktig virkemiddel for å rekruttere, beholde og inspirere faglig sterke og motiverte medarbeidere med god kompetanse.

Å bidra til motiverende og engasjerende ledelse
Statlige ledere har selv pekt på at de viktigste utfordringene fremover vil være:

• Å skape motivasjon og engasjement – og
• Å utvikle medarbeidernes kompetanse.

Det er et lederansvar å legge til rette for et godt arbeidsmiljø for den enkelte uavhengig av livsfase. God ledelse er avgjørende for å skape og utvikle attraktive arbeidsplasser der de som allerede er ansatt ønsker å bli – og der andre ønsker å begynne. En god leder klarer begge deler – og har samtidig styring på økonomi og resultat.

Lederne har et særlig ansvar for å legge til rette for en kultur som er romslig nok til at alle kan hente det beste ut av seg selv. Gode ledere legger til rette for utvikling av medarbeiderne – og til deling av kompetanse. De legger til rette for en kultur preget av medarbeiderskap.

Det handler om at ledere og medarbeidere sammen tar et ansvar for å utvikle et godt arbeidsmiljø – og for å nå de måla en har satt seg. Om  vi utvikler en kultur som er romslig nok til at alle kan hente det beste ut av seg selv - og bli litt bedre enn de var før. Det handler om å bidra til engasjement og arbeidsglede. Og det handler ikke minst om å bidra til samhold og samarbeid.

Jeg jobber for å fremme likelønn, blant annet ved å øke kvinneandelen i lederstillinger. Dette kan dere hjelpe meg med. Jeg vet at dere tar utfordringene med likelønn på alvor. Vi har redusert gapet, både lønnsmessig og strukturelt. Men vi er langt ifra i mål, og jeg trenger deres hjelp.

Vi vet at en del kvinnelige ledere vegrer seg for å søke større ledelsesansvar. Mange frykter at arbeidspresset blir for stort – og ønsker mer kompetanse og erfaring før de vil søke. Vi har fått på plass et tilbud i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT.  De tilbyr et bredt utviklingsprogram for ledere som gir rom for refleksjon og støtte – ut fra verdigrunnlaget i Plattform for ledelse i staten. (Denne vil Henrik Syse komme nærmere inn på senere).

Å skape et godt arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsliv
Som dere vet, gjelder den nye IA-avtalen ut 2013. Jeg tar det som en forutsetning at dere i denne forsamlingen kjenner innholdet.  I mange sammenhenger oppfattes IA- arbeidet som om at det kun handler om å redusere sykefraværet. Men avtalen handler om så mye mer. De tre delmålene står fast:

• Vi skal redusere sykefraværet.
• Vi skal øke andelen funksjonshemmede med jobb.
• Vi skal legge til rette for at seniorer kan stå lenger i arbeid.

For å få en god gjennomføring av IA-avtalen må vi jobbe med alle tre delmåla. Da vil vi se at de faktisk utfyller hverandre. At de skaper et godt arbeidsmiljø som gagner alle. Vi har flere tiltak på trappene. Vi vil prioritere informasjons- og kompetansetiltak. Og vi vil legge til rette for at statlige virksomheter kan lære av hverandres gode erfaringer.

Skal vi holde flest mulig i arbeid, må vi samarbeide om nærvær. IA-arbeidet må forankres hos dere.

Et av temaene som jeg er svært opptatt av er mangfold. Det er det flere grunner til. Det er nødvendig å ta i bruk all tilgjengelig arbeidskraft. Som nevnt, får staten hvert år om lag 10 000 nye tilsatte. Da skulle man også tro at det var enkelt å øke rekrutteringa av folk med nedsatt funksjonsevne. Men sånn er det ikke.

Vi må ta inn over oss at gode søkere også finnes blant personer med nedsatt funksjonsevne. Vi må skille mellom funksjonsevne og arbeidsevne. Vi må innse at mange kan få full arbeidsevne om de får noe tilrettelegging.  Vi skal bli enda bedre til å rekruttere mangfoldig.

Derfor har vi tidligere i år lansert et traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne. Det kom inn over 450 søknader. Trainee-programmene gir nyttig arbeidserfaring i trygge rammer. Men programmene gir også en viktig mulighet for virksomhetene til å utvikle personalarbeidet. De gir verdifulle impulser og erfaringer som vi alle kan lære av. De virksomhetene som har deltatt tidligere, sier at de er overrasket over hvor lett det egentlig var å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne, kunne ta hele arbeidsevnen sin i bruk.

Partene i arbeidslivet har utviklet et opplæringsprogram - for å bidra til et  mer inkluderende arbeidsliv. Det lanseres 27. september. Det er  nettbasert - og dere vil da finne viktig IA-informasjon på nettsiden; inkluderende .no. Målet er bidra til flest mulig blir godt i stand til å skjøtte sine roller i IA-arbeidet. Det skal gi kunnskap, motivasjon, eksempler og praktiske råd.  Jeg oppfordrer dere til å ta det i bruk. Allerende nå kan dere registrere e-postadressene deres slik at dere blir holdt informert om programmet. Gå inn på inkluderende.no!

FAD og hovedsammenslutningene har i fellesskap gjennomført en rekke regionale samlinger de siste fire åra med tema ”Samarbeid og medbestemmelse”.  Flere tusen ledere og tillitsvalgte har vært med. Jeg er sikker på at mange av dere har deltatt. Jeg har hørt at tilbakemeldingene har vært meget gode - og det er jeg glad for.

En felles forståelse av kjørereglene i arbeidslivet må ligge i bunn. Men partene må også bruke reglene riktig. Det må skapes en kultur som kjennetegnes av respekt for hverandres rolle – en kultur som preges av tillit, åpenhet, vilje til å finne løsninger – og til å oppnå resultater. Uten en sånn samarbeidskultur vil ikke medbestemmelsen fungere.

Det vet jeg at dere også har innsett. Det regionale nettverket for prosjektet ”Samarbeid og medbestemmelse” – under ledelse av fylkesmannen i Telemark – har invitert til en konferanse i Sandefjord i oktober som har søkelyset på: ”Hvordan vi får det til”.

Avslutning

• Aldri før har vi hatt så høy kompetanse.
• Aldri før har vi hatt så avansert teknologi.
• Aldri før har vi hatt så mange muligheter.

Muligheter som jeg er sikker på at dere vil komme nærmere inn på i dag.

Men før det skjer, vil jeg gjerne høre hvilke ideer dere har – og hvilke muligheter dere ser – for å videreutvikle staten som en attraktiv arbeidsgiver – i dag og i årene framover.

• Hva kan vi jobbe med sentralt for å gjøre oppgavene lettere for dere?
• Hvordan kan fylkesmannen legge til rette for en bedre regionalt samarbeid?
• Hvordan jobber dere konkret med å møte disse utfordringene?