Historisk arkiv

Uten fornying trues velferden

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Det er den faglige og politiske arbeiderbevegelse som sammen har gått i bresjen og kjempet fram velferdsstaten vi kjenner den. Det er vårt felles ansvar å sørge for at den evner å fornye seg, skriver statsråd Aasrud i LO-Aktuelt nr. 16/2011.

Det er den faglige og politiske arbeiderbevegelse som sammen har gått i bresjen og kjempet fram velferdsstaten vi kjenner den. Det er vårt felles ansvar å sørge for at den evner å fornye seg, skriver fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i LO-Aktuelt nr. 16/2011.

Norge er blant verdens beste land å bo i. Det har FN fortalt oss i mange år. Norge skårer høyt på mange levekårsfaktorer. Sammenliknet med andre land lever vi lenge, en stor andel av befolkningen tar høyere utdanning, og vi har lav arbeidsløshet. Ikke minst har vi gode velferdsordninger.

De som ikke er i arbeid er sikret pensjon, trygdeytelser eller arbeidsløshetstrygd.  I tett samarbeid med partene i arbeidslivet har vi gjennom en godt utbygd velferdsstat lagt grunnlaget for et fleksibelt arbeidsmarked med lav terskel for omstilling. Dette er en konkurransefordel for næringslivet.

Samtidig er det avgjørende for folks oppslutning om fellesløsningene at forvaltningen møter innbyggerne på en god måte. Forvaltningen skal gi alle innbyggere gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Den skal både bidra til effektiv utnyttelse av ressursene i samfunnet og ivareta hensynet til jevn fordeling mellom ulike grupper og mellom ulike livsfaser for den enkelte.

Innbyggerundersøkelsen fra 2009 viser at folk har klart flere positive enn negative inntrykk av det offentlige tjenestetilbudet.  Samtidig er det noen tjenester og offentlige virksomheter som kommer dårligere ut enn andre, og det er flere virksomheter som har et klart forbedringspotensial.

Undersøkelsen viser at mange mener det offentlige sløser med ressursene, og at skatte- og avgiftsnivået er høyt i forhold til kvaliteten på de offentlige tjenestene. Mange mener dessuten at forvaltningen er uoversiktlig. Det er også en del som mener at det offentliges brev og vedtak i enkeltsaker ikke er lette å forstå. Tilfredsheten med offentlige tjenester på viktige samfunnsområder er i tillegg noe svakere enn i våre naboland.

I åra framover må forvaltningen tilpasse seg et samfunn i sterk endring. Både innbyggere og næringsliv stiller høye krav til kvaliteten på offentlige tjenester. Etterspørselen etter mange offentlige tjenester øker raskere enn fellesskapets inntekter.  Ny teknologi legger nye premisser for måten vi lever livene våre på og hvilke forventninger vi har til samfunnet rundt oss.

Dagens unge vil i framtida ha andre forventninger og krav til det offentlige enn vi har i dag, særlig når det gjelder måten forvaltningen kommuniserer med innbyggerne på. Vi vet at tilfredsheten med det offentlige tjenestetilbudet er mye lavere blant unge enn blant eldre.

Det offentlige står foran fire viktige endringer:

  • Økt etterspørsel og økte krav
  • Nye teknologiske muligheter
  • Endret alderssammensetning i befolkningen
  • Reduserte petroleumsinntekter

Vi skal møte endringene offensivt. Det er den faglige og politiske arbeiderbevegelse som sammen har gått i bresjen og kjempet fram velferdsstaten vi kjenner den. Det er vårt felles ansvar å sørge for at den evner å fornye seg. Sammen skal vi fornye Norge!