Verdiskaping ved bruk av IT

 

Med forbehold om endringer under framføring:

Nylig gjennomførte bladet The Economist en scenarioundersøkelse om den politiske og økonomiske utviklinga i verden. 800 av verdens investorer og næringslivsledere deltok i undersøkelsen. Resultatet viste pessimisme blant lederne. Det var i og for seg ikke uventa. Det var imidlertid ett scenario om utviklinga som verdens bedriftsledere mener er både positiv - og sannsynlig. At internett vil bidra til raske politiske og økonomiske endringer globalt.

Kjære alle sammen. Dette kan kanskje fremstå som en avansert eller ny måte å si floskelen at ”Internett er kommet for å bli”. Jeg tror den illustrerer noe mer grunnleggende enn som så. Selv om vi skal ta sånne forventningsundersøkelser med en klype salt, så sier den noe om hvilken rolle IKT og Internett i dag har, både som plattform for deltakelse, innovasjon og produktivitet og som en egen næring. Den sier noe om potensialet som ligger i teknologiutvikling. Og den sier noe om at vi ennå har mye igjen å realisere. Det er store muligheter der ute.

Samtidig deler jeg noe av bedriftslederne bekymring for den politiske og økonomiske utviklinga. Gjeldskrisa i Europa er urovekkende. Norsk næringsliv og arbeidstakere i Norge vil ikke være uberørt om den økonomiske krisa brer om seg. Samtidig har vi her i landet også nasjonale utfordringer. Det blir stadig flere omsorgstrengende sett i forhold til yrkesaktive. De neste 50 åra venter vi at antall seniorer over 67 år vil øke fra dagens 600 000 til 1,5 millioner. Avaldsnes-funnet i Nordsjøen gir håp om fortsatt høye oljeinntekter i åra framover. Men vi kan ikke basere oss på at oljen skal finansiere morgendagens velferdssamfunn. Oljeinntektene våre vil ikke vare evig.

Disse utviklingstrekka forteller meg at vi må bruke ressursene våre på en smartere måte for å fremme konkurransedyktige og bærekraftige virksomheter, sikre sysselsetting og velferd. Regjeringa har flere initiativer som skal ruste oss for framtida. Her i dag vil jeg snakke om to av disse. Jeg vil snakke om regjeringaa arbeid med en digital agenda – en strategi for å fremme innovasjon og verdiskaping med IKT. Jeg vil også snakke om fornyingsarbeidet i offentlig sektor. Dette er også viktig i et næringsperspektiv.

IKT bidrar til verdiskaping
IKT endrer måten vi jobber på og fungerer som en katalysator for vekst og innovasjon. Bruk av internett, mobiltelefoner, nettbrett, datamaskiner og digital dokumentutveksling, setter fart i økonomien. En rapport fra konsulentselskapet McKinsey fra i år viser at Internett står for 3,4 prosent av bruttonasjonalproduktet i G8+-landene. IKT-bruk utgjør 21 prosent av produktivitetsveksten de siste fem årene. 75 prosent av denne effekten kommer i den tradisjonelle industrien. Under ministermøtet om eforvaltning i Poznan i forrige uke fikk jeg også vite at IKT er det eneste området hvor man kan vise til fortsatt vekst i Europa.

IKT og Internett bidrar til verdiskaping i samfunnet på flere måter. For det første gir IKT økt kvalitet og effektivitet på arbeid i mange virksomheter. Tenk hvilken effekt innføring av elektroniske regnskapssystemer har hatt i bedrifter rundt om i landet.

Videre er IKT en viktig driver for nye produkter og tjenester på mange felt. Her snakker vi om alt fra nettbaserte spill til fjernstyring av offshoreoperasjoner i Nordsjøen.

For det tredje tvinger bruk av IKT frem nye forretningsmodeller og en arbeidsdeling eller organisering som utnytter kapital og arbeidskraft på en bedre måte. Ta musikkbransjen for eksempel. Omfattende digitalisering og nye forretningsmodeller innebærer at verdien av musikk øker fordi den kan omsettes på flere plattformer.

Til sist bidrar IKT til å effektivisere samarbeidet mellom foretak. Denne produktivitetsveksten kan bidra til en økonomisk vekst, en vekst som er selvforsterkende over lengre tid. 

Gode forutsetninger
Hvordan vi bruker og utnytter IKT vil spille en avgjørende rolle for hvordan vi som samfunn møter de utfordringene vi ser, både globalt og nasjonalt. Dette gjelder offentlig sektor. Det gjelder for næringslivet. Og det gjelder det sivile samfunnet.

Som nasjon har vi gode forutsetninger til å møte utfordringene. Vi har en høy digital grunnkompetanse. Knapt noe land i Europa har flere eldre på nett. Vi har en offentlig sektor som ligger langt framme når det gjelder IKT-basert tjenesteutvikling. Og vi har en sterk IKT-bransje og et næringsliv med høy kompetanse og konkurranseevne.

Tenk nå også på den oppvoksende generasjonen. De som til stadighet går rundt med ”Internett i lomma”, og ikke kan tenke seg en annen tilværelse. Da kan vi også tenke som så at vi har egentlig ikke noe valg. Det er ikke så mye å lure på. Framtida er digital.

Som fornyingsminister er et av mine hovedanliggender å legge til rette for at vi utnytter informasjons- og kommunikasjonsteknologi på en måte som styrker verdiskaping og vår konkurranseevne.

Den digitale agendaen
Regjeringa har starta arbeidet med en strategi for innovasjon og verdiskaping. Gjennom denne strategien – regjeringas digitale agenda - ønsker jeg å klargjøre hvilke roller vi som politikere har på dette området. Hvilken vei vi skal gå. Og hvilke virkemidler vi skal bruke.

Men jeg er også opptatt av hvilke roller dere har, som beslutningstakere, som gjennomførere og som premissleverandører i både offentlig og privat sektor. For det er vi – vi mennesker - som spiller hovedrollen, ikke teknologien.

Jeg vet mange av dere er opptatt av at vi politikere ikke skal blande oss inn i utviklinga på en måte som virker konkurransehemmende eller stagnerer innovasjon og verdiskaping. Vi må kjenne vår besøkelsestid. Det er også viktig for meg som IKT-minister å sørge for at de innsatsene og tiltaka som vi fremmer faktisk spiller en viktig rolle i et nærings- og verdiskapingsperspektiv.  At vi retter inn virkemidlene der de trengs. Derfor har jeg lagt vekt på god dialog og innspill fra bransjen i dette arbeidet.

Innsatsområdene
Hvilke områder retter strategien seg mot? Så langt vet vi at vi trenger å se på infrastruktur og bredbånd. Vi skal tydeliggjøre bredbåndspolitikkens innretning og virkemidler. Vi skal skape økt forutsigbarhet for aktørene i markedet.

Vi ser på digitalt innhold og digitale forretningsprosesser. I følge EU vil utviklingen av et felles europeisk digitalt marked kunne gi en firedobling av salgsinntektene i sektoren for kreativt innhold. Det å ligge i front på dette området er viktig. Med en framtidsretta regulering, vil vi også kunne få økt internasjonal konkurransekraft. Derfor blir det viktig å legge til rette for gode vilkår for digitale forretningsprosesser og verdiskaping i norsk næringsliv og innholdsindustri. Dette er blant annet tema for det såkalte Digit-utvalget som jeg har nedsatt. Utvalget er leda av Torgeir Waterhouse, og skal levere innstillinga si 1. september neste år.

Videre er vi opptatt av å realisere intelligente, grønne løsninger for framtidas byer, for bygninger og transport.

Og vi er opptatt av helse- og omsorgsteknologi. Helse og omsorgsteknologi gir potensielt store muligheter for effektivisering og forbedring av omsorgstjenester. De gir grobunn for innovasjon, tjenesteutvikling og næringsvirksomhet. Samtidig får den enkelte pasient større personlig kontroll eller oversikt over egen helse.

Dette er noen av temaene strategien vil berøre. Samtidig ser vi på noen forutsetninger for innovasjon med og ved bruk av IKT i samfunnet, i det offentlige og i næringslivet.

Kompetanse er én forutsetning. Kompetanse for å delta i informasjonssamfunnet er noe som mange tar for gitt. Kravene endrer seg jo stadig. Hvilken rolle spiller vi som enkeltindivid for vår egen kompetanseutvikling på dette feltet? Hvilke virkemidler skal vi sette inn som virkelig monner? Hvem kan vi lære av?

Nasjonen og næringslivet trenger også avansert IKT-kompetanse. Dette for å sikre utviklingen av offentlige digitale tjenester, men også for at næringslivet skal ha de beste rammebetingelsene i et internasjonalt hvast marked.

Til sist, er sikkerhet, personvern og målrettet IKT-forskning viktig for å utvikle og gjennomføre tiltak på disse områdene. Det at vi kan hindre og fjerne misbruk på nettet er viktig for tilliten til alle nett-tjenester. Det er de unge som er blant de mest sårbare på nettet og kanskje de opplever mest misbruk. Derfor er jeg glad vi har løst videre drift av tjenesten slettmeg.no.

Den digitale agenda er også inspirert av det internasjonale samarbeidet vi har. EU lanserte som dere sikkert vet sin overordna digitale agenda for Europa. Flere land har fulgt opp med egne strategier. Sverige er ett av disse. IKT-Norge har invitert meg til Stockholm for å se nærmere på deres løsninger. Dette ser jeg fram til. Som nordisk samarbeidsminister kjenner jeg verdien av å lære av erfaringene fra våre naboland. 

Digital agenda vil bli en overordna strategi. Det betyr ikke at den ikke vil omhandle konkrete tiltak. Det vil den, for det er handling som gjelder. Men først og fremst vil den stake ut en kurs. Den vil si hvilke områder regjeringa vil jobbe strategisk med. Perspektivet dere trekker opp i dag er frem mot 2020. Vårt perspektiv når vi skriver denne strategien er noe kortere (fem-års-perspektiv).

Arbeidet med strategien foregår ikke i et vakuum, men gjennom dialog og innspill med berørte aktører, både fra næringsliv, akademia og fra enkeltpersoner. FAD og Abelia arrangerer 6. desember et seminar om kunnskapsbasert vekst og IKT, og 13. desember inviterer IKT-Norge og jeg til et samråd om digital agenda. Også Den Norske Dataforeningen har over lang tid vist seg å være en konstruktiv sparringspartner på dette området. Det setter jeg stor pris på.

Arbeidet foregår også i nært samarbeid med andre berørte departementer.

Fornying og digitalt førstevalg
Hva med fornyingsarbeidet? Den økonomiske situasjonen tvinger mange land til å gjennomføre store endringer i offentlig sektor. Heldigvis har situasjonen så langt ikke vært like dramatisk i Norge. Men mangel på ytre press gjør det krevende å få tilstrekkelig kraft i vårt arbeid med fornying. Vi utnytter for eksempel i dag ikke potensialet for digitalisering av forvaltningen. Dette til tross for at Norge er blant de landene i verden hvor størst andel av befolkningen har tilgang til og benytter pc og internett.

Innbyggerundersøkelsen, som Difi gjennomfører, viste at folk jevnt over er fornøyd med offentlige tjenester. Samtidig viste undersøkelsen at 58 prosent mener det offentlige sløser med ressursene. Hvis folk mener at det offentlige sløser, vil det bli vanskeligere å forsvare fellesskapsløsninger.

Som fornyingsdepartement skal vi sørge for at offentlig sektor skaper gode rammebetingelser for både verdiskapning og velferdsproduksjon. En sterk offentlig sektor er resultat av kontinuerlig forbedring, kompetente ansatte og godt samspill med innbyggere og næringsliv.

Regjeringa arbeider også for en god og sterk offentlig forvaltning som tilbyr nyttige tjenester levert på en effektiv måte. For å få til dette er det nødvendig med mer samarbeid og helhetstenkning i forvaltninga. Vi trenger økt fokus på fornying. Vi trenger å realisere et digitalt førstevalg.

Digitalt førstevalg betyr at offentlige tjenestene som hovedregel skal tilbys digitalt, ikke manuelt. Brukerne må aktivt velge manuelle løsninger hvis de foretrekker dette. Tjenester som er godt egnet for digitalisering er for eksempel innsending av søknader, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapporteringer.

Tjenester som krever brukernærhet vil ikke være omfattet av disse planene. De som ønsker et manuelt tjenestetilbud skal selvsagt få det. Dette er en forutsetning for arbeidet med digitalt førstevalg. Hel-digitaliserte tjenester bør først tilbys brukergrupper med gode forutsetninger for å ta dem i bruk, for eksempel næringslivet og yngre aldersgrupper. Allerede i dag ser vi at enkelte innbyggerretta tjenester som lånesøknader i Lånekassen og opptak til høyere utdanning i praksis bare tilbys digitalt.

Nye digitale arbeidsprosesser og nye tjenester vil kreve mer samordning og samvirke i offentlig sektor. Det vil utfordre tradisjonelle måter å organisere forvaltningas oppgaveløsning på, på samme måte som viktige deler av norsk næringsliv utfordres til å tenke i nye baner. Samarbeid og helhetstekning vil gjøre det mulig å produsere det samme omfanget av tjenester med mindre arbeidsinnsats. Dette bidrar til å lette finansieringa av velferdsordningene.

Jeg er klar over at vår bruk av teknologien kan utfordre personvernet og annen datasikkerhet. Vi må finne en god balanse mellom behovet for effektivisering og brukervennlighet på den ene sida og personvernet på den andre. Vårt departement forbereder nå ei stortingsmelding om personvern, hvor disse utfordringene vil bli løftet fram.

Kommunene må med
Det virkelig store løftet for digitalt førstevalg kommer når kommunesektoren spiller med. Kommunesektoren står som kjent for en stor del av folks møte med offentlig sektor. Rundt om i landet er det mange kommuner som har gått sammen om å løse IKT-oppgaver i fellesskap. Det interkommunale samarbeidet er verdifullt. Men sett under ett sitter kommunene i for stor grad på hver sin tue. Og mange strever med de samme problema.
Det pågår et arbeid mellom Fornyingsdepartementet, Kommunaldepartementet, KS og Difi for å finne svar på disse problemstillingene.

FAD har ansvaret for regjeringas IKT-politikk, og arbeidet med fornying og digitalt førstevalg. Samtidig er det viktig å være klar over at en stor del av det operative IKT-arbeidet skjer i de enkelte sektorene. Fagdepartementa har ansvaret. La meg her avslutningsvis bare trekke fram et eksempel på et sånt sektortiltak.

Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører nå et forprosjekt for planlegging av et omfattende IKT-moderniseringsprogram. Programmet skal gå over ca seks år og starter neste år. Programmet skal gi NAV nye IKT-systemer. Systemene skal bidra til en enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. De skal gi bedre tjenester for brukeren og bedre tjenester overfor sentrale samarbeidspartnere.

Dette programmet skal legge til rette for digitalt førstevalg, automatisering av saksbehandling og elektronisk informasjonsutveksling med samhandlingspartnere. Det vil bli laget nye moduler for blant annet uførepensjon, sykepenger og selvbetjeningsløsninger. Det vil bli økt automatisering av vedtaksbehandling. Og fellesløsninger vil komme på plass på tvers av offentlig sektor.

Prosjektet er svært omfattende. Det vil koste flere milliarder kroner. Det må derfor planlegges godt og gjennomføres gradvis med god styring og kontroll. Her vil det også være viktig at Arbeids- og velferdsetaten følger felleskravene i staten på IKT-området, som FAD har utviklet. Da vil vi også kunne oppnå et enklere og mer effektivt samspill mellom NAV, kommunene og andre etater. Ja, med sin tyngde kan sånne store prosjekter også bidra til enklere samspill mellom staten og kommunesektoren mer generelt.

Avslutning
Jeg sa innledningsvis at jeg deler noe av den pessimismen næringslivsledere viser. Men jeg har stor tro på hvordan vi møter disse utfordringene.

Norge er et høykostland. Med vår åpne, eksportdrevne økonomi er vi sårbare. Derfor gjelder det nå - kanskje mer enn noen gang før - at vi makter å hente ut gevinstene som ligger i innovativ og smart bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi  - både i næringslivet og i offentlig sektor. Vi må få mer verdiskaping, mer innovasjon og en grønn, inkluderende samfunnsutvikling og økonomi. Dette er utgangspunktet for vår digitale agenda – som jeg håper flere av dere kan dele, bidra til å utvikle og ta del i. Eller sagt på en annen måte (med henvisning til spørsmålet som dere stiller på nettsiden for konferansen) ”spør ikke hvordan informasjonssamfunnet påvirker deg – men hvordan du påvirker informasjonsamfunnet”. 

Tusen takk for invitasjonen til å delta på årets konferanse. Takk for spennende foredrag til dere som har vært her før meg. Jeg ser fram til å tilbringe ettermiddagen (og kvelden) sammen med dere.