YS-konferansen 2011

En sterk offentlig sektor er resultat av kontinuerlig forbedring, kompetente ansatte og godt samspill med innbyggere og næringsliv. Regjeringen jobber kontinuerlig med fornying av offentlig sektor, sa fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud da hun innledet om den politiske situasjon i Norge på YS-konferansen 2011.

Med forbehold om endringer under fremføring:

Det er spennende temaer dere har på dagsorden i år, og jeg er glad for å få muligheten til å snakke med dere om viktige saker i mitt og regjeringas arbeid.

Vi har en overordna og viktig ambisjon som er førende for regjeringas arbeid: Arbeid til alle er jobb nummer en. Norge skal ha den laveste arbeidsledigheten i Europa. For å få til dette må vi øke verdiskapningen i hele landet

I tillegg skal vi også forsvare, fornye og forbedre ett av verdens beste velferdssamfunn.

Statsbudsjettet for 2012 er derfor et er stramt budsjett, og vi har sagt nei til mange gode forslag. Det viktigste er likevel hva vi sier ja til: Å holde orden i eget hus og føre en økonomisk politikk for vekst, verdiskapning og arbeid.

Den økonomiske situasjonen
Det er nå tre år siden finanskrisen brøt løs. Lehman Brothers gikk konkurs i september 2008. Finansmarkedene stoppet nærmest å fungere, og verdensøkonomien opplevde det sterkeste tilbakeslaget siden annen verdenskrig. Vi klarte å dempe fallet i Norge. Fordi vi møtte det med handling. Med massive tiltak. Høyrepartiene sa først at vi gjorde for mye. Så sa de at vi gjorde for lite for sent.  Men tiltakene kom i rett tid. Og de var sterke nok. Også andre land gjorde sitt beste for å redusere skadevirkningene. Men det har kostet.

Nå er vi der igjen. Både i Europa og USA har ledigheten steget til svært høye nivåer.  I Europa er arbeidsledigheten nå på nesten 10 prosent. Nesten hver tiende er ledig. Mens de fleste statene for tre år siden hadde penger å bidra med når bankene vaklet, er situasjonen i dag en annen. Vi ser det i nesten hele Europa. Statsministeren og finansministeren uttrykker bekymring. Med god grunn.

La meg dele litt med dere, det bakteppet for statsbudsjettet som Jens og Sigbjørn har tegna for oss: Tallene for utviklingen i internasjonal økonomi var gode på vårparten 2011. Etter at Revidert nasjonalbudsjett 2011 ble lagt fram, har ny informasjon om utviklingen pekt i negativ retning. I USA viser nye tall en overraskende lav vekst i produksjonen i første halvår. Anslaget for veksten i USA justeres nå betydelig ned både for i år og neste år. Også i Europa var tallene for 2. kvartal relativt svake. Uroen i finansmarkedene og tiltakende usikkerhet peker i retning av avdempet vekst i euroområdet framover. I Sverige også, der gjeninnhentingen har vært rask etter finanskrisen, justeres vekstanslagene nå ned.

Usikkerheten er stor. Hvordan blir framtida? Hvordan vil verden se ut om noen uker? Spriket mellom den norske situasjonen med stor handlefrihet og resten av verden er tilsvarende. Vi er likevel ikke på noen måte upåvirket av hva som skjer i verdensøkonomien. Norge er et lite land, som i veldig stor grad er påvirket av hva som skjer rundt oss. Vår økonomi er utsatt for konkurranse fra utlandet. Det vil stille oss overfor store utforringer dersom situasjonen på verdensmarkedet skulle forverre seg. Vi styrker beredskapen for en endret og en svært krevende situasjon. Vi har en sterk økonomi til å møte en slik utfordring.

Tre år etter den første krisa er vi altså på vei inn i en ny global økonomisk krise. Situasjonen i Europa er meget alvorlig. Våre samarbeidsland og handelspartnere er rammet. I 2008 handlet det om å redde bankene. Nå handler det om å redde land. Det er enda mer alvorlig. Norge kan ikke lukke øya for dette. Vi må følge med og være beredt til å ta grep. Statsbudsjettet er eksempel på det.

Lønnsoppgjøret til våren
I budsjettet anslår vi at arbeidsledigheten til neste år vil ligge på om lag 3,3 prosent, hvilket er det samme som for i år. I internasjonal sammenheng er det svært lavt. Prisstigningen er lav og gjennom flere år har vi hatt en god vekst i kjøpekraft. Veksten i bruttonasjonalproduktet har tatt seg opp igjen etter fallet som fulgte av finanskrisen i 2008 – 2009. Det er derfor ingen overdrivelse å si at det ikke noen umiddelbar krisestemning i Norge.

Verden omkring oss er annerledes. Hellas, Italia, Spania, Portugal, Irland og mange flere sliter med stor statlig gjeld og en vaklende banksektor. Dette slår nå ut i høy arbeidsledighet, lavt aktivitetsnivå og sosial uro i disse landene. Norge er som nevnt ikke upåvirket av dette. Lavere aktivitetsnivå internasjonalt fører til lavere etterspørsel generelt noe som har konsekvenser for vår eksportrettede industri. Mer spesielt vil det kunne føre til lavere etterspørsel etter olje, synkende oljepriser og lavere oljeinntekter for Norge. 

Hvordan utviklingen framover vil bli er svært usikkert. Faren for at det kan gå vesentlig dårligere internasjonalt er reell. Dette tar vi høyde for i den økonomiske politikken og i budsjettet. Det blir krevende, men helt nødvendig. Mens det nå går tilsynelatende bra hos oss må vi forberede oss på en helt annen og vanskeligere situasjon.

Dette vil naturligvis få konsekvenser for vårens lønnsoppgjør. Det er avgjørende at vårens lønnsoppgjør er tilpasset den usikkerheten vi har internasjonalt. Det betyr at det er nå er viktigere enn på lenge at det er de konkurranseutsatte næringene, og da særlig industrien, som legger rammene for lønnsveksten. Ikke minst gjelder det for offentlig sektor, både fordi den lett blir retningsgivende for andre, men også fordi den utgjør om lag tredjeparten av arbeidsmarkedet. Jeg har stor tro på at organisasjonene i arbeidslivet, inkludert YS, er seg sitt ansvar bevisst og legger frontfagsmodellen til grunn også i neste års oppgjør. Det blir et viktig oppgjør, som må gjennomføres med et alvorlig bakteppe.

Fornying er nødvendig
Snakker vi om Norge og det norske samfunnet, er det mye vi kan glede oss over. Vi har:

• små (inntekts)forskjeller,
• høy tillit,
• lite konflikt,
• betydelig omstillingsevne i arbeidslivet,
• lav korrupsjon,
• og ikke minst en velfungerende offentlig sektor

De siste åra har utviklingen av offentlig sektor vært positiv. 94 prosent av de som har svart på innbyggerundersøkelsen er fornøyd med å bo og leve i Norge. I trontalen ble det lagt vekt på at regjeringas politikk er basert på en ambisjon om at vi skal forsvare, fornye og forbedre et av verdens beste velferdssamfunn. Samtidig skal vi ikke la oss blende av dette. Det er for mange områder som har stort forbedringspotensial. Folks tillit til offentlig sektor varierer, eksempelvis svarer 58 prosent i innbyggerundersøkelsen at det offentlige sløser med ressursene. Tenk litt på det, hele 58 prosent mener vi sløser! Sånn kan det ikke være.

Utfordringene vi står ovenfor er store

• Den årlige produktivitetsveksten er for lav. Vår vekst er 0,4 prosent, sammenlignet med gjennomsnittet i OECD, som er 0,9 prosent.
• De få studiene av tidsbruk som er gjort i Norge viser at mye tid går med til administrasjon. For eksempel bruker politiet over 17 prosent av tiden på administrative oppgaver, og det samme gjør de vitenskapelige ansatte i universitets- og høgskolesektoren.
• De administrative kostnadene for næringslivet knyttet til innrapportering til det offentlige er ikke redusert fra 2006 til 2009.
• Vi faller på internasjonale rankinger over de beste e-forvaltningslandene – bare en tredjedel av offentlige tjenester er elektroniske.

De eksemplene jeg har kommet med nå viser at det er et tydelig behov for endinger i og fornying av offentlig sektor. Dette gjelder selvsagt ikke bare i Norge. Den økonomiske situasjonen tvinger mange land til å gjennomføre store endringer i offentlig sektor. Situasjonen så langt har ikke vært like dramatisk i Norge, noe som selvfølgelig er bra. Men mangel på ytre press gjør det krevende å få tilstrekkelig kraft i arbeidet med fornying. I andre land blir de tvunget til å gjennomføre ulike tiltak. Vi kan gjøre de riktige tingene nå, før vi tvinges til å gjøre ting vi ikke ønsker.

Vi utnytter for eksempel i dag ikke potensialet for digitalisering av forvaltningen til tross for at Norge er blant de landene i verden hvor størst andel av befolkningen har tilgang til og benytter pc og internett. Digitalisering av forvaltningen vil gi gevinster i form av økt effektivitet, økt brukerretting og samordning for brukerne. Jeg vil komme tilbake til det.

Som fornyingsminister skal jeg sørge for at offentlig sektor skaper gode rammebetingelser for både verdiskapning og velferdsproduksjon. Vi har som sagt en stor og sterk offentlig sektor i Norge. Dette er resultat av bevisste politiske valg, og er fundamentet for velferdssamfunnet vårt. En sterk offentlig sektor er resultat av kontinuerlig forbedring, kompetente ansatte og godt samspill med innbyggere og næringsliv. Regjeringen jobber kontinuerlig med fornying av offentlig sektor.

Før jeg går nærmere inn på de tre måla vi har satt oss for fornyingsarbeidet, vil jeg understreke at fornyingsarbeidet har pågått så lenge denne regjeringa har vært i posisjon. I går var det seks år, og mye er oppnådd, mye er gjort.

Fornyinga handler nemlig om mange små tiltak og om store reformer. Begge deler er viktig. Alle bekker små… blir som dere vet til en elv som renner ut i et hav! Pensjonsreform kjenner dere godt. Den er et viktig fornyingstiltak. Samhandlingsreformen settes i verk ved nyttår. Det er viktig fornyingsarbeid. Det jobbes med en uførerform. I politiet har de sin store resultatreform. Jeg kunne nevnt flere og mange eksempler, men stopper der.

I fornyingsarbeidet har vi satt os tre mål:

1: Vårt første mål er at vi vil ha mer kvalitet og effektiv ressursutnyttelse i offentlig sektor. Ressursbruken har på mange områder økt, og det er potensial for mer effektiv ressursbruk. Folk må ha tillit til at ressursene brukes effektivt. Stikkord her er mer velferd og mindre administrasjon.

Informasjon om kvalitet og brukeroppfatninger skal være viktige drivkrefter i fornyingsarbeidet. Vi har allerede innbyggerundersøkelsen på sentralt hold, og det gjøres brukerundersøkelser mange steder. Dette er viktig arbeid, og det bør styrkes.

Det rapporteres mye inn til oss i staten, og vi har et stort datagrunnlag fra offentlig sektor som kan analyseres for å finne ut hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Bruker vi dette til endring?
Vi ser også at betydelig og økende andel av utgiftene i offentlig forvaltning går med til kjøp av varer og tjenester. Vi har satt i gang et arbeid for å redusere kostnadene ved offentlige anskaffelser, blant annet ved å se om regelverk kan forenkles.

Administrative støttefunksjoner som for eksempel IKT-drift og økonomiforvaltning må bli mer effektivt drevet. Vi har satt i gang et arbeid med sikte på å effektivisere støttefunksjonene i staten. Jeg mistenker at vi bruker mye penger på å etablere helt parallelle kompetansemiljøer. Kanskje noen skal få bli veldig gode i en oppgave, og heller gjøre det for mange?
Vi må også bli mer proffe til å gjennomføre prosjektene våre. Jeg ser selv at investeringer i informasjonsteknologi er et område med potensial for å realisere gevinster for det offentlige.

2: Det andre målet for fornyingsarbeidet er godt møte for innbyggere og næringsliv med offentlige myndigheter. Offentlig sektor må være så god at folk ønsker offentlige løsninger

Regjeringens mål er at innbyggerne og næringslivet skal møte en oversiktlig og effektiv forvaltning. Kvaliteten på tjenestene skal være god, og saksbehandlingen korrekt. Vi vil skape en forvaltning som tar utgangspunkt i brukerbehovene, og som løser oppgavene sine i henhold til dette. De ulike etatene skal samarbeide for å løse sektoroverskridende saker og samordne rapporteringskrav og tidsfrister. Innbyggerne skal motta tjenester av høy kvalitet, og saksbehandlingen skal være korrekt.

Språket i forvaltninga må tilpasses den som mottar informasjonen. Det er langt mer effektivt at forvaltningen utformer nettsider og skjemaer og skriver brev som innbyggerne forstår umiddelbart, enn det motsatte. Dette vil redusere behovet hos innbyggerne for å ta ytterligere kontakt med saksbehandler. Klar lovtekst er særlig viktig, fordi lovspråket forplanter seg til alle dokumenter som baserer seg på lovteksten. 

En illustrasjon på hva vi snakker om her: Lov om folketrygd
1 lov
238 forskrifter
1223 brev, høringer, rundskriv, veiledninger, brosjyrer osv. bare på regjeringen.no.
I tillegg kommer alle skjemaer, brev og informasjonsskriv hos NAV basert på loven om folketrygd. Mange tusen dokumenter til sammen.

Vi i FAD har et stempel (ta med stempelet og vis det fram). Jeg bruker dette og sender tilbake dokumenter til avdelingene hos meg når det er vanskelig å forstå. Vi må jobbe litt med språklige pisker og gulrøtter i dette arbeidet, tror jeg. For at oppmerksomheten holdes oppe. Dette er jo et arbeid som må foregå over tid. Og vi blir kanskje bedre og klarere – men dette blir vi aldri ferdige med. 

3: Det tredje målet for fornyingsarbeidet er et digitalt førstevalg.

Digitalt førstevalg betyr at tjenestene skal tilbys digitalt, og at man aktivt må velge manuelle løsninger hvis man foretrekker det. Det betyr at tjenester som er godt egnet for digitalisering er for eksempel innsending av søknader, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapporteringer. Dette gjelder selvsagt ikke tjenester som krever brukernærhet, og opprettholdelse av et manuelt tjenestetilbud til brukere som ikke kommuniserer digitalt, må være et underliggende premiss for utviklingen. Men gradvis bør flere tjenester i prinsippet kun tilbys digitalt. Hel-digitaliserte tjenester bør først tilbys brukergrupper med gode forutsetninger for å ta de i bruk, som næringsliv og yngre aldersgrupper. Allerede i dag ser vi at enkelte innbyggerrettede tjenester som lånesøknader i Lånekassen og opptak til høyere utdanning i praksis bare tilbys digitalt.

Og la det være sagt, jeg er klar over at vår bruk av teknologi kan skape utfordringer knyttet til personvern og annen datasikkerhet. Samtidig må vi finne en god balanse mellom behovet for effektivisering og brukervennlighet på den ene siden og personvern på den andre. Jeg forbereder derfor nå en stortingsmelding om personvern, hvor disse utfordringene vil bli løftet fram.

Ny teknologi har gitt betydelige muligheter for kvalitetsheving og effektivisering av tjenester for brukerne. Gjennom gode digitale tjenester blir forvaltningen mer tilgjengelig når informasjon og tjenester kan benyttes når som helst. Digitale tjenester bidrar til en mer åpen forvaltning og gir innsyn i saksbehandling og informasjon som det offentlige har registrert. Når tjenestene ligger tilgjengelig på nettet sparer brukerne tid sammenliknet med å møte opp på et kontor eller sende papirsøknader. Teknologien gjør det mulig for forvaltningen å dele informasjon så brukerne slipper å levere samme informasjon flere ganger.

Digital tjenester og digital samhandling frigjør tid i forvaltningen som tidligere er brukt på dataregistreringsarbeid, saksbehandling og rapportering. Frigjort tid kan hentes ut i raskere saksbehandlingstid og eller brukes på andre offentlige oppgaver som krever tilstedeværelse og personlig kontakt. Økt digitalisering vil tilrettelegge for miljøgevinster gjennom reduksjon av brevpost.

Vår ambisjon er at Norge skal være blant de aller fremste i verden når det gjelder digitalisering av offentlige tjenester.  Alle søknader og brev, all rapportering, alle beskjeder og meldinger skal i utgangspunktet være digitale. Brukerne skal få innsyn i saksinformasjon og saksgang gjennom digitale tjenester og skal slippe å ringe eller møte opp personlig hvis det ikke er nødvendig.  I dag er det fortsatt slik at mesteparten av skriftlig kommunikasjon mellom innbyggere og forvaltningen skjer på papir.

Arbeidet vårt med digitalt førstevalg tar inn over seg at bruk av IKT bidrar til økonomisk vekst, innovasjon og jobbskaping. Og det er det vi trenger i tider som dette, hvor hele Europa roper etter disse tre tingene.

Trepartssamarbeidet – Den norske modellen
Jeg ser at dere i morgen skal snakke om den norske samfunnsmodellen etter 2013 og hva det vil si for trepartssamarbeidet dersom det skulle bli et regjeringsskifte. Sett fra min ståsted er jo premisset for problemstillingen dere tar opp her uaktuell, men likevel: Problemstillingen er interessent og jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til den.

Den norske samfunnsmodellen består av flere elementer. Et av dem er trepartssamarbeidet. Dette er et samarbeid som har røtter tilbake til tidlig etterkrigstid. Det består av noen institusjonelle organer så som Kontaktutvalget, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og flere andre. Dette er organer hvor partene i arbeidslivet og myndighetene har kunnet komme sammen for å drøfte ulike spørsmål. I mange tilfeller kommer en også fram til felles virkelighetsbeskrivelse og standpunkt. Og, det er viktig, det er organer som har fungert under ulike regjeringer. Selv om vi fra Arbeiderpartiet vil si at de fungere nå særlig godt med oss i regjering, så er de en del av det norske samfunnssystemet og slik sett uavhengig av regjeringer.

Samtidig består også den norske samfunnsmodellen av de velferdsordningene vi omgir oss med. Ordninger som blant annet skaper trygghet for inntekt dersom vi faller ut av arbeidslivet, og som inneholder tiltak for føre oss tilbake til arbeidslivet dersom det er det beste. Mange forskere har pekt på at den norske velferdsstaten har vært et avgjørende virkemiddel for å lette omstillinger i næringslivet nettopp ved at tryggheten for inntekt ligger i bunn selv om vi midlertidig faller ut av arbeidslivet. Da er det interessent å merke seg at vi bare for noen måneder siden hadde en lang mediedebatt om hvem som skulle ha æren for den norske velferdsstaten. Her har jeg nok et enda klarere standpunkt til fars – og moderskapet enn når det gjelder trepartssamarbeidet, men det er ikke det viktige. Det viktige er at alle ville stå bak det og ta ære for det.

Betyr dette at det ikke har det noen betydning hvem som sitter i regjering? Selvsagt har det, og jeg er rimelig sikker på at en regjering der Arbeiderpartiet er med vil være en bedre samarbeidspartner for arbeidstakerorganisasjonene enn en regjering der vi ikke er med. Rammeverket for trepartssamarbeidet og hovedstrukturene i velferdspolitikken tror jeg likevel det er bred politisk enighet om. Et eksempel på forskjeller er imidlertid den diskusjonen vi har hatt om lovfestede minstelønninger contra allmenngjøring av tariffavtaler. Jeg er overbevist om at et system med minstelønninger vil føre til en todeling av arbeidsmarkedet og derigjennom skape et press på selve tariffavtalesystemet. Det ønsker jeg ikke. Tariffavtalesystemet er en bærebjelke for å sikre et ryddig arbeidsliv og vi må forsterke dette, ikke svekke det.

Arbeidslivsmeldingen
Et annet godt eksempel på at en regjering med Arbeiderpartiet er bra for dette landet, er Arbeidslivsmeldingen, eller som den heter ”Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv”

La oss første slå fast at det er 2,6 millioner som går på jobb i Norge. De aller fleste har gode arbeidsvilkår, vi har høy sysselsetting og lav ledighet. Og i de siste 15 -20 åra er en stadig mindre andel av arbeidstakerne utsatt for negative arbeidsmiljøbelastninger.
Norsk arbeidsliv er i hovedsak velorganisert. De aller fleste er fast ansatt, har skriftlig arbeidsavtale, 2 av 3 jobber vanlig dagtid og har ikke fleksitid, og et flertall av arbeidstakerne er organiserte og omfattet av tariffavtale.
Partssamarbeidet er en grunnplanke i den norske samfunnsmodellen, det fungerer godt og er sentralt for å løse de store hovedutfordringene i arbeidslivet.
Bildet er altså bra, med to viktige unntak:
1. Mange useriøse virksomheter i enkelte bransjer
2. Høyt sykefravær i deler av arbeidslivet

I tillegg kommer faren for at useriøsitet og sosial dumping skal bre om seg i det norske arbeidslivet og svekke den utjevnende arbeidslivsmodellen vår og grunnlaget for et effektivt næringsliv.
Da Arbeidsministeren la fram meldingen satte hun opp følgende punkter som vårt svar på utfordringene:

• Forsterket medvirkning og partssamarbeid.
• Bransjeretting av innsatsen.
• Aktiv gjennomføring av IA-avtalen.
• Større ansvar, særlig for store og mellomstore arbeidsgivere, til å bidra til et seriøst arbeidsliv.
• Sterkere offentlige tilsyn.
• Mer kunnskap om arbeidslivsspørsmål og HMS.
• Fortsatt stor oppmerksomhet mot sosial dumping.
• Arbeid med særskilte HMS-utfordringer, som nattarbeid og kjemikalieeksponering.

Mange innenfor opposisjonen på Stortinget, ja det er den som i deres hypotetiske problemstilling skulle overta regjeringsmakta i 2013, har markert seg tungt når det gjelder fleksibilitet i arbeidstidordninger som avviker fra de alminnelige arbeidstidsreglene. Arbeidstid henger nøye sammen med lønn. Ubekvem arbeidstid, skiftarbeid og lange arbeidsdager er tradisjonelt kompensert gjennom kortere arbeidstid eller ulike tillegg. Arbeidsmiljøloven gir også uttrykk for et ønsket velferdsnivå, og det er i utgangspunktet ikke urimelig at det kreves kompensasjon for å etablere avvikende ordninger.

I meldingen foreslår vi derfor ikke endringer i eksisterende arbeidstidsreguleringer. Dagens lovgiving gir adgang til utstrakt fleksibilitet, og store avvik fra de alminnelige bestemmelsene kan avtales. Så store avvik krever likevel en ”sikkerhetsventil” for å hindre for store belastninger på den enkelte ansatte. Denne ligger nå hos de sentrale fagforeningene. Dette er ikke alle enige i, og det er i realiteten dette denne debatten dreier seg om; hvorvidt man ser fagbevegelsen som en viktig, nødvendig og ansvarlig medspiller i utviklingen av den norske velferdsmodellen. Skulle dere være i tvil, la meg være tindrende klar: Det gjør Arbeiderpartiet og denne Regjeringen.

Arbeidslivsbarometeret – Norsk Arbeidsliv 2011
Jeg har tittet gjennom Arbeidslivsbarometeret. Det er et interessant arbeid dere i YS satte i gang og som dere nå har gjennomført i 3 runder. Det at vi kan se tall over tid gjør at vi kan observere endringer og vinne nyttig læring. Det er nyttig for dere og jeg ser at også vi i Regjeringen – og særlig jeg som sentral arbeidsiver i staten - kan ha nytte av funnene og vurderingene i barometeret.

Jeg er godt fornøyd med at barometeret gir støtte til Arbeidslivsmeldingens hovedpunkt om at vi har et godt arbeidsliv i Norge.

Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til funn og vurderinger fra tre av de fem temaområdene – det er funn som jeg er glad for, funn som jeg utfordres av og det er funn som jeg mener dere må ta på alvor.

Jeg er glad for at barometeret under området ”Arbeidsvilkår, stress og mestring” viser fremgang, både i 2010 og i 2011 og ligger på et høyt nivå. Det slås fast at mange har meningsfulle og lærerike jobber. Både opplevde mestring og mulighetene for utvikling er gode. Samtidig kan arbeidslivet tidsmessig være krevende og føre til stress og vanskeligheter mellom å balansere hensynene til jobb, familie og fritid.

Jeg utfordres av at andelen kvinner som tjenere over grensen på 410.000 som dere har satt bare er på bare 37 % mens den for menn er 72 % og av funnet om at det er en negativ utvikling i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn sammenlignet med andre land. Vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge. Det er en stor utfordring å gjøre noe med det. Regjeringen la i våre frem Stortingsmeldingen; ”Likestilling for likelønn”. Vår ambisjon er å følge opp denne og gjennomføre tiltak som kan bidra til å bøte på situasjonen og bidra til økt likestilling og mer likelønn. 

Jeg regner med at dere er på vakt og tar på alvor at temaområde ”Fagforeningenes legitimitet” viser tilbakegang. Den forklares med at holdningene til fagforeningene blant norske arbeidstakere er noe mindre positiv. Fagforeningene har en svært viktig rolle i norsk arbeidsliv. Det er viktig at legitimiteten holdes høy og gjerne styrkes ytterligere.

Å skape et godt arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsliv
Som dere vet, gjelder den nye IA-avtalen ut 2013. Avtalen er også viktig i forbindelse med vår store ambisjon om alle i arbeid. Dere kjenner avtalen godt. I mange sammenhenger oppfattes IA- arbeidet som om at det kun handler om å redusere sykefraværet. Men avtalen handler om så mye mer. De tre delmålene står fast:

• Vi skal redusere sykefraværet.
• Vi skal øke andelen funksjonshemmede med jobb.
• Vi skal legge til rette for at seniorer kan stå lenger i arbeid.

For å få en god gjennomføring av IA-avtalen må vi jobbe med alle tre delmåla. Da vil vi se at de faktisk utfyller hverandre. At de skaper et godt arbeidsmiljø som gagner alle.

Jeg var til stede på Colosseum kino da partene i arbeidslivet lanserte inkluderende. no.  Dette er spennende - en ny måte å drive opplæring og utvikle samarbeidet om IA-arbeidet på arbeidsplassen. Nå må vi ut og få flest mulig til å ta det i bruk og skape en ny giv. Adressen er www.inkluderende.no – bruk den!

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne- delmål 2
Gjennom IA-arbeidet har regjeringen hatt som mål å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Målet er ikke nådd. 78.000 funksjonshemmede som ikke er sysselsatt sier at de ønsker arbeid (SSB 2. kvartal 2011). Det er en tragedie for den enkelte og for samfunnet betyr det at vi ikke får nytte av deres innsats og arbeidsevne. Derfor har Regjerningen lansert en Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.

Det er særlig bekymringsfullt at så mange unge med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidsmarkedet. Derfor er strategien spesielt rettet mot unge under 30 år.

Overgangen mellom utdanning og arbeid er høyt prioritert i strategien. Gjennom jobbstrategien skal hindringer som kan gjøre det vanskelig for funksjonshemmede å komme i jobb reduseres.

 
De viktigste tiltakene i 2012 er:

• Regjeringen vil styrke den arbeidsrettede innsatsen, og knytter 500 tiltaksplasser i 2012 til jobbstrategien. 
   
• Regjeringen foreslår å bevilge 25 mill. kroner til et nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd til arbeidsgiver, som er tilpasset målgruppen i strategien. Tilskuddet skal dekke dokumenterte utgifter ved tilrettelegging av arbeidsplassen.
   
• For å sikre god oppfølging av jobbstrategien kreves personell som kan jobbe målrettet med denne. Det opprettes derfor egne prosjektleder- eller koordinatorstillinger i hvert fylke, og i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Behovs- og arbeidsevnevurderinger vil være en viktig oppgave for disse. 
   
• Videre opprettes arbeidslivscoacher i hvert fylke, som blant annet skal støtte arbeidsgivere som møter utfordringer knyttet til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. 
   
• Allerede i dag har vi en forsøksordning der personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser får hjelp av en assistent som gjør det praktisk mulig for den enkelte å fungere i arbeidslivet. I 2012 styrkes ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 mill. kroner.

Når jeg snakker med statlige ledere og tillitsvalgte om dette understreker jeg at vi må ta inn over oss at gode søkere også finnes blant personer med nedsatt funksjonsevne. Vi må skille mellom funksjonsevne og arbeidsevne. Vi må innse at mange kan få full arbeidsevne om de får noe tilrettelegging.  Vi skal bli enda bedre til å rekruttere mangfoldig.

Derfor har vi tidligere i år lansert et traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne. Det kom inn over 450 søknader. Trainee-programmene gir nyttig arbeidserfaring i trygge rammer. Men programmene gir også en viktig mulighet for virksomhetene til å utvikle personalarbeidet. De gir verdifulle impulser og erfaringer som vi alle kan lære av. De virksomhetene som har deltatt tidligere, sier at de er overrasket over hvor lett det egentlig var å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne, kunne ta hele arbeidsevnen sin i bruk.