Statsråd Aasruds innlegg i høring om 22. juli-redegjørelsene

Sjekkes mot fremføring

 

Jeg takker for anledningen til å redegjøre for komiteen i denne saken.

22. juli 2011 vil alltid være en påminnelse om at vi skal gjøre det vi kan for å unngå slike hendelser.

La meg først si noe om ansvar.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (heretter FAD) har ansvar for forebyggende objektsikkerhetsarbeid for felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet, og for departementsbygninger utenfor kvartalet. Unntaket er Forsvarsdepartementet, og etter terrorhandlingen, også de midlertidige kontorene for Statsministerens kontor. I utføringen av dette ansvaret ivaretar Departementenes servicesenter, DSS, og Statsbygg viktige oppgaver. Dette er mitt ansvar som statsråd.

Sikkerhetsprosjektet ble startet under regjeringen Bondevik. Mitt departement fikk høsten 2004 ansvaret for å gjennomføre de delene av sikkerhetsprosjektet som dreide seg om fysiske og tekniske sikringstiltak i regjeringskvartalet og for departementsbygninger utenfor regjeringskvartalet, med unntak av Forsvarsdepartementet. Dette ble kalt sikringsprosjektet, og stenging av Grubbegata var ett av tiltakene.

Det er et sentralt spørsmål om Grubbegata kunne vært stengt tidligere.

Det hadde vært jobbet med sikringsprosjektet i FAD i fire år da jeg tiltrådte i oktober 2009. Prosjektet besto av 197 enkelttiltak, de fleste var gjennomført eller under gjennomføring. Status for Grubbegata var at det fortsatt gjensto politisk behandling i Oslo kommune. Reguleringsplanvedtaket fra 2008 ble gjort betinget av en bebyggelsesplan, som planmessig har samme status som en reguleringsplan. I tillegg hadde Oslo kommune krevd en endring i reguleringsplanen fra 2008. Endringsvedtaket var påklaget av OBOS. Klagen ble avslått av Fylkesmannen i februar 2010.

Arbeidet med å stenge Grubbegata kunne likevel ikke startes før bebyggelsesplanen var politisk vedtatt, og igangsettingstillatelse var gitt. Statsbygg fulgte under hele planprosessen opp saken overfor Oslo kommune. I april 2010 purret Statsbygg skriftlig, og i mai samme år muntlig, på den politiske behandlingen av bebyggelsesplanen. Bebyggelsesplanen ble vedtatt av kommunen i juni 2010. Vedtaket ble meddelt Statsbygg to måneder senere. Statsbygg sendte søknad om igangsettingstillatelse tre uker senere. Tillatelse til å sette i gang arbeidene med Grubbegata ble gitt av Oslo kommune 29. oktober 2010.

Spørsmålet er: Kunne arbeidet med å stenge Grubbegata vært gjort raskere etter 29. oktober 2010?

I oktober 2010 pågikk det gravearbeider i regi av kommunen i Thor Olsens gate, som ligger bak Deichmanske bibliotek. Grubbegata var avlastningstrasé for trafikken i Thor Olsens gate mens disse arbeidene pågikk. Det fysiske arbeidet med å stenge Grubbegata startet i februar 2011, etter at arbeidene i Thor Olsens gate var ferdigstilt. Samtidig pågikk arbeid med sperretrinn i Akersgata og en rekke andre steder rundt regjeringskvartalet.

Arbeidet med å etablere sperretrinn i Grubbegata og gjennomføre tiltakene som ble fastsatt i bebyggelsesplanen startet februar 2011. Det skulle være ferdig i september-oktober 2011.

Før gravearbeidene startet i Grubbegata var det avholdt befaring, blant annet for å påvise hvor kabler var lokalisert. Straks etter at gravearbeidene i Grubbegata startet i februar 2011, fant man likevel kabler. Arbeidene måtte prosjekteres om, og for å følge opp dét, måtte Statsbygg innhente ny tillatelse fra Oslo kommune som gateeier. I mellomtiden fortsatte arbeidet med andre deler av prosjektet.

Møteleder, som det framgår var det sammensatte årsaker til at arbeidet med stenging av Grubbegata tok tid.

Stenginga av Grubbegata bestod av tre ulike tiltak:

1. Stenging ved Deichmanske bibliotek
2. Stenging ved G-blokka (Finansdepartementet).
3. Ombygging av innkjøringen til garasjeanlegget mellom Møllergata 17 og 19.

Arbeidene knyttet til stenging ved Deichmanske bibliotek, og ombyggingen av innkjøringen til garasjeanlegget, var ferdigstilt i juni-juli 2011. Samtidig fortsatte arbeidene ved Finansdepartementet. Våren 2011 ble det her, det vil si i krysset mellom Grubbegata og Apotekergata, skiltet med innkjøring forbudt. Grubbegata var, fra Høyesteretts plass og nordover, på det tidspunktet eneste ferdselsåre inn til byggeplassen.

En midlertidig fysisk stenging av Grubbegata i anleggsperioden ble ikke vurdert. Anleggsmaskiner måtte ha tilgang. Det var på det tidspunktet heller ingen ny trusselvurdering fra politiet som tilsa at det skulle være nødvendig å iverksette midlertidige tiltak for umiddelbart å stenge gaten eller kontrollere adkomsten. Det hører med i framstillingen at FAD i november 2005 anmodet politiet om midlertidig trafikkregulering for å begrense adkomsten til Grubbegata fram til gaten kunne stenges permanent. Politiet hadde imidlertid ingen hjemmel til dette.

Og, møteleder, vi har tidligere hørt kommunen redegjøre for muligheten for midlertidig stenging.

I mitt brev av 26. oktober 2012 til komiteen er det redegjort mer detaljert om hva som skjedde i prosessen med stenging av Grubbegata. Jeg har også oversendt korrespondansen mellom Statsbygg og Oslo kommune til komiteen, sammen med en tidslinje som viser saksgangen. Korrespondansen inkluderer også kontakten som Statsbyggs underleverandører hadde med Oslo kommune.

Møteleder, sett i ettertid er det ingen tvil om at stenginga av Grubbegata tok for lang tid.

Kommisjonen peker på at det hadde gått raskere å stenge Grubbegata dersom det var blitt benyttet en statlig, og ikke kommunal reguleringsplan. Beslutningen om ordinær reguleringsplanprosess ble tatt før regjeringen Stoltenberg tiltrådte. Planprosessen startet september 2005. Da jeg tiltrådte i oktober 2009, var saken ennå ikke avklart politisk i Oslo kommune. Om jeg da hadde gått inn for å starte opp arbeidet med en statlig reguleringsplan, fire år etter at saken ble sendt til kommunen, er det sannsynlig at prosessen kunne blitt enda mer forsinket.

Møteleder, i forbindelse med revidert i budsjett våren 2010 var det behov for mer midler til ferdigstillelsen av sikringsprosjektet. Jeg ble da informert om at arbeidet med planprosessen i Oslo kommune var i sluttfasen. Statsbygg var blitt orientert om at det lå an til at kommunen ville gi sitt samtykke til bebyggelsesplanen før sommeren samme år. Jeg opplevde derfor at det var framdrift i arbeidet.

Jeg vil for øvrig nevne at sikringsprosjektet besto av mange tiltak. Nesten alle var gjennomført før terrorhandlingen. Ett av disse tiltakene var foliering av vinduer. Dette tiltaket berget trolig liv.

Jeg vil også trekke fram at mange ansatte både i Statsbygg, Departementenes servicesenter og i departementene, gjorde en stor innsats 22. juli 2011 og i dagene som fulgte. Eksempelvis gjorde sikkerhetsvaktene i Departementenes servicesenter en utmerket jobb, både med å hjelpe overlevende, og å bistå med å sikre materiale og dokumenter.

I månedene etter bombeanslaget har mitt departement vært opptatt av oppfølgingen av medarbeiderne i departementene. Bedriftshelsetjenesten har hatt en systematisk oppfølging av alle ansatte som var til stede da bomben eksploderte.

Jeg legger stor vekt på å skape trygghet for de ansatte i departementene. Noen er fremdeles engstelige. Ansatte ønsker synlige sikkerhetstiltak, synlige vakter. Vi har arrangert allmøter hvor blant annet Politiet, Forsvarsbygg, Statsbygg og Departementenes servicesenter har orientert om arbeidet som gjøres for å øke sikkerheten og tryggheten rundt departementsbygningene.

Takk.