Åpning av lulesamisk bachelor

Takk for invitasjonen til å delta på denne språkkonferansen med åpningen av lulesamisk bachelorstudie. Et bachelorstudie i lulesamisk er en milepæl i utviklingen av det lulesamiske språket, og jeg er glad for å være her når det skjer. Og ekstra spesielt er det for meg, som bare har sittet i statssekretærstolen et par uker, å ha en slik begivenhet som ett av mine første oppdrag. Jeg er også gledelig overrasket over det store antallet søkere til studiet! 

Takket være stor innsats fra mange ildsjeler har lulesamisk språk i dag fått en styrket posisjon. Det ser vi tydelig i den samiske språkundersøkelsen fra Nordlandsforskning fra tidligere i år. Det er spesielt gledelig å se at andelen unge som behersker språket, er økende. Lenge har vi hatt en situasjon hvor mange i foreldregenerasjonen ikke behersker språket, og dermed ikke kan snakke lulesamisk med sine barn. Denne situasjonen ser nå ut til å kunne snu i løpet av få år. Undersøkelsen viser at 40 prosent av de mellom 18 og 30 år oppgir at de både forstår og snakker språket godt. Det betyr at arbeidet gir resultater. Og jeg har inntrykk av at det i dag er en ny giv for å ivareta og utvikle det lulesamiske språket. Antallet søkere til bachelorstudiet er et solid bevis på det.

Det er likevel viktig med en sterk innsats på mange plan for å videreføre den positive utviklingen. Først og fremst må det samiske samfunnet selv styrke innsatsen for det lulesamiske språket. Da er det viktig å gjøre lulesamisk språk til en synlig del av det samiske mangfoldet.

Kommunale og regionale myndigheter må bidra til å styrke det lulesamiske språket gjennom egne virksomheter, gjennom barnehage, grunn- og videregående skole og gjennom å tilby gode offentlige tjenester på lulesamisk. Det krever at de kommunale og regionale institusjonene skaffer seg lulesamisk språkkompetanse og bidrar til å synliggjøre det lulesamiske gjennom skilting og gjennom informasjon – ikke minst på sine nettsider. Kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har selvsagt et spesielt ansvar for å styrke bruken av lulesamisk.

Alle disse tiltakene fra det offentlige er viktig for språkets utvikling. Men i tillegg er vi avhengig av det personlige initiativet. At så mange som mulig selv tar initiativ til å utvikle sitt lulesamiske språk, eller til å lære seg språket.

Regjeringen har hatt arbeidet med å styrke innsatsen for lulesamisk og sørsamisk språk som en prioritert oppgave. Gjennom arbeidet med Handlingsplanen for samiske språk har vi vært i kontakt med lulesamiske språkmiljøer, lulesamiske institusjoner og kommuner og fylkeskommuner med lulesamisk befolkning. Vi fikk også mange skriftlige innspill til handlingsplanen. Mange meldte tilbake at det var behov for en sterkere satsning på lule- og sørsamisk språk, både gjennom opplæring og utdanning – og ikke minst å synliggjøre språkene i det offentlige rom. Mange la også vekt på behovet for arenaer å bruke språket på. Da vi skulle se nærmere på tiltak for å styrke lule- og sørsamisk språk, var vi opptatt av at tiltakene måtte være tilpasset de behovene som språksamfunnene selv meldte.

I oppfølgingen av handlingsplanen er det satt av egne midler til tiltak for revitalisering og styrking av lulesamisk og sørsamisk språk. Disse midlene forvaltes av Fylkesmannen i Nordland. Bruken av midlene har først og fremst vært rettet mot å styrke kompetansen hos barnehageansatte og ansatte i skolen som arbeider med lule- og sørsamiske barn. Midlene brukes også til å støtte de lulesamiske språkleirene.

Det lulesamiske samfunnet står overfor mange utfordringer når det gjelder bevaring og utvikling av det lulesamiske språket. Universitetet i Nordland, som har ansvar for høyere utdanning i lulesamisk språk, kan spille en nøkkelrolle her. Gjennom studiene i lulesamisk språk og kultur er universitetet et senter for kunnskap og læring om språket. Jeg er glad for at universitetet har gått inn i et samarbeid med Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark om en samisk lærerutdanningsregion. Jeg har stor tro på at dette samarbeidet kan bidra til å styrke utdanning i de samiske språkene, og bidra til et sterkere samisk kunnskapsmiljø.

Vi må sikre lulesamisk kompetanse i barnehage og skole. Gode lærebøker på lulesamisk er avgjørende for å sikre at opplæringen i lulesamisk har god kvalitet. I dag har vi for få lærere med lulesamisk kompetanse og for få personer som kan utvikle lulesamiske lærebøker. Alle som kvalifiserer seg i lulesamisk – som bachelorkandidatene vi skal få presentert etterpå – kan derfor spille en viktig rolle i den videre utviklingen av språket.

Etter hvert som flere lærer lulesamisk språk må vi også sikre flere arenaer hvor språket kan brukes. Språkleirene, som Drag skole arrangerer i samarbeid med sameskolene i Jokkmokk og Gällivarre, er gode eksempler på slike arenaer. For én ting er å lære seg språket, noe annet er det å bruke det.  For mange er dette en utfordring, særlig det å snakke samisk i fora der flere behersker språket bedre enn en selv. Til det kreves det både mot og trening, og trening sammen med andre på samme nivå kan være det som skal til for å løsne på tungebåndet – og gjøre at flere tør å bruke språket også i andre sammenhenger.

Lulesamisk må både høres og ses i det offentlige rom. Det er med på å øke både statusen til – og kunnskapen om språket, og vil også kunne stimulere flere til å bruke språket. Skilting på lulesamisk både på veier og på offentlige bygg er med på å vise den samiske tilstedeværelsen i området og er også et tiltak som kan gjøre den lulesamiske identiteten sterkere.

Ikke minst er media viktig i denne sammenhengen. Jeg er glad for at avisa Nord-Salten nå får fast tilskudd fra Kulturdepartementet for å publisere lulesamiske avissider. NRK Sápmis sendinger og innslag på lulesamisk er også positive bidrag. Utvikling av medietilbud på lulesamisk er en viktig oppgave framover. Vi bruker også både lule- og sørsamisk språk i nyheter og pressemeldinger på regjeringen.no.

Etter at Tysfjord kommune ble innlemmet i forvaltingsområdet for samiske språk i 2006, er lulesamisk et språk som også skal brukes i offentlig forvaltning og offentlige tjenester. Det er derfor nødvendig å utvikle lulesamisk terminologi. Oversetting av offentlige dokumenter til lulesamisk er et eksempel på hvordan lulesamisk terminologi kan utvikles.

Så – hvordan går vi videre?

Selv om vi ser en positiv utvikling for lulesamisk språk, er det fortsatt utfordringer. Fra regjeringens side vil vi videreføre arbeidet for det lulesamiske språket, i samarbeid med Sametinget, fylkesmannen og andre institusjoner.

Det er klart at opplæring i lulesamisk i barnehagen og i grunn- og videregående skole må være det viktigste satsningsområdet. Det er gjennom den oppvoksende generasjonen vi best kan sikre framtiden for språket. I forrige skoleår hadde vi en gledelig oppgang i antall elever som tok lulesamisk i grunnskolen – i år har antallet gått noe ned. Det er bekymringsfullt. Mangel på lærere og lærebøker, lengre skoledager for de som velger lulesamisk, og utfordringer med fjernundervisning er sannsynlige årsaker til denne nedgangen. Jeg har stor forståelse for at det er en utfordring i hverdagen både for elever, lærere og foreldre.

Likevel – det er den enkeltes valg som vil spille en rolle for framtiden til lulesamisk språk. Hver eneste som velger å lære seg språket, vil kunne ha en viktig rolle i arbeidet med å gjøre lulesamisk til et sterkt og levende språk. Veien videre er altså først og fremst en vei dere lulesamer må gå selv – men fra regjeringens side vil vi være lydhøre for de behovene dere melder, og i samarbeid med Sametinget vil vi være med på å støtte opp om innsatsen deres.

Jeg har stor tro på at vi i fellesskap kan sikre en solid framtid for det lulesamiske språket!