Digitaliseringsmilliarden skal gi gevinster
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Tale/innlegg | Dato: 12.10.2012
Av: Tidligere fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud
Forslaget til statsbudsjett for 2013 viser at regjeringa mener alvor med Digitaliseringsprogrammet. Aldri før har vi sett lignende IKT-bevilgninger i statsbudsjettet, skriver fornyingsminister Rigmor Aasrud i Computerworld nr. 34, fredag 12. oktober 2012.
I april la statsministeren og jeg fram regjeringens Digitaliseringsprogram. Der varsler vi en storstilt satsing på digitalisering i forvaltningen. Tilbakemeldingene har vært gode. Samtidig har det kommet spørsmål om når dette skal gjøres og om det finnes penger til tiltakene.
På mandag la finansministeren fram regjeringens forslag til statsbudsjett 2013. Og det er meg en stor fornøyelse å kunne slå fast at regjeringen følger opp digitaliseringsprogrammet. For aldri har vi sett et statsbudsjett med en så sterk IKT-profil. For 2013 foreslår vi at Stortinget bevilger mer enn én milliard kroner i en satsing på digitalisering og IKT. Og hva bruker man godt over en milliard til i disse dager? Ganske mye. La meg nevne noen høydepunkter:
- 735 millioner kroner til IKT-modernisering i NAV.
- 153,9 millioner kroner til EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgiver).
- 90 millioner kroner til Altinn II
- 90 millioner kroner til IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren.
- 50 millioner til ny IKT-plattform i politiet og til nye straffesakssystemer
- 32,6 millioner kroner til videreutvikling av NorCERT
- 30 millioner kroner til felles digital postkasse
- 16 millioner kroner i økt bevilgning til Barentswatch
- 12 millioner kroner til informasjonssikkerhet.
Midlene kommer på toppen av de pengene staten bruker på IKT i dag. Sist uke la SSB fram statistikk over IKT-bruken i staten. De kommer til at det benyttes 10,8 milliarder. Årlig. (Ja, jeg vet IKT-Norge har innhentet tall fra bransjen, hvor de mener tallet kan mangedobles.)
Å bruke enorme beløp er selvfølgelig ikke en målsetting i seg selv, selv om det gir en pekepinn på at det satses. Tvert i mot ønsker regjeringa å frigjøre ressurser ved smart bruk av IKT. Milliarder sløses raskt bort om alle skal utvikle lignende løsninger hver for seg. Et fellestrekk ved de fleste profilerte satsingene er derfor at de er, eller skal bli, viktige fellesløsninger.
Altinn skal stabiliseres og videreutvikles slik at løsningen kan brukes av flere til mere. Man kan si mye om problemene i Altinn, men man kommer ikke bort fra at Altinn er en suksess og en fellesløsning med et enormt potensial. EDAG skal gjøre at arbeidsgivere kun gir én rapportering om ansettelser, lønn og trekk per ansatt. Forenklingen er beregnet å gi arbeidsgivere årlige besparelser på minst 500 millioner kroner.
Med EDAG vil innbyggerne dessuten kunne få raskere og mer korrekte ytelser fra NAV, som igjen etablerer en ny IKT-plattform som hviler tungt på fellesløsningene. NAV skal samtidig levere løsninger for uførepensjon og sykepenger, flere selvbetjeningsløsninger, økt automatisering av vedtaksbehandling og elektronisk samhandling med samarbeidsparter. Mitt departement skal sørge for en felles løsning for digital post til innbyggere og næringsliv. Det betyr forenkling både for brukerne og for forvaltnigen.
Regjeringen øker bevilgningene med den ene hånden, men krever mer tilbake for investeringene med den andre. Og sånn må det være når vi skal nå målsettingen i Digitaliseringsprogrammet: Norge skal ligge i front i verden på digital forvaltning.