Hvordan påvirker samepolitikken utviklingsprosesser i nord?

Kjære alle sammen!

Tusen takk til Norut Alta og Høgskolen i Finnmark som har invitert til og står for den praktiske gjennomføringen av denne konferansen.

Jeg er veldig glad for å kunne registrere at tittelen og de temaene som er satt for konferansen ser ut til å engasjere et bredt publikum. En konferanse hvor ambisjonene er å se nærmere på utviklingsprosesser i nord ut fra et samepolitisk perspektiv, engasjerer mange, og det gleder meg, som nyutnevnt statssekretær med ansvar for samiske saker.

En målrettet samepolitisk satsing – over flere stortingsperioder og med skiftende regjeringer – har hatt enorm betydning for enkeltindividers opplevelse av sin egen samiske identitet og for en positiv samfunnsutvikling her nord.

Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har stått sentralt i samepolitikken fram til nå. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samisk språk, kultur og nærings- og samfunnsliv. Særlig viktig er finnmarksloven og prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter. Finnmarksloven gir store muligheter for næringsmessig utvikling i hele fylket, og den gir alle innbyggerne i Finnmark rettigheter til å utnytte naturressursene vi har tilgjengelig her. Prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter har bidratt til mer kunnskap om og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen.

De institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt er viktige utgangspunkter for regjeringens videre samepolitikk. I den videre politikkutformingen vil det bli rettet mer oppmerksomhet mot det tidligere arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen kalte ”hverdagspolitikken”, altså hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk i våre offentlige velferdsordninger og offentlige tjenester.

En hverdagspolitikk på det samiske området, er utenkelig uten en satsing på språket. Retten til å kunne bruke samiske språk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk, er blant de viktigste rettighetene samene har. Regjeringen har, gjennom Handlingsplan for samiske språk, påtatt seg ansvar for å sikre utviklingen av de samiske språkene. Flere tiltak er iverksatt de siste årene, og regjeringen har også sørget for en betydelig budsjettmessig økning til samiske språktiltak. Over en femårsperiode har de årlige bevilgningene til samiske språktiltak hatt en realvekst på til sammen 23 millioner kroner. Av disse midlene har Sametinget fått overført 13 millioner kroner.

Kommunene er de fremste velferdsprodusentene, og regjeringen er opptatt av at også den samiske brukeren får et velferdstilbud hvor språklige og kulturelle behov ivaretas.

KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. Det kan her nevnes at Norut Alta på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet våren 2012 utarbeidet rapporten Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Denne rapporten vil være et viktig drøftingsgrunnlag i det videre samarbeidet.

Med finansiering av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har Fylkesmannen i Nordland igangsatt et pilotprosjekt hvor målet blant annet er å få mer kunnskap om samiske saker i kommuner med samisk befolkning.  Pilotprosjektet har særlig fokus på barn og unges oppvekstvilkår, samiske språk, helse- og sosialtilbud og reindrift og arealpolitikk.

De siste årene har vi sett en utvikling med fraflytting og befolkningsnedgang i en rekke samiske områder. Endringer i flyttemønsteret blant samer vil by på nye utfordringer – for den enkelte som flytter til en stor by og også for bykommunene, som vil få et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningen. På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007, og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har departementet satt i gang en gjennomgang av samelovens språkregler. Som ledd i gjennomgangen vil departementet blant annet vurdere mulighetene for språkregler som er spesielt tilpasset større tettsteder og byer.

Avslutningsvis vil jeg berømme Sametinget. Gjennom sine virkemiddelordninger bidrar Sametinget til vekst og utvikling i Nord-Norge – også i de områdene som faller utenom det vi tradisjonelt oppfatter som samisk områder. Jeg tror også at Sametingets målrettede arbeid med å inngå samarbeidsavtaler med viktige regionale og statlige aktører, har bidratt positivt i samfunnsutviklingen. 

Tusen takk for oppmerksomheten!