Ikt er globalt

Innføringen av ID-nr til alle indere skal gi bedre tilgang på offentlige og private tjenester for den jevne inder, skriver fornyingsminister Rigmor Aasrud i Coputerworld nr. 4/2012.

Vi må se utover for å løse hjemlige it-utfordringer. I arbeidet med den nasjonale digitale agendaen drar jeg i neste uke til India og Singapore for å se og lære.

Vi vet at ikt og internett driver verdiskaping i samfunnet på flere måter. Økt effektivitet, nye forretningsmodeller, produkter og tjenester. Mer effektivt samarbeid og bedre utnyttelse av kapital og arbeidskraft gir produktivitetsvekst og bedre livskvalitet. Alt dette er viktige grunner for at vi i Norge må holde trykket på den digitale utviklingen oppe.

Hva kan industrilandet Norge lære av den raskt voksende økonomien India? I neste uke besøker jeg New Dehli og Bangalore, Indias svar på Silicon Valley. Deretter drar jeg til Singapore.

India har en av verdens største it-industrier, som sysselsetter mer enn 2,5 millioner mennesker. Den står for mer enn fem prosent av BNP og utgjør en viktig del av indisk eksport.

I India skal jeg besøke noen av de mest fremtredende virksomhetene i landet - Tata, Wipro og Infosys. Jeg skal til et av de om lag førti universitetene i Bangalore for å få innblikk i it-utdanningen, og jeg vil møte norske virksomheter som har etablert seg i India. Ikke minst vil jeg ha samtaler med kommunikasjons- og it-minister Kapil Sibal, og andre ledere for indiske it-myndigheter. Én ting er hvordan ikt som næring bidrar til indisk verdiskapning. En annen, men like viktig ting, er hvordan it gjør hverdagen til millioner av indere bedre.

Innføringen av ID-nr til alle indere skal gi bedre tilgang på offentlige og private tjenester for den jevne inder. Med ID-nr får alle tilgang til banktjenester, sosiale tjenester, pass, førerkort etc. med en ID. Dette vil spesielt komme fattige til gode, og målet er å utstede 600 millioner ID-er innen 2014. Her kan vi lære noe, selv om Norge ligger langt fremme i utviklingen av gode, elektroniske innbyggertjenester.

Mens pc-en har vært vårt viktigste arbeidsredskap, har India tatt steget direkte til mobilen uten å gå via pc-en. Mobiltelefonen er både kommunikasjonskanal, bank, betalingsterminal og digital markedsplass. Konkurransen i telemarkedet er knallhard. Indere flest er meget prisbevisste og sjonglerer mellom flere SIM-kort i løpet av dagen. Et besøk på markedsplassen for kjøp og salg av tellerskritt gir et godt utgangspunkt for å fortelle om et annerledes telemarked, et marked som også har en stor norsk aktør med Telenor.

Singapore har utviklet avanserte ikt-løsninger for sine innbyggere. Det er mye å lære innen egovernment - for eksempel Singpass, deres versjon av eID. Fremtidens smarte byer står også på programmet.

Jeg jobber som kjent med en nasjonal strategi for innovasjon og verdiskaping med it, en digital agenda for Norge. I desember fikk jeg anledning til å møte mange viktige aktører etter uvurderlig innsats fra Abelia og Ikt-Norge. Abelia satte gjennom et topplederseminar behovet for avansert ikt-kompetanse på den digitale agendaen. Erfaringer fra dette seminaret tar jeg med meg når jeg skal drøfte ikt-utdanning med en av de fremste institusjonene for dette i India, et land som utdanner nesten en halv million ikt-spesialister i året.

Ikt-Norge arrangerte en åpen idedugnad som genererte over 200 innspill. Mange av disse handler om smart og avansert offentlig sektor, med gode, digitale tjenester til innbyggere. Her har jeg fått ideer som jeg kan sjekke ut mot det som tilbys i Singapore, et foregangsland på e-government.

Jeg gleder meg til turen!