Regjeringskvartalets framtid

Regjeringa har beslutta at hovedtyngden av departementene bør være samla i regjeringskvartalet, sa administrasjonsminister Rigmor Aasrud på pressekonferansen om Regjeringskvartalets framtid 26. januar 2012. 

Statsrådens presentasjon (PDF)

 

Talemanus, med forbehold om endringer under fremføring:

Velkommen til denne pressekonferansen om regjeringsbyggene og regjeringskvartalet

Regjeringskvartalet har vært eid av staten i mer enn 200 år, og gjennomgått store forandringer de siste drøyt hundre åra. Det er utviklingen av regjeringskvartalet som har endra denne delen av byen. Sånn så området ut på slutten av 1800-tallet før regjeringskvartalet ble bygd.

Og sånn ser det i dag.

Mellom disse bildene er tatt er det laget mange planer for dette kvartalet.
På dette bildet fra 1929 peker daværende byplansjef Harald Hals på planene for området.

Dette er Henrik Bulls modell. Den ble laget i forbindelse med en arkitektkonkurranse om nytt regjeringsbygg i 1888. Den H-formede bygningen ble aldri fullført. Kun den ene fløyen ble reist. Den ble innviet i 1905. I dag kjenner vi den som G-blokka hvor Finansdepartementet holder til.

Dette er modellen til arkitekt Erling Viksjø for dagens regjeringskvartal. Vi kjenner igjen deler av dagens regjeringskvartal, blant annet høyblokka (H-blokka) som ble reist i 1958 og Y-blokka som sto ferdig i 1969.

Og dette er tegningene som viser arkitektkontoret Viksjøs forslag til det som i dag er kjent som S-blokka oppført i 1978 mens R4 kom til i 1988.
I 1996 ble R5 hvor vi er i dag fullført, mens nye R6 vil bli innflyttingsklar i løpet av året.

Terrorangrepet 22. juli i fjor påførte flere bygg i regjeringskvartalet store ødeleggelser. Nå må vi på nytt tilbake til tegnebordet.

Jeg har innkalt til denne pressekonferansen for å fortelle om arbeidet med regjeringsbyggene.

Når det gjelder gjenoppbygging etter angrepet 22. juli  har tre oppgaver har vært viktige for meg som administrasjonsminister:

• Først å finne trygge og funksjonelle, midlertidige erstatnings-lokaler for de departementene som er berørt, og de ansatte som jobber der,
• Videre, å finne varige løsninger for departementene,
• og til sist, å legge en plan for hva som skal skje videre med dagens regjeringskvartal. 

Jeg skal si litt mer om dette arbeidet i dag.

Erstatningslokaler og sikkerhet. Bombeangrepet 22. juli gjorde 1500 - 1600 kontor- og arbeidsplasser i regjeringskvartalet ubrukelige. Dette utgjør nær 50 000 kvadratmeter. De fire mest ødelagte bygningene er H-blokka, Y-blokka, S- blokka samt R4. Terrorangrepet har gjort kontorene til Statsministerens kontor, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ubrukelige.

Disse departementene er nå spredt på 12 ulike adresser utenfor det eksisterende regjeringskvartalet. I tillegg har Departementenes servicesenter og deler av Statsbygg måttet finne nye lokaler.

Sikkerheten har hatt høy prioritet i arbeidet med å finne erstatningslokaler. Alle erstatningslokalene ble godkjent av politiet før departementene flytta inn.

Straks egnede lokaler var godkjent og tildelt det enkelte departement, ble lokalene vurdert av en ekspertgruppe. Ekspertgruppa har arbeidet på oppdrag fra FAD og under ledelse av Forsvarsbygg med medlemmer fra Oslo politidistrikt, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Statsbygg, Departementenes servicesenter og Forsvarsbygg Futura. Ekspertgruppa ga råd om nødvendige sikkerhetstiltak for de enkelte byggene.

FAD, Statsbygg og DSS har sammen med det enkelte departement fortløpende iverksatt strakstiltak og kompenserende sikkerhetstiltak der permanente sikkerhets¬tiltak vil ta lengre tid å etablere.

Sikringsarbeidet pågår fortsatt. Prinsippet har hele tiden vært at de viktigste tiltakene skal gjennomføres først.

Erstatningslokalene er ingen varig løsning. Før 22. juli 2011 var samtlige departement lokalisert i regjeringskvartalet, unntatt Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet  og Miljøverndepartementet. Enkelte enheter i Arbeidsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Finansdepartementet, var også lokalisert utenfor regjeringskvartalet. Den opprinnelige planen var å samle alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet i regjeringskvartalet i løpet av 2012 når R6 står ferdig.

Etter 22. juli har vi vært nødt til å vurdere lokalisering på nytt. To spørsmål har vært viktige:

• Er det mest hensiktsmessig og det beste for sikkerheten å samle mange departementer på et konsentrert område, eller bør regjeringsbyggene spres? 
• Det andre er hva som bør skje med regjeringskvartalet?

For å kunne treffe gode beslutninger har vi bestilt og gjennomført ulike faglige vurderinger. Anbefalingene vi så langt har hentet inn gjelder blant annet sikkerhet, vurderinger av fremtidig kapasitet i regjeringskvartalet, hensynet til ansatte som ble rammet av terroren, kulturhistoriske verdier og teknisk tilstand på byggene i regjeringskvartalet. Rapportene kommer i tillegg til sikkerhets- og sårbarhetsanalysen som mitt departement gjennomførte første halvår i fjor. Dette gir et grunnlag for å ta stilling til noen spørsmål. Det gjenstår imidlertid mye utredningsarbeid før vi kan ta en beslutning om hvilket konkret løsningsalternativ vi skal gå inn for.

Regjeringa har beslutta at hovedtyngden av departementene bør være samla i regjeringskvartalet.

Samling er den løsningen som politiet ut fra en helhetsvurdering anbefaler av sikkerhetsmessige grunner. Det blir mer robust sikkerhet i et samlet regjeringskvartal, kritisk infrastruktur kan etableres på et eget, kontrollert område og det blir enklere å ivareta en felles sikkerhetskultur.

Regjeringa har også lagt vekt på at 

• Samlokalisering gjør det daglige arbeidet mer effektivt. Det gjør at mindre tid går bort på reising i forbindelse med møtevirksomhet i departementene, og det gir kort vei til Stortinget.
• Et samlet regjeringskvartal gir en mer åpen by/åpne byrom, færre stengte gater og derfor bedre fremkommelighet for innbyggerne og besøkende og enklere for næringsdrivende.
• Og det gir stordriftsfordeler blant annet knytta til administrasjon og drift.

La meg også legge til at det er få ledige egnede lokaler andre steder i byen for departementene i gåavstand til Stortinget.

Så til det andre spørsmålet. Hva bør skje med regjeringskvartalet? La meg gå litt nærmere inn i de faglige vurderingene som regjeringa har mottatt.

Kravene til bygg
Dagens regjeringskvartal er bygd opp over en periode på over hundre år. Kravene til utrustning og standard har endra seg mye underveis.

• Dette handler om energibruk og universell utforming.
• Det gjelder funksjonell og sikker ikt-infrastruktur.
• Det vedrører kapasitet og sikker forsyning av vann, strøm og kjøling/varme.
• Og sist men ikke minst, nye krav til sikkerhet og sikkerhetsløsninger har kommet til. Og her viser jeg blant annet til politiets rapport om forutsetninger om en tilfredsstillende grunnsikring for et gjenoppbygget og samlet regjeringskvartal.

Risiko og sårbarhet
FAD avsluttet i juni 2011, altså før 22. juli, arbeidet med en teknisk risiko- og sårbarhetsanalyse for regjeringskvartalet, og da spesielt infrastrukturen. Rapporten viser at de byggene i regjeringskvartalet som senere er blitt skadd, har varierende motstandskraft knyttet til driftsikkerhet i kritiske situasjoner. Dette gjelder særlig strømforsyning og kjøling.

H-blokken har spesielt mange sårbarheter og tilfredsstiller ikke dagens krav til bygnings¬teknisk infrastruktur. Dette gjelder blant annet:

• trappeløp,
• rømningsveier,
• ventilasjon og
• energibruk

Bygningstekniske tiltak i H-blokken kan ikke løses uten et betydelig tap av bruksareal.

Mange av de andre tiltakene som vi blir anbefalt å gjøre i kvartalet, vil også bli krevende å gjennomføre uten et forholdsvis stort netto arealtap. Det er behov for nye, felles tekniske installasjoner. Vi snakker da blant annet om ventilasjons- og kjøleanlegg og reserveaggregater for å forsyne flere av byggene.

Y-blokken har også spesielle utfordringer. Utfordringene er særlig knytta til at den dels er bygget over to gateløp som går i kulvert under bygningen. Dette kan få innvirkning på bruk av Y-blokken for fremtiden.

Vurderingene som er innhentet etter 22. juli
Teknisk tilstand. Angrepet 22. juli påførte H-blokka, Y-blokka, S-blokka og R4 betydelige skader i fasader, innvendige bygnings-elementer og tekniske anlegg.

Statsbygg har etter 22. juli fått utført bygningstekniske gjennomganger for å vurdere skader på bærekonstruksjonene. Gjennomgangene ble gjort av Forsvarsbygg Futura kort tid etter 22. juli. Siden har fire anerkjente bygningsteknisk sakkyndige fra tre norske rådgiverfirmaer gjort det samme.

Konklusjonen er at det er mindre skader i bæresystemene. Skadene er ikke så store at Høyblokka eller noen av de andre byggene må rives av byggtekniske grunner.

Psykososiale vurderinger. Det er også henta inn vurdering fra internasjonal ekspertise av hva som er best av hensyn til de ansatte og andre berørte – om det er riving eller bevaring. Her er ikke konklusjonene entydige. Vi har ikke noen indikasjoner på at det ene alternativet er bedre for de terrorrammede enn det andre. Det som er viktigst er at informasjonen befolkningen og de berørte får om planene og beslutningene er presis, rettidig og fullstendig.

Verneverdige bygg, kulturmiljø og kunst. Vi har også henta inn vurderinger av kunsten og kulturhistoriske verdier i kvartalet.
Det foreligger utkast til en verneplan for regjeringskvartalet. Arbeidet med verneplanen for regjeringskvartalet ble stilt i bero som følge av terroraksjonen 22. juli.

Forslag til verneplanen foreslår blant annet at fredning (verneklasse 1) av

• H-blokkens fasade med utsmykning av Carl Nesjar og Pablo Picasso
• deler av H-blokkens interiør blant annet betongutsmykningene i trapperom.
• Y-blokkas fasade
• Y-blokkas interiør blant annet hovedtrapp og veggkunst ute og inne.
• Lindealleen
  Verneplanen foreslår også bevaring (verneklasse 2) av
• S-blokkas eksteriør
• Regjeringsparken

Det er også forslag knyttet til andre bygg, men det kommer jeg ikke inn på.

Kunsten i høyblokka står ifølge Riksantikvaren i en særstilling for utviklingen etterkrigstidens billedkunst. Utsmykkingen i betong har hatt stor betydning for anerkjennelsen av den abstrakte kunsten i Norge. Den var radikal og banebrytende i forhold til hvordan tidligere utsmykningsoppgaver var løst. Arkitektur og billedkunst ble så intimt forbundet med hverandre at de fremstår som uatskillelige, mener Riksantikvaren. Riksantikvarens konklusjon er at betongfasader og kunstneriske utsmykningen ikke er tapt.

Riksantikvaren mener også at R4 ikke har noen verneverdi.

Veien videre
Regjeringskvartalet rommer bygg med kulturhistorisk og symbolsk verdi. De uttrykker etterkrigstidens likhetstankegang og fremtidsoptimisme. Etter 22. juli er byggene også blitt viktige symboler for mange. For noen positive, for andre negative.

Siden terrorangrepet rammet oss har det vært diskusjon om Høyblokka bør rives. Mange har en mening om dette. Flere syn har vært luftet ut fra ulike faglige ståsteder. Men diskusjonen må handle om mer:

• Diskusjonen om regjeringskvartalet bør også handle om hva slags hovedstad vi skal ha. Hvordan vi skal forme byrommet sånn at det blir tilgjengelig for innbyggerne, mulig å drive næringsvirksomhet og få til god kommunikasjon gjennom sentrum av byen.
• Den bør handle om hvordan vi nå kan skape fremtidsrettede arbeidsplasser som med hjelp av dagens teknologiske muligheter legger til rette for samhandling som vi kjenner fra et moderne arbeidsliv og som i tillegg er mer energi- og miljøvennlige enn det vi har hatt.
• Og om hvilket uttrykk vi ønsker å gi en av våre viktigste nasjonale, demokratiske institusjoner.

Alternativene
Under mitt besøk i London så jeg at sikkerhet kan løses ved å stenge av gater og ved omfattende bygningsmessige tiltak.
Et fortsatt samlet regjeringskvartal rommer mange muligheter for bevaring og nybygg. Dette er noen av mulighetene vi har:
Det er mulig å føre den ytre fasaden på byggene tilbake sånn som det var før 22. juli. Vi kan beholde skallet, fylle det med nytt innhold, men da med færre kontorarbeidsplasser.
Det er mulig å bygge videre på og endre på bygningsmassen sånn at bygningene kan romme funksjonelle og fremtidsrettede arbeidsplasser.
Det er mulig å rive deler av bygningsmassen for å gi plass til nybygg,

• for eksempel R4 [foil - 21], arealene som frigjøres for nybygg er skravert
• eller R4 og S-blokka [foil - 22],
• eller R4, S-blokka og Y-blokka [foil - 23]
• eller alle fire [foil - 24].

Det er også mulig å se for seg andre kombinasjoner.

La meg si litt mer om hvilke valg vi står overfor og hva de ulike valgene betyr:
Bevaring av hele regjeringskvartalet gjør at vi vil kunne ta vare på kulturhistoriske verdier langt på vei sånn som de var før angrepet 22. juli i den formen de opprinnelig har:

• Arkitekturen som er et unikt uttrykk for etterkrigsfunksjonalismen blir bevart.
• Den særegne og kunsthistorisk viktige kunsten både på endeveggene til Y og H-blokka, men også innvendig, blir tilgjengelig for ettertiden.
• Og de viktigste delene av bygningsmiljøet sånn som Viksjø formet dette, får stå.

Samtidig innebærer dette alternativet at vi ikke får det samme antallet kontorplasser tilbake. Det gir heller ikke optimale løsninger som moderne arbeidsplasser krever i dag. Departementene mista 50 000 kvadratmeter 22. juli. Alle disse får vi ikke tilbake hvis vi rehabiliterer bygningsmassen.

• Om høyblokka skal bevares blir dette med færre kontorer enn før angrepet 22. juli. Det må lages nye sjakter for blant annet ventilasjon og strøm. Dette tar plass, anslagsvis 1000 kvadratmeter av de totalt 19 000 kvadratmeterne som høyblokka i dag rommer. Hvor mange kontorlokaler dette utgjør vet vi ikke per i dag.
• Vi må også se på Y-blokkas beliggenhet. Plasseringen over et veiløp gjør at vi må vurdere om bygget er egnet til å huse departementskontorer i fremtiden. Eventuelle tap av kontorlokaler i Y-blokka må eventuelt kompenseres.
• Også i de øvrige bygningene vil det bli krevende å erstatte tapte kontorplasser ved oppgradering av infrastrukturen til dagens standard, og det kan innebære at kvartalet må utvides gjennom oppkjøp.
• En eventuell utvidelse av regjeringskvartalet til flere omkringliggende bygninger kan innebære at større deler av byen må sperres av og flere gater stenges. Dette gir nye utfordringer knyttet til byens åpenhet, til transport og regulering av trafikk og næringsliv. De eksakte konsekvensene er det ikke mulig å si noe om i dag.

Nybygg som erstatter R4, S-blokk, H-blokk og Y-blokk gir andre muligheter:

• Det gir rom for å bygge nytt med en arkitektur som reflekterer vår tid.
• Det gir rom for byggløsninger som er mer praktiske og miljøvennlige.
• Dette gir rom for moderne funksjonalitet som gjør embetsverket bedre i stand til å løse sine oppgaver på en god måte.
• Det kan gi rom for flere departementer i et samlet regjeringskvartal, og minske behovet for å kjøpe tilleggsareal.
• Og det vil med det begrense sikkerhetsinngrep i byrommet. Dette kan være bra for byens åpenhet, for transport og for næringslivet
• Tekniske installasjoner kan i større grad bli bygd under jorda og sikkerheten kan bli helhetlig integrert i de nye byggene.
• Sikkerheten blir også lettere å ivareta når dette integreres i nye bygg, fremfor å etablere sikkerhetsløsninger i eksisterende bygg. Dette vil også påvirke behovet for stengning av gater i nærområdet.

Dette er illustrasjoner som asplan viak har laget for Statsbygg som en del av underlagsmaterialet. Illustrasjonene viser hvordan volumet kan utnyttes i et fremtidig regjeringskvartal. Jeg understreker at dette ikke er noe regjeringen har tatt stilling til. Men skissene illustrerer noen muligheter med nybygg. 
Dette alternativet vil allikevel innebære at deler av det kulturhistoriske miljøet forsvinner:

• Historisk viktige bygg forsvinner, selv om det vil være mulig å ta vare på og gjenbruke elementer fra byggene.
• Kunsten mister sin kontekst selv om vi kan bevare elementer for ettertiden.
• Bygningsmiljøet sånn som Viksjø formet dette vil gå tapt.
• Byrom og landemerker som vi kjenner det vil bli endret.

I mellom disse alternativene finnes flere alternativer der riving og nybygg inngår og kombineres i ulike varianter.

Det er også mulig å bygge om, utvide og transformere eksisterende bygningsmasse sånn at de i større grad er egna som kontorarbeidsplasser for departementene, både i antall og i utforming. Dette gjør det mulig å ta med seg mye av kulturhistorien videre, både arkitektoniske verdier og kunsten som er integrert i arkitekturen, men det kan utelukke bevaring gjennom vern.

Regjeringa har beslutta at utvikling av regjeringskvartalet skal skje med statlig, ikke kommunal plan. Dette gjør av hensyn til sikkerhet og framdrift.

Det betyr at staten tar ansvar for å drive fram planarbeidet, men alle berørte instanser skal selvsagt bli hørt i henhold til plan- og bygningslovens krav.

Beslutningen om framtidig lokalisering av departementene må ses i et 100-årsperspektiv. Da kan vi ikke slurve. Det er mange hensyn som skal vurderes. Vi må være sikre på at alle forhold er grundig utredet og vurdert. I staten har vi en egen ordning som skal sikre et solid beslutningsgrunnlag og kvalitetssikre statlige investeringsprosjekter over 750 millioner kroner.

Regjeringa vil nå sette i gang en konseptvalgutredning.

Denne vil romme en analyse av departementenes behov og en kartlegging av hva ulike interessenter ønsker. Den vil definere konkrete mål vi skal ha for departementenes fremtidige lokalisering, hvilke krav som må være tilfredsstilt og hvilke muligheter og begrensninger som foreligger. Her har vi allerede utarbeida et godt grunnlag.

En konseptvalgsutredning skal inneholde minst tre alternativer. Et alternativ vil være gjenoppbygging av regjeringskvartalet slik det var før 22. juli. Men som jeg har redegjort for finnes det flere mellomalternativer. I tillegg vil regjeringen at det legges frem alternativer som også rommer muligheten for å flytte Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet til regjeringskvartalet.  Derfor vil det bli utarbeidet flere alternativer i konseptvalgutredningen. 

Alternativene vurderes opp mot hverandre slik at vi ser hva vi får igjen for investeringene. La meg også si at vurderingene inkluderer både usikkerhetsanalyse og en samfunnsøkonomisk analyse av alternativene. Til sist kvalitetssikres konseptvalgutredningen av uavhengige konsulenter.

Forslag til kostnadsramme, vurdering av usikkerhet og hvordan gjennomføringen av prosjektet skal organiseres og styres, blir på nytt kvalitetsikret av uavhengige konsulenter.

Regjeringa legger deretter fram forslag om oppstart av prosjektet og kostnadsramme for Stortinget.

De utredningene som så langt er gjort, vil være en del av grunnlaget for dette arbeidet. Regjeringa tar sikte på å gjennomføre første delen av kvalitetssikringa i løpet av 2012.

Det innebærer at Regjeringa i 2013 kan ta stilling til et konkret forslag til konsept for regjeringskvartalet og fremtidig lokalisering for departementene.

Regjeringa ønsker å legge til rette for åpenhet og debatt om regjeringskvartalets framtid før vi trekker vår konklusjon.

Vi ønsker ideer og innspill i prosessen. Vi ber derfor om synspunkter både fra  fagmiljøer  og fra det brede lag av befolkningen.

Det er også viktig for oss å ha en god dialog med Oslo kommune. I tillegg skal de som jobber i regjeringskvartalet og de ansattes organisasjoner naturligvis bli lyttet til.

Vi offentliggjør nå ugradert underlagsmateriale for å få en god offentlig, demokratisk debatt om regjeringskvartalets framtid. Vi ønsker innspill på innholdet i disse rapportene og på videre veivalg.

På bordet der nede og på nettet finner dere innlegget mitt og departementets pressemelding. I tillegg legger vi i dag fram:

• Ugradert tilrådning fra politiet.
• Ugradert risiko og sårbarhetsanalyse som FAD sluttførte i fjor vår.
• Riksantikvarens vurdering av de kulturhistoriske verdiene.
• Statsbyggs rapport med forslag til føringer for det videre arbeidet i Regjeringskvartalet.

Den siste rapporten rommer også en vedleggssamling med blant annet

• Innhentede erfaringer fra andre land.
• Vurdering av samhandling og arbeidsplasser i Staten.
• En volumstudie som skisserer hvordan arealene og volumene i regjeringskvartalet kan utnyttes
• En vurdering av arkitektur og kunst i regjeringskvartalet.

Samtidig har vi opprettet blogg for innspill. Dette vil være en lyttepost for regjeringa og embetsverket. Bloggen er åpen til 1. april.

Vi tar sikte på å gjennomføre møter for å få ytterligere innspill. Jeg møter gjerne studenter og ulike fagmiljøer som for eksempel arkitekter, ingeniører, kunsthistorikere den nærmeste tiden for å lytte til råd, ideer og innspill. Og jeg møter gjerne ansatte og berørte.

Angrepet på regjeringskvartalet var et angrep på demokratiet vårt. Det var et angrep på oss alle. Derfor angår beslutningen om regjeringskvartalet oss alle.

Jeg starta denne pressekonferansen med å vise til tidligere planer for regjeringskvartalet. Når vi nå jobber videre med planene for lokalisering av departementene og regjeringskvartalet vil vi veie de ulike hensynene jeg har lagt fram før vi treffer en beslutning.

Ulike hensyn står mot hverandre. Alle vil ikke bli fornøyd. Det vet vi. Regjeringen ønsker åpenhet om beslutningsgrunnlaget og å legge til rette for innspill i prosessen for å bidra til et best mulig resultat som vi alle kan leve med.

Takk for oppmerksomheten. Da åpner jeg for spørsmål.