Samisk for fremtiden

Språk, identitet og kultur er tett sammenvevd. De samiske språkene er en viktig forutsetning for bevaring og videreføring av kulturen, og derfor må vi legge til rette for og støtte opp under daglig bruk. Vi har lykkes på mange områder. Det betyr ikke at vi er ferdige med arbeidet, snarere tvert imot.

De fleste av oss har kjent på hvor befriende det kan være å møte en sambygdning i storbyen eller en landsmann i utlandet. Vi opplever et slags fellesskap – ofte uten en gang å kjenne hverandre. Mye av denne følelsen ligger i språket.  Det speiler kulturen vår. Vi har ord for alt som er viktig for oss, alt som omgir oss i hverdagen, fra de mest private tankene til konkrete ting som redskaper, aktiviteter og natur.

Samiske språk er en av bærebjelkene i samisk kultur. Flere tiår med fornorskingspolitikk truet med å utslette samiske språk og dermed også den samiske kulturen. Mange gode krefter har de siste tiårene gått sammen for å bevare, videreutvikle og revitalisere nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Sametinget har en sentral rolle, ulike departementer er involvert, og ikke minst er lokale ildsjeler helt avgjørende for at arbeidet skal lykkes.

Levende samiske språk
Regjeringen vil at samiske språk skal være levende. For å oppnå dette målet må språkene være synlige og bli brukt på alle samfunnsområder. Barnehage og skole, offentlige tjenester og kulturtilbud er viktige for regjeringens språkpolitikk, og det er lagt særlig vekt på å bevare og revitalisere lulesamisk og sørsamisk. Nordlandsforskning la 13. juni i år fram en språkundersøkelse, utført på oppdrag fra Sametinget og støttet av regjeringen. Undersøkelsen viser at vi har lykkes i å snu den negative utviklingen for sør- og lulesamisk. I dag er det flere unge mennesker som bruker disse språkene enn i foreldregenerasjonen. Det er gode nyheter og viser at tiltakene har en effekt.

Et viktig virkemiddel for å nå målet om levende samiske språk er samelovens språkregler. I forvaltningsområdet for samiske språk, som til nå består av ni kommuner, er samisk og norsk likestilte. Det betyr blant annet at alle har rett til å bruke samisk i sin kontakt med offentlige myndigheter. Loven har også regler som gjelder for hele landet, blant annet om opplæring i samisk og oversettelse av regler og kunngjøringer.

Språkreglene har vært og er viktige for å fremme bruken av samisk, utvikle terminologi og øke statusen til de samiske språkene. Det er samtidig ingen tvil om at vi fortsatt har store utfordringer for å følge opp de rettighetene loven gir. Kommunene makter i varierende grad å møte sine innbyggere på samisk. Det trengs språkkyndige folk i mange posisjoner, og fortsatt er det slik at behovet er langt større enn etterspørselen. Både Sametinget og regjeringen legger derfor stor vekt på å stimulere ungdom til å ta utdanning i samiske språk.

Samisk i byen
Det generelle flyttemønsteret i Norge går fra bygdene og inn til større tettsteder og byer. De samiske bygdene er ikke noe unntak i så måte, men konsekvensene kan bli andre og mer alvorlige. Utflyttingen fra samiske områder kan få fatale følger for mangfoldet i språk og kultur. Når samer flytter fra en hjembygd hvor dagliglivet skjer på samisk til en by hvor de utgjør et lite mindretall, er det reell fare for at språket går tapt på veien. Hvis mange flytter, blir også skoler lagt ned, og i verste fall dør bygda ut.

Så hva gjør vi? Mange kommuner jobber godt og kreativt for å gjøre det attraktivt å bli boende. Det er likevel en realitet at stadig flere samer nå bor i større tettsteder og byer. For å sikre og styrke samisk kultur og språk må vi legge til rette for bruk av samiske språk der samene bor.

Vi er nå i gang med en gjennomgang av samelovens språkregler, og en sentral utfordring er situasjonen utenfor forvaltningsområdet for samiske språk . Språkreglene ble i sin tid laget for små kommuner hvor en stor andel av befolkningen snakker samisk. Kartet ser annerledes ut nå, og det er på tide å vurdere om vi trenger regler som er tilpasset større tettsteder og byer. Også i en eventuell urban variant av forvaltningsområdet må språket være synlig, og reglene må ta utgangspunkt i den enkelte språkbrukers behov. Samtidig må vi se på hva som er realistisk å få til i byer der den samiske befolkningen er i mindretall. Vi kan ikke forvente at alle offentlige organer kan møte den samiske befolkningen muntlig på samisk, men kanskje kommunene kan få skriftlige svar oversatt. Det er også viktig å skape møteplasser der samisk er fellesspråket. Barnehager og skoler er eksempler på slike møteplasser, men det er ikke sikkert vi kan få til et samiskspråklig tilbud på alle skoler og barnehager i større tettsteder og byer. Én mulig løsning kan da være å samle tilbudet på samisk til noen få barnehager og skoler i kommunen.

Ungdommen gir håp
Språk og kultur hører nøye sammen. Hvis vi lar de samiske språkene dø ut, taper vi en viktig del av det kulturelle mangfoldet i landet vårt. Den ferske språkundersøkelsen gir håp om at ungdommen fører språkene videre. Regjeringen skal gjøre sitt for å gi gode rammevilkår for fortsatt sterk innsats for de samiske språkene og språkbrukerne. Jeg vet at mange legger ned et stort og viktig arbeid for å holde språkene levende, og det ønsker regjeringen å bidra til.