Vår neste store reform

Er det fornuftig å bruke en milliard kroner i året på å sende ut papirpost eller riktig å kreve personligfremmøte på offentlige kontorer i 2012? Nei, tid og penger kan brukes på en bedre måte., skriver statsråd Rigmor Aasrud.i Computerworld nr. 16, fredag 4. mai.

Onsdag 11.april lanserte Statsministeren og jeg regjeringens digitaliseringsprogram: På nett med innbyggerne. Digitaliseringsprogrammet er den neste store reformen i offentlig sektor. 
Der fastsetter vi et viktig prinsipp: Digital kommunikasjon skal være hovedregelen mellom folk og forvaltning og internt i det offentlige. Vi skal bort fra papirpost og obligatorisk oppmøte. 

Digitalisering av offentlige tjenester og digital kommunikasjon med brukerne gir store muligheter for å effektivisere forvaltningen og bidra til bedre tjenester. 

Et av de mest karakteristiske trekkene ved digitaliseringen knytter seg til behovet for å legge til rette for informasjonsutveksling på tvers mellom it-systemer, virksomheter og sektorer. Terje Storvik (CW 20.4.2012) påpeker at dagens forvaltning ikke egner seg for den krevende samordningen som følger av utviklingen. Jeg er dels enig i problembeskrivelsen, men uenig i konklusjonen. Digitaliseringsprogrammet må oppfattes som starten på de nødvendige endringene som må til, i måten forvaltningen er organisert og styrt på. 

Regjeringens digitaliseringsprogram vil ha stor innvirkning på forvaltningsutviklingen. Jeg tror vi på flere plan står ved et veiskille. Dette gjelder både for samhandlingen med brukerne, ved behovet for en felles it-infrastruktur og i de organisatoriske og styringsmessige konsekvensene som følger av denne utviklingen. 

Hvis vi skal realisere ambisjonene, har vi behov for en "grunnmur" av fellestiltak. Regjeringen vil fortsette satsingen på felles it-løsninger som hele forvaltningen skal bygge sine digitaliseringstiltak på. Om vi utvikler og tilbyr fellesløsninger, unngår vi at ulike deler av forvaltningen lager hver sine løsninger for å dekke omtrent det samme behovet. 

Viktige felleskomponenter i dag er infrastruktur for elektronisk ID (ID-porten), offentlige registre og Altinn. Nye vil etter hvert komme til, for eksempel en digital postkasseløsning og et felles register der innbyggere kan registrere e-post og mobilnummer. 

Fellesløsningene skal organiseres, styres, driftes og forvaltes i fellesskap mellom offentlige virksomheter. Etatene må finne nye måter å samhandle på for å sikre dette - på tvers i forvaltningen og mellom forvaltningsnivåene. 

Digitalisering i det offentlige har til nå i stor grad vært drevet frem av den enkelte etat, og sjelden vært tilpasset andre etaters behov. Utviklingen blir på denne måten mer kostbar enn nødvendig og fremdriften langsommere enn den kunne vært. I tillegg har vi ikke utviklet tilstrekkelige strukturer for å sikre god organisering av ansvaret for informasjonsutveksling på tvers av virksomheter og sektorer. 
Jeg kan forsikre Storvik om at regjeringen er oppmerksom på hvilke organisatoriske og styringsmessige utfordringer vi står overfor. Dette er en grunnleggende erkjennelse i digitaliseringsprogrammet og en sentral begrunnelse for hvorfor et slikt program er nødvendig. 

Men jeg deler altså ikke Storviks syn om at dagens forvaltningsmodell er utdatert. Det er innenfor dagens rammer vi skal finne løsninger for fremtiden: Vi har behov for å utvikle nye samhandlingsmønstre mellom aktører og nivåer. Vi trenger også å få på plass prosedyrer og rutiner for større grad av felles finansiering, prioritering og gjennomføring av store it-satsinger i forvaltningen. Det å utvikle den nødvendige organisasjonen for gjennomføringen er en del av digitaliseringsprogrammets innhold. 

Regjeringen er i gang med digitaliseringsreformen. Enkelte (blant annet Per Morten Hoff i CW 27.4.2012 ) etterlyser tidsplaner og tidsfrister. Regjeringen har lagt til grunn at dette er et omfattende arbeid som vil innebære store og dyptgripende endringer i samfunnet og i forvaltningen. Digitaliseringsprogrammet gir retningen for de kommende årene. Vi må ha god forståelse for vårt samfunns endrings- og utviklingsbehov og sikre at digitaliseringen får anvendelse som et av de viktigste redskapene for fornying. 

Jeg ønsker ikke å legge en for prosjektorientert målestokk til grunn for dette arbeidet.