Åpningsinnlegg Topplederkonferansen 2013

Talemanus, med forbehold om endringer under framføring.

Kjære alle sammen!

Det er en stor glede for meg å åpne denne samlinga for toppledere i staten. Velkommen til den første av i alt tre samlinger i år. Det markerer med andre ord et taktskifte. Vi ønsker tettere dialog med dere.

Temaet i dag er ”En mer handlekraftig forvaltning”. Det arbeidet tar vi fatt på sammen. Vi starta allerede på samlinga i fjor høst. Da vi møttes på SAS-hotellet 15. oktober i fjor, ga dere oss mange gode innspill. Temaer og opplegget i dag bygger på innspillene fra dere. De to neste toppledersamlingene vil også gjøre det. Vi vil at disse samlingene skal være praksisnære og relevante. Hver konferanse vil belyse en overordnet forvaltningspolitisk problemstilling.

I dag er overskriften som nevnt: ”En mer handlekraftig forvaltning”.
På neste samling i juni er teamet: ”Vertikal styring for gjennomføringskraft”. Vi vil ta opp tema som påvirker gjennomføringsevnen innenfor hver sektor. Relevant er blant annet forholdet mellom politikk og fag, ledelse, handlingsrommet for topplederen, mål og resultatstyring. Det er temaer som jeg vet engasjerer dere.
På den tredje samlinga til høsten vil vi sette søkelyset på ”Horisontal styring”.

Temaene vil bli belyst både av ledere med verdifulle erfaringer. Men også bidragsytere fra ulike akademiske miljø. Som dere ser, har dere i dag blitt plassert rundt på bordene. Ingen ”free seating” her altså. Ingen sitter sammen med ”sine egne”. Vi ønsker erfaringsutveksling og diskusjon på tvers i forvaltningen. Vi både tror og håper at alle vil ha utbytte av det.

Så her er en klar oppfordring til dere: Det er viktig at alle deltar i gruppediskusjonene. Da skal dere drøfte forslagene. Deres vurderinger er viktige.  Jeg håper å se dere alle på de tre samlingene!

Vårt mål er at din aktive deltakelse her skal gi deg

• Faglig påfyll og nye nettverk.
• Støtte og inspirasjon i ditt arbeid lokalt.
• Større innflytelse på arbeidet som gjøres sentralt.

Dere har en sentral rolle i å lede arbeidet med å skape en mer handlekraftig statlig forvaltning. Dere sitter inne med betydelig kunnskap og erfaring. Kompetanse som vil være uunnværlig/av stor verdi - når vi sammen skal utvikle forvaltningspolitikken, styringssystemene og ledelsespolitikken.

Alle har vi et ansvar for å dele kunnskap og kompetanse.

Bruk dagen til å snakke sammen og med foredragsholderne. Innled den gode samtalen rundt ditt bord. Vi trenger god dialog for å strekke oss mot felles mål. Det skjer mye godt arbeid som vi kan inspireres av. Vi trenger alle  gode ideer og innspill. Og vi trenger bedre samhandling for å møte felles utfordringer.

La meg ta et lite tilbakeblikk.

Jeg vil minne dere om noe statsministeren sa til Stortinget i august i fjor i om regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport:

”Den viktigste jobben handler om ledelse. Styrking av holdninger. Endring av kulturer knyttet til beredskap. Ansvaret for at dette skjer ligger hos ledere på alle nivåer.”

Vi må sammen vise at norsk forvaltning evner å ta utfordringene. Kjære toppledere, la dette slå an tonen for dagens samling.

For vel en måned siden la JD fram en Stortingsmelding om ”Terrorberedskap”. Grete Faremo og Tor Saglie vil snart snakke med oss om meldinga. Det er ikke mer enn vel to uker siden bombene i Boston. En terrorhandling som vekker vonde minner. Minner som vi gjerne skulle vært foruten. Regjeringen tar spørsmål om sikkerhet og beredskap på største alvor.
Og det er det god grunn til å gjøre. Både nasjonalt og internasjonalt.

Jeg vil bruke resten av min tid til å snakke om tre ting:

• Sikkerhet og beredskap må være en del av den daglige driften
• En god norsk forvaltning skal bli enda bedre
• Det statlige lederskap skal videreutvikles

Og jeg starter med sikkerhet og beredskap. Men jeg gjør det kort siden Grete og Tor skal snakke mer om dette. Det er en hovedoppgave for Regjeringen å styrke måten ledere arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap på. Forvaltningen er mangfoldig. Behovene er ulike. Utfordringene er heller ikke de samme overalt.
Det vil prege arbeidet med sikkerhet og beredskap. På samme måte som det vil forme utvikling av ledelse, holdninger og kultur.

Lokale tilpasninger er nødvendige. Oppgavene løses ofte best av den som er nærmest. Dere har et selvstendig ansvar for å sette mål og definere tiltak.

Prosessene skal ha et felles mål:
Samfunnssikkerhet og beredskap skal være en del av den daglige driften.

For å få det til kreves

• Klar plassering av ansvar,
• God forankring i toppledelsen og
• Systematisk arbeid over tid.

Og det krever ikke minst: Engasjement og deltakelse på alle nivå. Rom ble ikke bygget på en dag. På samme måte må vi erkjenne at det vil ta tid å endre holdninger og kultur. Målet er likevel klart.

Samfunnet skal bli bedre rustet til å forebygge og håndtere terror.

Vi kan få oppleve tilbakeslag. Vi kan bli utsatt for nye angrep. Men la det ikke være tvil:
Vi skal gjøre det som er nødvendig for å nå målet.

Vi skal bli bedre rustet til å forebygge og håndtere terror. 

Mitt andre budskap er at en god norsk forvaltning skal bli enda bedre. 22. juli-kommisjonens rapport var grundig og konkret. Alvorlig og ubehagelig. Den fortalte oss historien usminket og ærlig.
Slik vi ba om.

Den påfølgende debatten reiser spørsmål om problemene er de samme også på andre områder. Det gir oss en mulighet til å se på forvaltningspolitiske tema i et bredere perspektiv. Statsforvaltning handler om hvordan vi styrer landet. Om vi gjennomfører det som er bestemt. Om vi gjør det vi skal gjøre.

Forvaltningspolitikk i stort - er hvordan vi organiserer, leder og styrer forvaltningen for å nå målene vi har satt oss. På en effektiv måte. Dette temaet har fått et oppsving i media det siste året.

Vi har sett en bred – og jeg vil også si god – debatt i mediene.
Jeg ønsker debatten velkommen.
Og jeg ønsker å fortsette debatten om hvordan vi organiserer, leder og styrer forvaltningen med dere. Debatt kan hjelpe oss i riktig retning. Men vi skal ikke glemme utgangspunktet. Den norske statsforvaltningen er grunnleggende god. Svakhetene som kommisjonen peker på kan likevel påvirke tilliten til det offentlige. 

Vi må være selvkritiske. Og hele tiden må vi vurdere hva vi kan gjøre bedre og hvordan. Jeg er ansvarlig forvaltningspolitikken. Mitt utgangspunkt er klart. Jeg ønsker å gjøre norsk forvaltning enda bedre. Forskjellige tiltak er oppe til vurdering. I juni vil jeg komme tilbake til dere med flere forslag. Men jeg ønsker å treffe best mulig. Derfor vil jeg gjerne ha deres synspunkter.
Vi ber dere drøfte noen aktuelle tiltak mot slutten av dagen.

Det første området der vi må gjøre mer handler om teknologibruk.
Vi har nok av rapporter som dokumenterer at det offentlige ikke er gode nok til å utnytte teknologien.
I Digitaliseringsprogrammet – som vi lanserte for ett år siden – har vi satt oss høye ambisjoner. Vi snakker om en fulldigital norsk forvaltning. Men vi strever fortsatt med å holde et tilstrekkelig høyt tempo. Teknologien er der. Men vi utnytter den ikke som vi kunne. Vi vurderer derfor felles kompetansetiltak. I første omgang i departementsfellesskapet.

Mange etatsledere har meldt til oss at departementene ikke har tilstrekkelig kompetanse til å møte de underliggende etatene ønsker om strategisk bruk av IKT. Kommunene har hatt et vellykket opplegg i strategisk IKT for rådmenn og ordførere. Vi vurderer å gjøre det samme. Hvis vi gjennomfører tiltakene på tvers av departementene, vil vi også oppnå en annen effekt. En effekt som møter innspillene vi fikk fra dere i høst:

”Bedre kjennskap til hverandres oppgaver og utfordringer.”
Men også bedre kjennskap til hverandre mer personlig. Dette vil jeg gjerne ha deres synspunkter på.

Det andre dreier det seg om tiltak på mer strukturell karakter. Et område som har vært diskutert i etterkant av kommisjonens rapport, er: Hvor samordnet er staten vår? Jeg mener prinsippet om ministerstyre bør ligge fast. Hver statsråd skal være ansvarlig for sitt område overfor Stortinget.

Det er en modell som i all hovedsak er en styrke for staten. Den skaper klart ansvar og gjennomføringsevne. Men modellen løser ikke alt. Det er krevende å få til godt samarbeid og løse problemer som faller mellom sektorområder. Et spørsmål framover vil være hvilke tiltak som hjelper oss i disse tilfellene? Hvordan kan vi løse oppgavene like godt når problemene ikke ligger innenfor sektorgrensene – men mellom dem?

Jeg trenger deres faglige vurderinger:
Er det på høy tid å gjøre noe for å styrke samordningen?
Og i så fall – hva er de riktige tiltakene? Eller er dette bare marginale problemer? Bør vi stedet se etter andre forhold som heller bør prioriteres?
Jeg spør dere.

Og med så mange kloke hoder samlet på et sted, er jeg overbevist om det vil komme mange gode svar.

Dette bringer meg over til mitt tredje tema:
Vi skal videreutvikle det statlige lederskapet.

Jeg siterte innledningsvis statsministeren fra Stortinget i fjor høst, la meg gjenta de 26 ordene:
”Den viktigste jobben handler om ledelse. Styrking av holdninger. Endring av kulturer knyttet til beredskap. Ansvaret for at dette skjer ligger hos ledere på alle nivåer.”

Og det er mange ledere i staten. Statsråder, administrativ ledelse i departementene, i den enkelte etat og virksomhet. På hver avdeling og på hvert lokale kontor. Hvert enkelt departement har hovedansvaret for at det gjøres i egen sektor. Dere som er topplederne har ansvar for at det jobbes systematisk med utvikling av godt lederskap i virksomhetene.

Mitt departement vil, sammen med Difi og DFØ, være aktive støttespillere for dere. Vi må sammen identifisere tiltak som kan styrke gjennomføringsevnen. Den 15. oktober ga dere oss innspill også på det. Dere sa:
”Færre og tydeligere mål”.
”Prioriter tydeligere”
”Mindre politisk innblanding til daglig”.
”Mindre detaljstyring og rapportering”.
”Ettspørre resultater”.

Vi vil se mer på hvordan vi kan bidra til at styringssystemene ikke tar oppmerksomheten bort fra jobben som skal gjøres. Vi må finne den gode balansen mellom tillit og kontroll. For å oppnå det jeg er mest opptatt av: nemlig resultatene.

Vi må satse på felles utvikling av ledere og medarbeidere på områder hvor utfordringene mer eller mindre er de samme. Disse toppledersamlingene er nettopp ett eksempel på tiltak som kan bidra til å utvikle en god lederkultur i staten.

Tiltak som kan bidra til bedre samhandling og medvirkning på tvers av etater. Tiltak som bidrar til at dere blir bedre rustet til å løse utfordringene. Da vi møttes i oktober, utfordret dere oss på spørsmål som:

• Hvordan ta styringsretten tilbake?
• Hvordan utvide statlige lederes handlingsrom?
• Flere mente FAD burde revidere Lederplattformen.

I meldinga om terrorberedskap har vi sagt at vi skal videreutvikle ledelsesplattformen sånn at den tar bedre høyde for spørsmålene dere reiste og de utfordringene som påpekes av 22. juli-kommisjonen.

I dette arbeidet vil vi lytte til dere – deres vurderinger og deres erfaringer. På konferansen i juni kommer løfter vi ledernes handlingsrom som tema. I Stortingsmeldingen om Terrorberedskap, sier vi også at FAD skal gå gjennom Lederlønnssystemet og bruk av lederkontrakter. Forventingene til dere som toppledere i staten er store. Som toppledere må dere derfor ha et nødvendig handlingsrom. Og som toppledere må dere ta i bruk det handlingsrommet dere har. Mål og resultatkrav skal framgå tydelig av lederkontrakten. Det skal gjennomføres reelle vurderinger av resultatene.

Mangelfull resultatoppnåelse og gjennomføringsevne skal følges opp. Jeg oppfatter at dette er i tråd med de tilbakemeldingene vi fikk under møtet i oktober. Da ble det sagt at vi må ”måle på gjennomføring”. Og det ble spurt: ”Hvordan belønne ledere for god evne til samhandling?”
Samtidig stiller dere rimelig krav om tydeligere prioriteringer og klargjøring av mål. Den revisjonen som vi er i gang med, vil legge til rette til dette.

Jeg håper disse ordene bidrar til å sette tonen for dagen. Jeg håper alle ønsker å bidra til at samlinga gir energi til videre arbeid. Det er hva vi sammen gjør som teller. Og som gir resultater.